Avansert søk

141 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

roman

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; samme opprinnelse som romanse

Betydning og bruk

lengre prosafortelling

Faste uttrykk

  • grafisk roman
    lengre fortelling i bokform utformet som en tegneserie
    • vinne litteraturprisen for sin grafiske roman

i brevform

Betydning og bruk

i form av brev;
Eksempel
  • en roman i brevform;
  • send en skriftlig henvendelse, enten på e-post eller i brevform

av første skuffe

Betydning og bruk

førsteklasses;
Se: skuff
Eksempel
  • en roman av første skuffe

brevform

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tekst formet som brev (1)
Eksempel
  • forfatteren brukte brevformen som retorisk grep

Faste uttrykk

  • i brevform
    i form av brev
    • en roman i brevform;
    • send en skriftlig henvendelse, enten på e-post eller i brevform

svinge 2

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege noe i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • hun svingte øksa;
    • han svinger armene langs siden
  2. føre noe i en ny retning;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Eksempel
    • svinge båten rundt;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen;
    • svinge på rattet
  3. bevege seg fram og tilbake
    Eksempel
    • pendelen svinger;
    • grenene svingte i vinden
  4. veksle mellom ulike tilstander;
    Eksempel
    • prisene svingte sterkt;
    • svinge mellom håp og fortvilelse;
    • folkemeningen svinger igjen
    • brukt som adjektiv:
      • svingende priser;
      • svingende humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Eksempel
    • bandet fikk det til å svinge;
    • musikken svinger til tider riktig bra
    • brukt som adjektiv:
      • svingende jazz;
      • svingende pianospill
  6. i overført betydning: være preget av driv og intensitet
    Eksempel
    • en roman det svinger skikkelig av
  7. brukt i ed
    Eksempel
    • ha deg ut, for svingende!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    • dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    • slenge seg i en bue
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet
    • bukte seg;
      gå i svinger
      • stien svinger seg oppover mot fjellet
  • svinge seg opp
    komme seg opp i en høyere posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Betydning og bruk

  1. skriftlig eller muntlig uttrykksmåte
    Eksempel
    • litterær stil;
    • muntlig stil;
    • stilen i en roman
  2. smakfull, fornem måte
    Eksempel
    • opptre med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    helhetlig preg
    Eksempel
    • i kjent stil;
    • det han sa, var helt i stil med det foregående
  4. (kunstnerisk) form (på bygninger og gjenstander)
    Eksempel
    • klassisk stil;
    • en kirke i gotisk stil;
    • et hus i gammel stil
  5. i skolen: skriftlig framstilling av et emne
    Eksempel
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under idrettsøvelse
    Eksempel
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, for eksempel i hopp
    Eksempel
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkende dimensjoner
    • drive i stor stil
  • komme ut av stilen
    miste kontrollen eller fatningen
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • forventningene må stå i stil med innsatsen;
    • maleriene står i stil med interiøret;
    • et bygg som står i stil til omgivelsene

skuff

substantiv hankjønn

skuffe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk schuf

Betydning og bruk

åpen kasse til å skyve ut og inn i bord, kommode, disk eller lignende
Eksempel
  • lete etter noe i skuffen

Faste uttrykk

  • av første skuffe
    førsteklasses
    • en roman av første skuffe
  • av verste skuffe
    av verste sort;
    helt elendig
    • en skurk av verste skuffe
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen har plass til fem personer
  2. skikkelse i film, roman eller lignende
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
  4. i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person)
    Eksempel
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til
    • det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’;
    • ‘du’ er 2. person entall
  • første person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker
    • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
    • ‘vi’ er 1. person flertall
  • i egen person
    selv;
    uten stedfortreder
    • statsråden kom i egen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om
    • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
    • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall

 2

adverb

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. i dette øyeblikk;
    på dette tidspunktet;
    på et tidspunkt som nettopp har vært
    Eksempel
    • nå drar vi;
    • det er nå du bør gjøre det;
    • det er nå eller aldri;
    • de kom nå nettopp;
    • takk for nå!
  2. i denne perioden;
    i disse dager
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • nå i vår tid;
    • en roman om Cuba før og nå
  3. brukt (trykklett) for å sammenfatte, konstatere, utdype eller påkalle oppmerksomhet;
    likevel, i det minste, i alle fall;
    altså;
    jamfør da (3, 5)
    Eksempel
    • det var nå det;
    • jeg tror nå det skal gå bra;
    • hva var det nå han het?
    • nå skal du bare høre!

