Bokmålsordboka
rust 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rust | rusten | ruster | rustene |
| hunkjønn | ei/en rust | rusta | ||
Opphav
norrønt rustBetydning og bruk
liten skog, lund;
(skogkledd) rygg