Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 2311 oppslagsord

særlig

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Betydning og bruk

som er utenom det vanlige;

særskilt, spesiell

Eksempel

i særlige tilfeller;
bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i offentlig rett

brukt som adverb:
- skaden ble ikke særlig stor;
- været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
- mye storm på kysten, særlig ille var det i november

Artikkelside

knuterosen

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rosen

Betydning og bruk

hudsykdom som gir feber og ømme røde knuter, særlig på forsiden av leggene;

erythema nodosum

Artikkelside

snøreliv, snørliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig brukt før: liv (13) med snøring for å få en smalere midje;

jamfør korsett

Artikkelside

snøforskning, snøforsking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forskning på snøforhold, snøras og lignende, særlig i høyfjellet (med tanke på veibygging og andre anlegg)

Artikkelside

snok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snákr

Betydning og bruk

særlig om buorm: slange av familien Colubridae
person som urettmessig tar informasjon eller verdier fra andre;
snik
- - datasnok

Artikkelside

snittverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (

Betydning og bruk

dekor laget ved å skjære figurer, særlig i tre;

utskjæring (2)

Artikkelside

orlov

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt orlof ‘tillatelse’; fra lavtysk

Betydning og bruk

særlig om eldre forhold: fritak for tjeneste en viss tid;

permisjon, hjemlov

Eksempel

få orlov

Artikkelside

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

område (1) eller fri mark (særlig utenfor tettbygde strøk);
lende
Eksempel
- ulendt terreng;
- huset lå fint til i terrenget
- - jaktterreng
  - turterreng
i overført betydning: saksområde, fagområde
Eksempel
- det politiske terrenget

Faste uttrykk

ligge lavt i terrenget
ikke markere seg
hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
sondere terrenget
- undersøke et terreng (1) grundig
- skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
tape terreng
miste makt, popularitet eller lignende
tape terreng på verdensmarkedet
vinne terreng
ha framgang

Artikkelside

tarantell, tarantella

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk tarantola; etter navnet på byen Taranto

Betydning og bruk

stor og giftig edderkopp som særlig lever i Sør-Italia;
Lycosa tarantula
stor, hårete og giftig edderkopp som lever i tropiske eller subtropiske strøk;
Theraphosidae
Eksempel
- de hadde en tarantell som kjæledyr
rask italiensk dans i 6/8 takt til tamburin eller kastanjetter
musikkstykke til tarantell (3)

Artikkelside

tegnspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

visuelt språk (med betydningsbærende tegn og grammatiske regler) som uttrykkes ved hjelp av håndbevegelser, mimikk og kroppsholdning, særlig brukt i kommunikasjon mellom eller med døve
Eksempel
- norsk tegnspråk er Norges nasjonale tegnspråk;
- hun behersker både norsk og amerikansk tegnspråk
måte å kommunisere på ved hjelp av geberder (1 og mimikk
Eksempel
- han kan ikke noe særlig norsk, så det ble mye tegnspråk

Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær;
motsett liten (1);
jamfør større, størst
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk;
- ein stor familie;
- eit stort smil
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- gjere nokon ei stor teneste;
- ikkje ete stort
- brukt som adverb
  han gledde seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noko;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
- eit stort beløp;
- huset er 104 m² stort
vesentleg (1), viktig
Døme
- eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
- det store spørsmålet er …;
- dra opp dei store linjene;
- i store drag;
- ei stor glede
høg (1, 3)
Døme
- ha store tankar om nokon eller noko
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Døme
- bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
- ho har vorte ein stor forskar;
- ein stor idrettsutøvar
- brukt som substantiv
  det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
- du er ein stor tosk;
- han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
- ikkje vere stort van;
- halde ein stor middag
full, heil;
fullstendig
Døme
- den store kjærleiken;
- det store tomrommet
ikkje småleg (1)
Døme
- vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
Døme
- du store Gud!
- du store verda!
- du store min!

Faste uttrykk

gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen

Artikkelside

ikkje stort anna

Tyding og bruk

ikke særlig mer;

nesten berre;

Sjå: stor

Døme

ikkje sjå stort anna enn bilar på turen

Artikkelside

Resultater per side: