Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
266 treff

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

salt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt salt; beslektet med latin sal

Betydning og bruk

  1. hvitt stoff med skarp smak som i renset form brukes i husholdningen;
    Eksempel
    • utvinne salt av sjøvann;
    • tilsette salt i suppa;
    • drysse salt på blomkålen
  2. kjemisk forbindelse bygd opp av ioner
    Eksempel
    • basiske salter;
    • sure salter

Faste uttrykk

  • ikke ha/tjene til salt i maten
    være svært fattig;
    tjene svært dårlig
    • fiskerne har ikke til salt i maten;
    • arbeiderne tjente ikke til salt i maten
  • jordens salt
    (etter Matt 5,13) noen som holder noe friskt og ubedervet
  • strø salt i såret
    gjøre vondt verre
  • ta med en klype salt
    ikke ta bokstavelig
  • veie salt
    lek der to står rygg mot rygg og vekselvis vipper hverandre i været
Artikkelside

salt 2

adjektiv

Betydning og bruk

som inneholder salt (1, 1)
Eksempel
  • sjøvann er salt;
  • suppa er altfor salt;
  • gråte salte tårer
Artikkelside

sale, sadle

verb

Opphav

norrønt sǫðla

Betydning og bruk

legge sal på (hest eller annet ridedyr)
Eksempel
  • sale en hest

Faste uttrykk

  • sale av
    ta av sal
    • sale av hestene
  • sale om
    • legge salen på igjen og på en ny måte
    • gjøre noe annerledes;
      skifte taktikk
      • de saler om for å tilpasse seg innvendinger
  • sale på
    legge sal på
    • hun saler på hesten
Artikkelside

salte

verb

Opphav

norrønt salta

Betydning og bruk

tilsette salt;
strø salt på
Eksempel
  • salte grøten;
  • han salter veien når det blir for glatt

Faste uttrykk

  • salte ned
    • legge i saltlake
      • salte ned fisk
    • sette til side verdier;
      investere, spare
      • nordmenn salter ned mye i fast eiendom
Artikkelside

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Betydning og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til forskjell fra søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Eksempel
    • sure plommer;
    • rognebær er sure;
    • sure oppstøt;
    • sur røyk;
    • melka var blitt sur
  2. i kjemi: som har egenskaper som en syre;
    som har en pH-verdi under 7;
    motsatt basisk
    Eksempel
    • en sur løsning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Eksempel
    • sur jord
  4. kald og ruskete;
    Eksempel
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskelig
    Eksempel
    • gjøre livet surt for noen
    • brukt som adverb:
      • surt tjente penger
  6. misfornøyd, mutt, gretten
    Eksempel
    • en sur gammel grinebiter;
    • ingen sure miner
    • brukt som adverb:
      • se surt på noen
Artikkelside

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

  1. spre tynt utover;
    Eksempel
    • strø sukker på grøten;
    • i gamle dager ble det strødd einer på gulvet;
    • hyttene lå strødd oppover lia
  2. late vannet;
    pisse
  3. spre sand, salt eller lignende på glatte veier og gater
    Eksempel
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    være rundhåndet med
    • de strør om seg med penger
Artikkelside

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tungen;
    la tungen gli over;
    Eksempel
    • kua slikker salt;
    • katten slikker seg;
    • maten var så god at de slikket av tallerkenen;
    • de slikket i seg isen
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noe
  • slikke sine sår
    prøve å komme til krefter igjen;
    prøve å komme seg igjen etter et nederlag
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola
Artikkelside

strøbil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bil som strør sand eller salt på glatte veier og gater
Artikkelside

utkoking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å koke ut
Eksempel
  • utkoking av salt
Artikkelside

umami

substantiv hankjønn

Opphav

fra japansk ‘god smak’

Betydning og bruk

smak av protein som blir regnet som den femte av de grunnleggende smakene (ved siden av surt, søtt, salt og bittert)
Eksempel
  • dressingen smaker umami
Artikkelside

Nynorskordboka 139 oppslagsord

salt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt salt; samanheng med latin sal

Tyding og bruk

  1. kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet;
    Døme
    • vinne ut salt av sjøvatn;
    • setje til salt før steiking;
    • strø salt over agurken
  2. kjemisk sambinding bygd opp av ion
    Døme
    • basiske salt;
    • sure salt

Faste uttrykk

  • ikkje ha/tene til salt i maten
    vere svært fattig, tene svært dårleg
    • eg hadde ikkje til salt i maten;
    • dei tener ikkje til salt i maten
  • saltet på jorda
    (etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre
  • ta med ei klype salt
    ikkje rekne for bokstavleg sanning
  • vege salt
    leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre
Artikkelside

salt 2

adjektiv

Opphav

norrønt saltr

Tyding og bruk

som inneheld eller er tilsett salt (1, 1)
Døme
  • sjøvatn er salt;
  • suppa er altfor salt;
  • gråte salte tårer
Artikkelside

salte

salta

verb

Opphav

norrønt salta

Tyding og bruk

ha salt i;
strø salt på
Døme
  • salte grauten;
  • dei saltar gatene om vinteren

Faste uttrykk

  • salte ned
    • leggje i saltlake
      • salte ned fisk
    • sette til side verdiar;
      investere, spare
      • ho saltar ned pengar i eigedom
Artikkelside

xantogenat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av -gen (2 og -at (2)

Tyding og bruk

Artikkelside

klype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av klype (2

Tyding og bruk

  2. lita tong
  3. hand, fingrar;
    rom mellom tommelen og peikefingeren
    Døme
    • halde noko i klypa;
    • vere sterk i klypene
  4. mengd ein held mellom fingrane
    Døme
    • ei klype salt

Faste uttrykk

  • vere hard i klypa
    vere streng
Artikkelside

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Tyding og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til skilnad frå søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • mjølka er vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre (1, 1);
    som har ein pH-verdi under 7;
    motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskeleg
    Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for nokon
    • brukt som adverb:
      • surt tente pengar
  6. misnøgd, mutt, gretten
    Døme
    • vere sint og sur;
    • få sur kritikk
    • brukt som adverb:
      • sjå surt på nokon
Artikkelside

strø 3, strøye

strøya

verb

Opphav

samanheng med strå (2

Tyding og bruk

  1. spreie tynt utover;
    Døme
    • strø sukker på grauten;
    • golvet var strødd med einer;
    • lasta låg strødd utover etter velten
  2. late vatnet;
    pisse
  3. spreie sand, salt eller liknande på glatte vegar og gater
    Døme
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    vere rundhanda med
    • dei strødde om seg med pengar
Artikkelside

slikke

slikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. røre med tunga;
    la tunga gli over;
    Døme
    • kua slikkar salt;
    • katten slikkar seg;
    • maten var så god at dei slikka av tallerkenen;
    • dei slikka i seg isen
  2. røre seg som tunger
    Døme
    • elden slikka oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noko
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola
  • slikke såra sine
    prøve å kome til krefter att;
    prøve å kome seg att etter eit nederlag
Artikkelside

strøbil, strøyebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bil som strør sand eller salt på glatte vegar og gater
Artikkelside

umami

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk ‘god smak’

Tyding og bruk

smak av protein som blir rekna som den femte av dei grunnleggjande smakane (ved sida av surt, søtt, salt og bittert)
Døme
  • maten smaker umami
Artikkelside