Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 159 oppslagsord

sake 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som sake (

Betydning og bruk

i kortspill: kaste kort fra en annen farge når en mangler den som spilles

Artikkelside

sake 3

verb

Opphav

norrønt saka, av sak

Betydning og bruk

saksøke, anklage (, 2)

Artikkelside

sak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

tvistemål som er under rettslig behandling;
rettssak
Eksempel
- føre sak mot noen;
- saken er oppe til doms
noe som vedkommer noen;
mellomværende
Eksempel
- dette er en sak mellom oss to;
- en helt personlig sak
emne som blir diskutert
Eksempel
- sette seg inn i saken;
- holde seg til saken;
- ta saken opp;
- lese om saken på internett
nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
Eksempel
- det ble en sak i avisen
- - gladsak
  - nyhetssak
forhold som er eller har vært til behandling
Eksempel
- kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
- saken er avgjort
oppgave (1), gjøremål;
formål (1)
Eksempel
- støtte en god sak;
- tale dyras sak;
- det blir min sak;
- gjøre sine saker bra;
- bland deg ikke i mine saker
- - avholdssak
  - kvinnesak
  - målsak
forhold (1), omstendighet (1)
Eksempel
- slik står sakene nå
det egentlige, sanne forholdet
Eksempel
- saken er den at …;
- det er det som er saken
gjenstand, ting
Eksempel
- sett sakene dine her;
- ikke rot i mine saker;
- en lekker sak

Faste uttrykk

det var saker
det var noe utenom det vanlige
en sak for seg
et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
en smal sak
noe som er lett å ordne
en ærlig sak
noe en kan være bekjent av
det er en ærlig sak å skifte mening
for den saks skyld
hvis en skal nevne det også;
for den del
selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
gjøre felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke rett ut om noe
gå til sak
saksøke, anmelde (2)
hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
ingen sak
lett oppgave
det er ingen sak å lage en god saus
reise sak mot
anlegge rettssak mot;
saksøke
han vil reise sak mot arbeidsgiveren
se en sak fra begge/flere sider
vurdere et forhold grundig
sterke saker
1. alkohol eller andre rusmidler
2. noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
  seks mål på bortebane er sterke saker
søte saker
godterier, slikkerier
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett
være så sin sak
ikke være uten risiko;
ikke være enkelt

Artikkelside

sake 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom japansk, fra tungusisk rak; jamfør arak

Betydning og bruk

japansk risvin

Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

som har stor kraft;
kraftig (1)
Eksempel
- være sterk i armene;
- en sterk mann;
- bilen har sterk motor;
- du er sterkere enn meg;
- hun er sterkest i beina
som tåler mye, varer lenge;
solid, holdbar
Eksempel
- en sterk kjetting;
- sterke sko
mektig (1)
Eksempel
- en sterk stat;
- opposisjonen er sterk
fast (3)
Eksempel
- ha en sterk vilje;
- være sterk i troen;
- ha en sterk vilje
med stor innvirkning;
handlekraftig
Eksempel
- hun er regjeringens sterke kvinne
drastisk, krass
Eksempel
- bruke sterke midler;
- sterke ord
heftig (1), voldsom (2)
Eksempel
- være i sterk sinnsbevegelse;
- komme i sterk fart;
- stå i sterk kontrast til hverandre;
- filmen har en del sterke scener
kraftig, intens
Eksempel
- en sterk lyd;
- sterk varme
- brukt som adverb:
  det regnet sterkt;
  ha sterkt blå øyne;
  prisene er sterkt nedsatt;
  føle sterkt for noe
flink, god
Eksempel
- være sterk i regning;
- en sterk løper;
- gå et sterkt løp
med kraftig smak, lukt eller virkning
Eksempel
- sterk kaffe;
- sterkt brennevin
i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

sterk bøyning
om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
jamfør svak bøyning
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen;
kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
sterke saker
1. alkohol eller andre rusmidler
2. noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
  seks mål på bortebane er sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
til forskjell fra svake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb

Artikkelside

tøle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

oftest i flertall: utstyr, saker, småting;

pikkpakk

Eksempel

pakke sammen tølene sine;
lete i tølene sine

Artikkelside

motanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

anke (, 2) en kan levere etter at motparten har anket, særlig brukt i saker der ingen av partene har fått fullt medhold