Faste uttrykk

  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • til nå
    hittil

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; fra latin historicus

Betydning og bruk

  1. som angår historien, som har historie (2) til emne eller formål
    Eksempel
    • ha store historiske kunnskaper;
    • historisk forskning;
    • et historisk atlas;
    • en historisk roman;
    • et historisk museum
  2. som er omtalt i historien, kjent fra historien, som historien gir sikker kunnskap om
    Eksempel
    • i historisk tid;
    • her på Eidsvoll er vi på historisk grunn;
    • en historisk begivenhet;
    • et historisk faktum;
    • boka gir et historisk korrekt bilde av hendingene;
    • ha historisk betydning;
    • et historisk øyeblikk

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som virkelig har levd
  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’

Nynorskordboka 65 oppslagsord

roman

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; same opphav som romanse

Tyding og bruk

lengre prosaforteljing
Døme
  • kriminalroman;
  • nøkkelroman

vindmylne

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. mylne driven av vindmotor
    Døme
    • vindmylnene i Nederland

Faste uttrykk

  • kjempe mot vindmylner
    etter Cervantes’ roman Don Quijote: kjempe mot innbilte motstandarar

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hytta har plass til seks personar
  2. figur i film, roman eller liknande
  3. i jus: samanslutning eller individ som har rettar og plikter etter lova;
  4. i grammatikk: trekk knytt til visse pronomen (i somme språk òg til verb) som viser at bodskapen gjeld avsendaren/avsendarane (1. person), mottakaren/mottakarane (2. person), eller den/det/dei det blir snakka om (3. person)
    Døme
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person fleirtal

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei det blir snakka til
    • det personlege pronomenet i andre person fleirtal er ‘de’ eller ‘dokker’;
    • ‘du’ er 2. person eintal
  • første person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den eller dei som snakkar
    • det personlege pronomenet i første person eintal er ‘eg’;
    • ‘vi’ er 1. person fleirtal
  • i eigen person
    sjølv;
    utan avløysar
    • statsministeren møtte i eigen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at ei utsegn gjeld den, det eller dei det blir snakka om
    • det personlege pronomenet i tredje person fleirtal er ‘dei’;
    • ‘han’, ‘ho’ og ‘det’ er 3. person eintal

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; frå latin historicus

Tyding og bruk

  1. som vedkjem historia, som har historie (2) til emne eller føremål
    Døme
    • historisk atlas;
    • historisk forsking;
    • historisk kunnskap;
    • ein historisk roman;
    • eit historisk museum
  2. som er omtalt i historia, (vel)kjend frå historia;
    som historia gjev trygg kunnskap om
    Døme
    • eit historisk faktum;
    • ei historisk hending;
    • stå på historisk grunn;
    • eit historisk møte;
    • i historisk tid;
    • eit historisk korrekt bilete av hendingane

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som verkeleg har levd
  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’

grafisk

adjektiv

Opphav

av gresk graphe ‘teikning, skriving’

Tyding og bruk

som gjeld skrive- og teiknekunsten;
som framstiller noko med skriftbilete, teikning eller trykk;
skildrande

Faste uttrykk

  • grafisk brukargrensesnitt
    grensesnitt mellom brukar og dataprogram der brukaren styrer datamaskinen ved å klikke på ikon og liknande (i motsetnad til å bruke kommandoar)
  • grafisk framstilling
    framstilling av talstorleikar og liknande med linjer og flater
  • grafisk kunst
    fellesnemning på tresnitt, stålstikk, koparstikk og litografi
  • grafisk reproduksjon
    nøyaktig etterlikning, kopi av eit bilete eller kunstverk
  • grafisk roman
    lengre forteljing i bokform utforma som ein teikneserie
    • skrive ein grafisk roman for ungdom
  • grafisk trykkjar
    fagarbeidar med utdanning i både typografisk trykk og offsettrykk
  • grafiske fag
    fag som har med framstilling av bøker og prent å gjere
  • grafiske trykkmetodar
    djuptrykk, flattrykk og høgtrykk

galleri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. overdekt gang eller balkong langs ytterveggen på bygning
  2. øvste plassar langs veggene ut mot salen (1 i kyrkje, teater eller liknande
    Døme
    • sitje på galleriet;
    • følgje saka frå galleriet
  3. (lokale for) utstilling av kunst (3)
  4. rekkje av figurar eller personar i roman, film eller liknande

