Avansert søk

142 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

rope

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Betydning og bruk

bruke sterk stemme;
skrike, kalle
Eksempel
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på noen;
  • rope opp alle navnene på en liste;
  • rope ut noe

Faste uttrykk

  • rope på elgen
    kaste opp;
    spy (2, 1)
  • rope på noe
    be om noe, gjøre krav på noe;
    kreve (1), forlange
    • rope på høyere lønn
  • som man roper i skogen, får man svar
    en får den behandlingen en har gjort seg fortjent til

deklamere

verb

Uttale

deklameˊre

Opphav

gjennom fransk, fra latin de- og clamare ‘rope’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. si fram dikt eller lignende på en kunstnerisk måte
    Eksempel
    • deklamere et dikt
  2. snakke svulstig eller oppstyltet
    Eksempel
    • deklamere noe høyt og tydelig;
    • deklamere sine meninger

rope på elgen

Betydning og bruk

kaste opp;
Se: rope

rope på noe

Betydning og bruk

be om noe, gjøre krav på noe;
Se: rope
Eksempel
  • rope på høyere lønn

roping

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å rope
Eksempel
  • roping og skriking

som man roper i skogen, får man svar

Betydning og bruk

en får den behandlingen en har gjort seg fortjent til;
Se: rope, skog

ropert

substantiv hankjønn

Opphav

etter nederlandsk

Betydning og bruk

traktformet lydforsterker til å rope i

rop

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt hróp ‘baktaling’

Betydning og bruk

det å rope;
lyd av roping;
Eksempel
  • sette i et rop;
  • et rop om hjelp

utbryte

verb

Betydning og bruk

  1. plutselig si eller rope
    Eksempel
    • hurra! utbrøt forsamlingen
  2. plutselig oppstå;
    Eksempel
    • det utbrøt brann i natt

rope ulv

Betydning og bruk

slå alarm;
Se: ulv
Eksempel
  • det er for tidlig å rope ulv, men utviklingen går feil vei;
  • en skal vokte seg for å rope ulv, ulv i utide

Nynorskordboka 76 oppslagsord

rope

ropa

verb

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Tyding og bruk

bruke sterk røyst;
skrike, kalle
Døme
  • rope om hjelp;
  • rope hurra;
  • rope på nokon;
  • rope opp namna på ei liste;
  • rope noko ut

Faste uttrykk

  • rope på elgen
    kaste opp;
    spy (2, 1)
  • rope på noko
    be om noko, gjere krav på noko;
    krevje (1), forlange
    • rope på høgare løn
  • som ein roper i skogen, får ein svar
    ein blir så mykje påakta som ein fortener

rope på elgen

Tyding og bruk

kaste opp;
Sjå: rope

rope på noko

Tyding og bruk

be om noko, gjere krav på noko;
Sjå: rope
Døme
  • rope på høgare løn

som ein roper i skogen, får ein svar

Tyding og bruk

ein blir så mykje påakta som ein fortener;
Sjå: rope, skog

roping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å rope
Døme
  • roping og skriking

ropert

substantiv hankjønn

Opphav

etter nederlandsk

Tyding og bruk

trektforma lydforsterkar til å rope i

rop

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hróp ‘baktaling, lastord’

Tyding og bruk

det å rope;
lyd av roping;
Døme
  • eit rop om hjelp

rope ulv

Tyding og bruk

slå alarm;
Sjå: ulv
Døme
  • eg ser ingen grunn til å rope ulv;
  • ein skal vere varsam med å rope ulv, ulv i utide

ulv 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ulfr

Tyding og bruk

rovdyr i hundefamilien med gråkvit eller gråbrun pels;
Canis lupus
Døme
  • få auge på ein ulv;
  • ulven jaktar på hjort;
  • høyre hyl frå ulv;
  • norsk ulv

Faste uttrykk

  • den store, stygge ulven
    det største problemet
    • få nokon til å sjå ut som den store, stygge ulven;
    • dårleg økonomistyring er den store, stygge ulven for mange musikarar
  • einsam ulv
    person som held seg for seg sjølv
  • kaste til ulvane
    setje i ein krevjande situasjon eller møte ein vanskeleg motstandar
    • ungjenta vart kasta til ulvane allereie i sesongpremieren
  • rope ulv
    slå alarm
    • eg ser ingen grunn til å rope ulv;
    • ein skal vere varsam med å rope ulv, ulv i utide
  • svolten som ein ulv
    veldig svolten
  • tute med dei ulvane ein er i lag med
    gjere som dei ein er i lag med
  • ulv i fåreklede
    uærleg person som prøver å spele harmlaus
    • av og til er storebroren min ein ulv i fåreklede

talerøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. massemedium eller gruppe som fører vidare meiningane til ein bestemd person, institusjon eller ei gruppe;
    Døme
    • avisa er talerøyr for regjeringa;
    • organisasjonen er eit talerøyr for dei unge
  2. røyr (3, 1) til å snakke gjennom
    Døme
    • rope i talerøyret