Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
250 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

salt 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt salt; beslektet med latin sal

Betydning og bruk

  1. hvitt stoff med skarp smak som i renset form brukes i husholdningen;
    Eksempel
    • utvinne salt av sjøvann;
    • tilsette salt i suppa;
    • drysse salt på blomkålen
  2. kjemisk forbindelse bygd opp av ioner
    Eksempel
    • basiske salter;
    • sure salter

Faste uttrykk

  • ikke ha/tjene til salt i maten
    være svært fattig;
    tjene svært dårlig
    • fiskerne har ikke til salt i maten;
    • arbeiderne tjente ikke til salt i maten
  • jordens salt
    (etter Matt 5,13) noen som holder noe friskt og ubedervet
  • strø salt i såret
    gjøre vondt verre
  • ta med en klype salt
    ikke ta bokstavelig
  • veie salt
    lek der to står rygg mot rygg og vekselvis vipper hverandre i været
Artikkelside

salt 2

adjektiv

Betydning og bruk

som inneholder salt (1, 1)
Eksempel
  • sjøvann er salt;
  • suppa er altfor salt;
  • gråte salte tårer
Artikkelside

sale, sadle

verb

Opphav

norrønt sǫðla

Betydning og bruk

legge sal på (hest eller annet ridedyr)
Eksempel
  • sale en hest

Faste uttrykk

  • sale av
    ta av sal
    • sale av hestene
  • sale om
    • legge salen på igjen og på en ny måte
    • gjøre noe annerledes;
      skifte taktikk
      • de saler om for å tilpasse seg innvendinger
  • sale på
    legge sal på
    • hun saler på hesten
Artikkelside

salte

verb

Opphav

norrønt salta

Betydning og bruk

tilsette salt;
strø salt på
Eksempel
  • salte grøten;
  • han salter veien når det blir for glatt

Faste uttrykk

  • salte ned
    • legge i saltlake
      • salte ned fisk
    • sette til side verdier;
      investere, spare
      • nordmenn salter ned mye i fast eiendom
Artikkelside

jordens salt

Betydning og bruk

(etter Matt 5,13) noen som holder noe friskt og ubedervet;
Sjå: salt
Artikkelside

ikke ha/tjene til salt i maten

Betydning og bruk

være svært fattig;
tjene svært dårlig;
Sjå: salt
Eksempel
  • fiskerne har ikke til salt i maten;
  • arbeiderne tjente ikke til salt i maten
Artikkelside

strø salt i såret

Betydning og bruk

gjøre vondt verre;
Sjå: salt, sår
Artikkelside

ta med en klype salt

Betydning og bruk

ikke ta bokstavelig;
Se: salt
Artikkelside

veie salt

Betydning og bruk

lek der to står rygg mot rygg og vekselvis vipper hverandre i været;
Se: salt
Artikkelside

antipasto

substantiv hankjønn

Uttale

antipasˊto

Opphav

fra italiensk ‘før maten’; av latin ante- ‘før’ og pastus ‘mat’

Betydning og bruk

(salt) smårett servert før en hovedrett;
Eksempel
  • det var ansjos i antipastoen
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

salt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt salt; samanheng med latin sal

Tyding og bruk

  1. kvitt stoff som har skarp smak og i reinsa form blir brukt i hushaldet;
    Døme
    • vinne ut salt av sjøvatn;
    • setje til salt før steiking;
    • strø salt over agurken
  2. kjemisk sambinding bygd opp av ion
    Døme
    • basiske salt;
    • sure salt

Faste uttrykk

  • ikkje ha/tene til salt i maten
    vere svært fattig, tene svært dårleg
    • eg hadde ikkje til salt i maten;
    • dei tener ikkje til salt i maten
  • saltet på jorda
    (etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre
  • ta med ei klype salt
    ikkje rekne for bokstavleg sanning
  • vege salt
    leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre
Artikkelside

salt 2

adjektiv

Opphav

norrønt saltr

Tyding og bruk

som inneheld eller er tilsett salt (1, 1)
Døme
  • sjøvatn er salt;
  • suppa er altfor salt;
  • gråte salte tårer
Artikkelside

salte

salta

verb

Opphav

norrønt salta

Tyding og bruk

ha salt i;
strø salt på
Døme
  • salte grauten;
  • dei saltar gatene om vinteren

Faste uttrykk

  • salte ned
    • leggje i saltlake
      • salte ned fisk
    • sette til side verdiar;
      investere, spare
      • ho saltar ned pengar i eigedom
Artikkelside

dauv, døv

adjektiv

Opphav

norrønt daufr; samanheng med doven

Tyding og bruk

  1. som manglar høyrselssansen
    Døme
    • vere dauv på eine øyret
    • brukt som substantiv:
      • ei foreining for dauve og høyrselshemma
  2. i overført tyding: som ikkje tek omsyn til oppmodingar
    Døme
    • vere dauv for alle bøner;
    • leiinga er dauv for kritikk
  3. doven (2), lite salt;
    Døme
    • dauv smak
  4. tung (i kroppen);
    i ulag
  5. om lyd: hol, dump (3

Faste uttrykk

  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho snakka for dauve øyre
  • vende det dauve øyret til
    ikkje vilje høyre etter
    • typisk leiaren å vende det dauve øyret til;
    • vi kan ikkje snu det dauve øyret til meir
Artikkelside

saltet på jorda

Tyding og bruk

(etter Matt 5,13) nokon som held noko friskt og uskjemt;
Sjå: salt
Artikkelside

strø salt i såret

Tyding og bruk

gjere vondt verre;
Sjå: salt, sår
Artikkelside

løyse opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • løyse opp salt i vatn
  2. få til å dele seg opp i mindre einingar
    Døme
    • politiet løyste opp demonstrasjonen
  3. få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
    gjere meir fleksibel
    Døme
    • løyse opp stive kroppar;
    • ho er flink til å løyse opp stemninga
Artikkelside

ta med ei klype salt

Tyding og bruk

ikkje rekne for bokstavleg sanning;
Sjå: salt
Artikkelside

ikkje ha/tene til salt i maten

Tyding og bruk

vere svært fattig, tene svært dårleg;
Sjå: salt
Døme
  • eg hadde ikkje til salt i maten;
  • dei tener ikkje til salt i maten
Artikkelside

vege salt

Tyding og bruk

leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre;
Sjå: salt
Artikkelside
Side 1 av 14