Faste uttrykk

  • spel for galleriet
    medvite forsøk på å gjere massen eller publikum nøgde på ein lettvint måte
  • spele for galleriet
    appellere medvite og på ein lettvint måte til publikum eller massen

brevform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tekst forma som brev (1)
Døme
  • forfattaren nyttar brevforma til å fortelje historia si

Faste uttrykk

  • i brevform
    i form av brev
    • ein roman i brevform;
    • uttrykkje uroa si i brevform

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Tyding og bruk

  1. står til nemning for utgangspunktet for ei rørsle eller for det som noko blir skilt frå
    Døme
    • dette av hesten;
    • hogge greinene av treet;
    • ikkje kome av flekken;
    • gå ut av huset;
    • kome opp av vatnet;
    • kome ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • kome ut av kontroll
  2. står til nemning for opphav
    Døme
    • vere av same ætta;
    • abortlova av 1978;
    • ny av året;
    • lære av noko;
    • ha glede av noko;
    • få låne noko av nokon;
    • ein roman av ein debutant
  3. står til nemning for årsak til eller motiv for ei gjerning eller ein tilstand
    Døme
    • sjuk av sorg;
    • klok av skade;
    • skjemmast av noko;
    • gjere noko av fri vilje;
    • det lyser av dag;
    • melde avbod på grunn av sjukdom;
    • vere avhengig av nokon;
    • av samanhengen ser vi at …;
    • ha eit inntrykk av at …
  4. står til nemning for emne, slag, middel, reiskap eller måte
    Døme
    • ein ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • vere av same meining;
    • i ein fart av 80 km i timen;
    • kan du ta eit bilete av meg?
  5. står til nemning for ein heilskap eller ei mengd
    Døme
    • kvar og ein av oss;
    • for mykje av det gode;
    • pengar har eg nok av;
    • resten av dagen
  6. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for samband mellom eigar og eigedom og for tilknytingssamband
    Døme
    • eigaren av ein gard;
    • kven er du dotter av?
    • sitje ved enden av bordet;
    • summen av to tal;
    • føremonen av å ha gode evner
  8. står til det logiske subjektet i setninga
    Døme
    • boka er skriven av ein kjend forfattar;
    • han var likt av alle
  9. står til ein karakteristikk
    Døme
    • ein mann av få ord;
    • ein formidlar av rang
  10. brukt i visse uttrykk som omtolking av opphavleg norrønt at (eller dansk ad)
    Døme
    • le av noko;
    • gå inn av døra
  11. brukt i uttrykk for mengd
    Døme
    • 97 av 100 gonger;
    • vere full av lovord
  12. står til noko eller nokon som det blir gjort noko med
    Døme
    • restaurering av kulturminne;
    • ho gjorde narr av han
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til adjektiv eller adverb for å skildre ein person
    Døme
    • vere redd av seg;
    • han var uroleg og ute av seg
  14. står til noko eller nokon som blir samanlikna med noko anna
    Døme
    • ein thriller av ein fotballkamp;
    • ein brande av ein kar
  15. brukt som adverb: bort, i veg, til sides, unna;
    jamfør av stad
    Døme
    • smyge seg av;
    • vegen bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vere av etter ved og vatn;
    • vike av frå den rette linja;
    • skremme nokon av;
    • leggje av pengar;
    • kvar skal du av?
  16. brukt som adverb: om lausriving, fråskiljing, deling, etterlikning
    Døme
    • ta av loket;
    • gå av på neste stasjon;
    • ta av seg skoa;
    • slite av eit tau;
    • skilje seg av med noko;
    • venje ein av med noko;
    • setje av pengar til noko;
    • skrive av noko
  17. brukt som adverb: viser at noko blir avbrote eller tek slutt
    Døme
    • slå av varmen;
    • skru av lyset
  18. brukt som adverb: viser at noko minkar eller får eit resultat
    Døme
    • bløme av;
    • stilne av;
    • fyre av eit skot;
    • det blir det ikkje noko av

Faste uttrykk

  • av og til
  • av seg sjølv
    ved eiga kraft
    • dette vil gå av seg sjølv
  • frå … av
    i uttrykk for tid: frå (eit gjeve tidspunkt) og på uviss tid framover
    • frå morgonen av;
    • frå no av

ungdomsroman

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

roman mynta på ungdom

teikneserieroman

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

roman utforma som ein teikneserie;