Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
104 treff
Bokmålsordboka
48
oppslagsord
sakte
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå av på farten
;
gå for sakte
;
saktne
Eksempel
sakte farten
;
den gamle klokka sakter seg
Artikkelside
sakte
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
langsom, rolig
Eksempel
gå med
sakte
fart
brukt som adverb:
kjøre sakte
;
kan du gå litt saktere?
dempet, stille
Eksempel
en
sakte
gråt
brukt som adverb:
tale sakte
Artikkelside
tusle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå sakte, smått og stille
;
tasse
,
subbe
(
2
II
, 1)
Eksempel
det
tuslet
ute i bislaget
;
det
tuslet
og taslet i krokene
;
morfar tuslet rundt i stua
;
tusle
av gårde
;
tusle
seg inn igjen
arbeide stille med noe
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
Eksempel
gå og
tusle
for seg selv
;
han tusler rundt ute i garasjen
Artikkelside
tutle
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
tusle
Betydning og bruk
ikke tenke klart
;
røre
(
3
III
, 6)
, rote
Eksempel
bestefar har begynt å tutle litt
gå sakte, smått og stille
;
tasse
,
subbe
(
2
II
, 1)
;
tusle
(1)
arbeide stille med noe
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
;
tusle
(2)
Eksempel
far tutler med noe greier nede i kjelleren
Artikkelside
tusling
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å gå sakte, smått og stille
;
tassing
,
subbing
Eksempel
de hørte noe tusling ute i gangen
Artikkelside
tuske
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gå sakte og lydløst
;
rusle
(
2
II
, 1)
,
tusle
(2)
Eksempel
det
tusket
oppe på loftet
brukt som adverb:
hun kom
tuskende
i mørket
hviske
Artikkelside
langsom
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
sen
(
3
III
, 1)
;
sakte
(
1
I
, 1)
Eksempel
langsomme
bevegelser
;
det har vært en langsom utvikling
;
framdriften er langsommere enn ventet
brukt som adverb
gå
langsomt
langvarig
;
kjedelig
(1)
,
stusslig
Eksempel
et langsomt arbeid
Artikkelside
vannsig
,
vassig
,
vass-sig
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sakte rennende vann
;
liten bekk eller fuktig parti med sigende vann
Artikkelside
vals
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
tysk
Walzer
, av
walzen
‘snu seg rundt’
Betydning og bruk
pardans i
¾
takt
Eksempel
vi danset sakte
vals
musikk til
vals
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
slinger i valsen
avvik fra det fastlagte
;
rot, uorden, vansker
læreren tolererer ingen slinger i valsen
Artikkelside
svive og gå
Betydning og bruk
gå smått og sakte
;
fortsette uforandret
;
rusle og gå
;
Se:
svive
Eksempel
takk, det
sviver
og går
Artikkelside
Nynorskordboka
56
oppslagsord
sakte
2
II
sakta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
slå av på farten
;
gå for sakte
;
saktne
Døme
sakte farten
;
uret saktar seg
Artikkelside
sakte
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
langsam, roleg
Døme
gå med sakte fart
brukt som
adverb
:
køyre sakte
;
trafikken går saktare enn normalt
dempa, still
Døme
ein sakte gråt
brukt som adverb:
tale sakte
Artikkelside
tusling
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gå sakte, smått og stille
;
tassing
,
subbing
Døme
det var noko tusling oppe på loftet
Artikkelside
tutle
2
II
tutla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tusse
(
3
III)
Tyding og bruk
ikkje tenkje klart
;
røre
(
2
II
, 6)
, rote
Døme
ho er gammal no, og tutlar mykje
gå sakte, smått og stilt