Eksempel

de leverte motanke og krevde full frifinnelse;
motanken ble avvist

Artikkelside

aktuell

adjektiv

Uttale

aktuelˊl

Opphav

gjennom fransk, fra senlatin actualis ‘virksom’; beslektet med akt (

Betydning og bruk

nåværende, nærværende
Eksempel
- i den aktuelle situasjonen;
- den aktuelle datoen
som har interesse eller er på tale (akkurat nå);
av betydning i en viss sammenheng;
reell (1);
mulig (2)
Eksempel
- aktuelle saker;
- spørsmålet er høyst aktuelt;
- aktuelle reisemål;
- aktuelle kandidater;
- en aktuell bok;
- aktuell informasjon;
- hun er aktuell med ny bok;
- det aktuelle programmet ble sett av mange;
- jeg skal ringe hvis det blir aktuelt;
- det er ikke aktuelt å flytte
- brukt som substantiv:
  dagsnytt og aktuelt

Artikkelside

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;

vokte på;

stelle

Eksempel

passe barn;
naboen passer huset i ferien;
de glemte å passe tiden;
pass dine egne saker!
jeg passet hunden sist torsdag

Faste uttrykk

passe kjeften
være forsiktig med hva en sier
passe opp
vente på noen som trolig kommer forbi
han ble passet opp av to som stod og ventet
passe på
ha tilsyn med;
vokte på
pass på at du ikke mister noe
passe seg for
ta seg i vare for
en må passe seg for hva en sier;
jeg passet meg for å provosere;
pass deg for ulven!
sette bukken til å passe havresekken
sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av

Artikkelside

valgteknisk samarbeid

Betydning og bruk

Se: valgteknisk

samarbeid mellom politiske partier for å sikre posisjoner eller flertall for saker
om eldre forhold: listeforbund

Artikkelside

Nynorskordboka 141 oppslagsord

sak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫk

Tyding og bruk

tvistemål som er til rettsleg handsaming;
rettssak
Døme
- føre sak mot nokon;
- saka er oppe til doms
noko som vedkjem nokon;
hopehav
Døme
- dette er ei sak mellom oss to
emne som blir diskutert
Døme
- halde seg til saka;
- det kjem ikkje saka ved;
- setje seg inn i saka;
- lese om saka på internett
nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
Døme
- det vart ei sak i avisa
- - gladsak
  - nyheitssak
forhold som er eller har vore til behandling
Døme
- saka er avgjord;
- kommunestyret handsama femten saker;
- ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
gjeremål, oppgåve (1);
føremål (1)
Døme
- stø ei god sak;
- det blir mi sak;
- gjere sakene sine bra;
- bland deg ikkje opp i mine saker
- - fråhaldssak
  - målsak
omstende (1), tilhøve (1)
Døme
- slik står sakene no
det eigenlege, verkelege tilhøvet
Døme
- saka er den at …;
- det er det som er saka
gjenstand, ting
Døme
- saker og ting;
- set sakene dine her;
- ikkje rot i sakene mine

Faste uttrykk

det var saker
det var noko utanom det vanlege
ei sak for seg
eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
ei smal sak
noko som er lett å ordne
ei ærleg sak
noko ein kan stå for
det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
for den saks skuld
viss ein skal nemne det òg;
for den del
bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
gjere felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke beint ut om noko
gå til sak
saksøkje, melde (3, 1)
dei gjekk til sak mot kommunen
inga sak
lett oppgåve
det er inga sak å klive opp dette fjellet
reise sak mot
leggje rettssak mot;
saksøkje
han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
sjå ei sak frå begge/fleire sider
vurdere eit tilhøve grundig
sterke saker
1. alkohol eller andre rusmiddel
2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
  vald og brotsverk er ofte sterke saker
søte saker
godteri, slikkeri
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
vere så si sak
ikkje vere utan vågnad;
ikkje vere enkelt

Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

som har stor kraft;
kraftig (1)
Døme
- vere sterk i kroppen;
- ein sterk mann;
- bilen har sterk motor;
- høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
- den svarte hesten er sterkast
som toler mykje, varer lenge;
solid, varig
Døme
- ein sterk kjetting;
- sterke sko
mektig (1)
Døme
- ein sterk stat;
- opposisjonen er sterk
fast (3)
Døme
- vere sterk i trua;
- ha ein sterk vilje
med stor innverknad;
handlekraftig
Døme
- han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk, krass
Døme
- bruke sterke ord;
- bruke sterke middel
heftig (1), overhendig (1)
Døme
- vere i sterk sinnsrørsle;
- filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Døme
- sterk lyd;
- sterk varme;
- sterk storm
- brukt som adverb:
  føle sterkt for noko;
  det regna sterkt;
  ha sterkt blå auge;
  prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
- vere sterk i rekning;
- eit felt med mange sterke løparar;
- gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
- sterk kaffi;
- sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør linn bøying og svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
1. alkohol eller andre rusmiddel
2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
  vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
til skilnad frå linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

Artikkelside

trø 3, trå

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre ( og trå (

Tyding og bruk

setje foten på;
tre (3, 1), trakke (1)
Døme
- han trør inn på golvet;
- eg greier ikkje å trø på foten;
- trø ikkje i graset!
- stå og trø
flytte seg til fots;
gå (1, 1)
Døme
- trø rundt i byen;
- dei trødde over brua
trykkje ned med foten
Døme
- ho trør spaden ned i jorda;
- trø inn pedalen

