Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

rusten

adjektiv

Betydning og bruk

  1. angrepet av rust (2
    Eksempel
    • en rusten kniv
  2. Eksempel
    • en rusten stemme;
    • være rusten i målet

rust 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rust i stedsnavn

Betydning og bruk

liten skog;
(skogkledd) rygg

rust 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rød

Betydning og bruk

  1. rødbrunt belegg som danner seg på overflaten av jern når jernet reagerer med oksygen og vann, og som kan føre til skade på jernet
    Eksempel
    • banke rust;
    • behandle en bil mot rust
  2. plantesykdom som skyldes rustsopp
    Eksempel
    • det kom rust på kornet
  3. hes, skurrende lyd
    Eksempel
    • han svarte med grov rust i stemmen

tære

verb

Opphav

norrønt tæra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. løse opp;
    etse, smuldre
    Eksempel
    • fuktighet kan tære;
    • rusten tærer
  2. slite på;
    jamfør tærende (1)
    Eksempel
    • usikkerhet tærer;
    • en situasjon som tærer

Faste uttrykk

  • tære opp
    • gå i oppløsning
      • snøen tæres opp
    • ødelegge ved å smuldre eller etse opp
      • tære opp plasten
  • tære på
    • gå ut over;
      svekke, slite
      • sola tærer på snøen;
      • syren tærer på metallet;
      • tære på kreftene
    • bruke av, forbruke
      • tære på ressursene
  • tære på flesket
    • være uten mat;
      sulte
    • greie seg med det en har
      • store fond gjør at en kan tære på flesket

ruste 1

verb

Betydning og bruk

  1. bli angrepet av rust (2, 1);
    bli rusten
    Eksempel
    • jern ruster lett
  2. i overført betydning: bli svekket;
    miste kraft
    Eksempel
    • gammel kjærlighet ruster ikke

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sittende fast på grunn av rust
    • boltene har rustet fast
  • ruste opp
    ødelegges av rust

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt

sprukken

adjektiv

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sprukken stemme

rustne

verb

Betydning og bruk

bli rusten;

ru 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. grov og ujevn på overflaten
    Eksempel
    • ha ru hud;
    • ru hender
  2. Eksempel
    • hun hadde ru stemme

holk 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. utrangert skip som for eksempel ligger i opplag
  2. skrøpelig gammelt fartøy
    Eksempel
    • en rusten holk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

rusten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rustne spikrar
  2. Døme
    • vere rusten i målet

ruste 1

rusta

verb

Tyding og bruk

  1. bli angripen av rust (2, 1);
    bli rusten
    Døme
    • jern rustar lett
  2. i overført tyding: bli svekt;
    miste kraft
    Døme
    • gammal kjærleik rustar ikkje

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sitjande fast på grunn av rust
    • sverdet er rusta fast i slira
  • ruste opp
    bli øydelagd av rust

holk 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. utrangert skip som til dømes ligg i opplag
  2. skrøpeleg gammalt fartøy
    Døme
    • ein rusten holk

rusta

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein rusta kniv
  2. Døme
    • ei rusta røyst

ru 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. grov og ujamn på overflata
    Døme
    • ru hud;
    • ru hender
  2. Døme
    • snakke med ru røyst