;
tasse
(
2
II)
,
subbe
(
2
II
, 1)
;
tusle
(1)
Døme
tutle
av garde
;
morfar tutlar ned til butikken
;
det er på tide å tutle seg heim att
arbeide seint og smått
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
;
tusle
(2)
Døme
tutle rundt på kjøkenet
Artikkelside
tusle
tusla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tusse
(
3
III)
Tyding og bruk
gå sakte, smått og stilt
;
tasse
(
2
II)
,
subbe
(
2
II
, 1)
Døme
tusle
av garde
;
farfar tuslar over tunet
;
det tusla og tasla i krokane
;
tusle seg heim
arbeide smått
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
Døme
tusle på kjøkenet
Artikkelside
tuske
3
III
tuska
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tusle
og
tysje
Tyding og bruk
lyde veikt av noko eller nokon som rører seg
;
rasle, ruske
Døme
det tuskar i halmen
gå sakte og lydlaust
;
rusle
(
2
II
, 1)
,
tusle
(1)
Døme
det tuska ute på tunet
brukt som adverb:
han kom tuskande i mørkret
halde moro, leike seg, fjase
;
flikre
Døme
tuske med jentene
halde på med
;
ståke
(2)
,
sysle
(
2
II)
Døme
tuske med litt ymist
Artikkelside
svinne
svinna
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
bli borte
;
kverve
(
2
II
, 2)
Døme
det siste lysglimtet svann
;
alt håp er svunne
brukt som
adjektiv
:
dei fann spor frå ei svunnen tid
;
svunne kulturar
Faste uttrykk
svinne hen/bort
gradvis bli borte
;
bli mindre
;
minke
(1)
kornet tørkar og svinn hen
;
kreftene svann sakte bort
svinne inn
bli mindre
;
skrumpe inn
bestemora svann inn
svunnen tid
gamle dagar
;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid
;
memorarar frå svunne tider
Artikkelside
utvikle
utvikla
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
auswickeln
og
entwickeln
, som er etter
fransk
développer
og
latin
evolvere
Tyding og bruk
få fram
;
framstille
(4)
,
lage
(
3
III
, 1)
,
danne
(
1
I
, 1)
,
skape
(2)
Døme
energi utviklar varme
;
utvikle nye produkt
;
utvikle ny teknologi
;
utvikle ein ny idé
;
ho har utvikla ein revolusjonerande teori
endre gradvis og sakte
;
lage om, la vekse, mogne
Døme
utvikle kroppen med trening
;
utvikle evna til tenking
;
pattedyra har utvikla seg frå lågare former
;
barnet utviklar seg fort
;
han har utvikla seg som hoppar
;
krisa kan utvikle seg til krig
;
utvikle seg i galen retning
brukt som adjektiv:
opphaldet verkar utviklande på deltakarane
;
vere seint utvikla
;
ha mangelfullt utvikla sjelsevner
;
ein høgt utvikla teknikk
leggje fram
;
greie ut om
Døme
historia i filmen blir gradvis utvikla
;
i boka utviklar han argumentet sitt
bli råka av sjukdom eller annan kroppsleg tilstand
Døme
utvikle kreft i lungene
;
utvikle symptom på psykisk liding
;
utvikle ein allergi
Faste uttrykk
utvikle seg
endre seg eller oppstå gradvis
det utvikla seg sopp i kjellaren
;
pattedyra har utvikla seg frå lågare former
;
barnet utviklar seg fort
;
utvikle seg i galen retning
Artikkelside
sakte film
Tyding og bruk
Sjå:
film
film som er spela inn i sakte tempo
;
jamfør
slow motion
(1)
det at noko går føre seg i sakte tempo
;
jamfør
slow motion
(2)
Døme
alt rundt henne skjedde i sakte film
Artikkelside
slow motion
substantiv
hankjønn
Uttale
slåo måoˊsjen
Opphav
frå
engelsk
‘sakte rørsle’
Tyding og bruk
det at film- eller videoopptak blir spela av i sakte tempo
i
overført tyding
: det at ei rørsle eller ei rekkje hendingar går føre seg i sakte tempo
Døme
leve livet i slow motion
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100