Faste uttrykk

gå og trø
drive rundt utan formål;
ikkje ha noko nyttig å drive med
gå og trø heile dagen;
ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
trø dansen
danse (1)
trø feil
1. setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
  trø feil i trappa
2. gjere noko gale
  i slike saker er det lett å trø feil
trø til
setje inn alle krefter;
hjelpe til
trø til i hjelpearbeidet;
skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
trø varsamt
1. gå forsiktig
  trø varsamt i den bratte trappa
2. vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
  ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
trø vatnet
1. røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
2. halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
  dei er nøydde til å trø vatnet så lenge

Artikkelside

snop

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå lågtysk eller nederlandsk; jamfør snope

Tyding og bruk

søte saker;

godter, slikkeri, søtsak

Døme

øydeleggje tennene med snop

Artikkelside

tøle

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som tol (

Tyding og bruk

oftast i fleirtal: utstyr, saker, småting;

pikkpakk;

tøl

Døme

pakke saman tølene sine;
ta tølene sine og gå;
eg skal sjå etter i tølene mine

Artikkelside

motanke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

anke (, 2) ein kan levere etter at motparten har anka, særleg brukt i saker der ingen av partane har fått fullt medhald

Døme

dei leverte motanke på erstatningskrava dei ikkje fekk medhald i;
påtalemakta kravde motanke

Artikkelside

aktuell

adjektiv

Uttale

aktuelˊl

Opphav

gjennom fransk, frå seinlatin actualis ‘verksam’; samanheng med akt (

Tyding og bruk

noverande;
nærverande
Døme
- i den aktuelle situasjonen;
- den aktuelle datoen
som har interesse eller er på tale (nett no);
viktig i ein viss samanheng;
reell (1);
mogleg (2)
Døme
- eit aktuelt spørsmål;
- aktuelle saker;
- eit høgst aktuelt tema;
- aktuelle reisemål;
- aktuelle kandidatar;
- ei aktuell bok;
- ein aktuell film;
- aktuell informasjon;
- ho er aktuell med ny bok;
- det aktuelle radioprogrammet vart diskutert;
- det kan bli aktuelt med innstrammingar;
- det er ikkje aktuelt å flytte
- brukt som substantiv:
  dagsnytt og aktuelt

Artikkelside

valteknisk samarbeid

Tyding og bruk

Sjå: valteknisk

samarbeid mellom politiske parti for å sikre posisjonar eller fleirtal for saker
om eldre forhold: listesamband

Artikkelside

valteknisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld framgangsmåten ved eit val (, 2)

Faste uttrykk

valteknisk samarbeid
1. samarbeid mellom politiske parti for å sikre posisjonar eller fleirtal for saker
2. om eldre forhold: listesamband

Artikkelside

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
kløyve, skilje
Døme
- dele noko på tvers;
- kokken delte først potetene i små biter;
- elva deler landskapet i to
- brukt som adjektiv:
  det er delte meiningar om kva som er best;
  mange foreldre har delt omsorg
dividere
Døme
- gonge og dele;
- 12 delt på 3 er 4
skifte (2, 5), fordele;
levere (1)
Døme
- fiskarane delte fangsten mellom seg;
- arbeidet er delt på fleire byggjefirma
ha felles eigarskap over;
ha saman
Døme
- dele hybel;
- dele æra;
- eg deler ikkje meininga di
informere, fortelje, kunngjere;
gje andre innsikt i
Døme
- venninnene delte alt med kvarandre;
- dele innlegg på sosiale medium;
- dele meiningane sine;
- han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

dele inn
samle i ulike grupper eller inndelingar;
gruppere, avgrense (2)
boka er delt inn i femten kapittel
dele seg
splitte seg i fleire delar eller komponentar;
samle seg i to eller fleire grupperingar
retten delte seg i saka
dele syn
vere samd
eg deler syn med partiet i mange saker
dele ut
gje (1), overrekkje;
fordele
dele ut ein pris;
dei delte ut gratis vaflar på arrangementet

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 159 oppslagsord

sake 2II

Opphav

Betydning og bruk

sake 3III

Opphav

Betydning og bruk

sak

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

sake 1I

Opphav

Betydning og bruk

sterk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tøle

Betydning og bruk

Eksempel

motanke

Betydning og bruk

Eksempel

aktuell

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

passe 4IV

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

valgteknisk samarbeid

Betydning og bruk

Nynorskordboka 141 oppslagsord

sak

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

sterk

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

sake 2

sake 3

sake 1

passe 4

trø 3, trå

dele 2