Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
571 treff
Bokmålsordboka
292
oppslagsord
re
2
II
,
reie
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
reiða
;
samme opprinnelse som
rede
(
4
IV)
Betydning og bruk
gjøre klar, sette i stand
;
jamfør
rede
(
4
IV
, 2)
Faste uttrykk
re opp
ordne sengeklærne i en seng
Artikkelside
re
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
;
jamfør
do
(
1
I)
Betydning og bruk
durskalaens andre tone
Artikkelside
re opp
Betydning og bruk
ordne sengeklærne i en seng
;
Se:
re
Artikkelside
antesipere
verb
Vis bøyning
Uttale
antesipeˊre
Opphav
av
latin
anticipare
Betydning og bruk
behandle en sak før den står for tur
;
foregripe
;
forvente
Eksempel
antesipere
en sak
brukt som adjektiv:
et antesipert mislighold
Artikkelside
akkreditere
verb
Vis bøyning
Uttale
akrediteˊre
Opphav
av
fransk
accréditer
‘vise tillit’
Betydning og bruk
gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
Eksempel
diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert
;
flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
brukt som
adjektiv
:
akkreditert diplomat
;
akkrediterte pressefolk
gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
Eksempel
bli akkreditert som universitet
;
akkreditere nye masterutdanninger
;
utføre tester på et akkreditert laboratorium
brukt som
adjektiv
:
akkrediterte universiteter
gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann
Artikkelside
greie
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
greiða
;
av
grei
og
beslektet
med
re
(
2
II)
Betydning og bruk
få i orden
;
ordne
(1)
Eksempel
greie
garn
;
greie
med noe
være i stand til
;
klare, mestre, orke
Eksempel
jeg
greier
det ikke
;
jeg
greier
ikke mer mat
;
greie
eksamen
gjøre opp
;
betale
Eksempel
greie
avdragene sine
sele
(
2
II)
Eksempel
greie
på hesten
Faste uttrykk
greie opp i
ordne opp i
;
takle, løse
de må selv greie opp i konfliktene
greie seg
være nok
takk, det greier seg
;
vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
klare seg
greie seg godt
;
de greier seg selv
;
hun ville greid seg uten deg
;
legen har håp om at han vil greie seg
greie ut
gjøre sak
eller
emne forståelig
;
utrede
(1)
greie ut en sak
greie ut om
legge ut om
;
forklare
greie ut om kostnadene
Artikkelside
delikatere
verb
Vis bøyning
Uttale
delikateˊre
Faste uttrykk
delikatere seg
spise eller innta med fornøyelse
;
nyte
han delikaterte seg med husets hjemmelagde iskrem
;
dyra delikaterer seg med matrestene
Artikkelside
dedikere
verb
Vis bøyning
Uttale
dedikeˊre
Opphav
samme opprinnelse som
dedisere
Betydning og bruk
tilpasse for et visst formål
Eksempel
datasystemet er spesielt dedikert etatens behov
vie eller bruke til noe bestemt
Eksempel
dedikere livet sitt til musikk
Faste uttrykk
dedikere seg
vie evnene og tiden sin til noe
dedikere seg ordentlig til arbeidet sitt
;
hun har dedikert seg til kunsten
Artikkelside
revansjere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
av
re-
og
venger
‘hevne’
Betydning og bruk
hevne, få revansj
Eksempel
laget er klar for å revansjere tapet
Faste uttrykk
revansjere seg
få eller ta revansj
;
hevne seg
Artikkelside
residere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
re-
og
sedere
‘sitte’
Betydning og bruk
bo, oppholde seg
Faste uttrykk
residerende kapellan
om eldre forhold: prest som fungerte som avløser for sognepresten
;
forkortet
res.kap.
Artikkelside
Nynorskordboka
279
oppslagsord
re
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
jamfør
do
(
1
I)
Tyding og bruk
andre tone i durskalaen
Artikkelside
reassuranse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
re-
og
assuranse
Tyding og bruk
det å
reassurere
Artikkelside
bekymre
bekymra
verb
Vis bøying
Uttale
bekjymˊre
Opphav
gjennom
bokmål
,
frå
lågtysk
;
samanheng med
kummer
Tyding og bruk
skape angst hos nokon
;
uroe
Døme
utviklinga bekymrar mange
Faste uttrykk
bekymre seg
uroe seg
bekymre seg for helsa
;
ha mykje å bekymre seg over
Artikkelside
dedikere
dedikera
verb
Vis bøying
Uttale
dedikeˊre
Opphav
same opphav som
dedisere
Tyding og bruk
tilpasse for eit visst føremål
Døme
datasystemet er spesielt dedikert behova i etaten
vie eller bruke til noko visst
Døme
dedikere livet sitt til kamp for rettferd
Faste uttrykk
dedikere seg
vie evnene og tida si til noko
dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt
;
eg har dedikert meg til musikken
Artikkelside
revansjere
revansjera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
av
re-
og
venger
‘hemne’
Tyding og bruk
hemne, få revansj
Døme
Noreg revansjerte OL-tapet mot Russland
Faste uttrykk
revansjere seg
få eller ta revansj
;
hemne seg
Finland revansjerte seg for semifinaletapet mot Sverige
Artikkelside
residere
residera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
re-
og
sedere
‘sitje’
Tyding og bruk
bu, opphalde seg
Døme
kongen residerer i hovudstaden
Faste uttrykk
residerande kapellan
om eldre forhold: prest som fungerte som avløysar for soknepresten
;
forkorta
res.kap.
Artikkelside
reservere
reservera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
re-
og
servare
‘ta vare på’
Tyding og bruk
sikre, halde av
Døme
reservere plass
brukt som adjektiv:
det er reserverte sete på toget
Faste uttrykk
reservere seg
ta atterhald
;
seie frå at ein har ei avvikande meining
reservere seg mot eit vedtak
Artikkelside
reprodusere
reprodusera
verb
Vis bøying
Opphav
av
re-
og
produsere
Tyding og bruk
skape på nytt
;
formeire
Døme
den nye eigenskapen vart reprodusert i dotterceller
;
bakteriane reproduserer snøgt
lage (nøyaktig) avtrykk av
;
mangfalde
Døme
teikninga vart reprodusert i eit tidsskrift
Faste uttrykk
reprodusere seg
avle fram nye generasjonar
alt liv kan reprodusere seg
Artikkelside
marmorere
marmorera
verb
Vis bøying
Uttale
marmoreˊre
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
‘kle med marmor’
Tyding og bruk
måle, farge
eller
teikne årer på noko så det liknar
marmor
brukt som adjektiv:
marmorert papir
Faste uttrykk
marmorert kjøt
kjøt som er isprengt feitt
Artikkelside
markere
markera
verb
Vis bøying
Uttale
markeˊre
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
germansk
;
samanheng
med
merke
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere klart synleg
eller
kjenneleg
;
vise med teikn
;
poengtere
Døme
markere skiløypa med raude band
;
vi må markere utgjevinga med ein fest
;
hunden markerte at han var på sporet
i ballspel: følgje og dekkje opp ein annan spelar
Døme
vi må markere motspelarane på hjørnesparka
vere synleg teikn for
;
stå for
;
signalisere
Døme
dei markerte motviljen sin ved å gå frå møtet
;
skiltet markerer full stopp
;
den tyske innmarsjen i Polen markerer byrjinga på den andre verdskrigen
Faste uttrykk
markere seg
vise seg, gjere seg gjeldande, stå fram (offentleg), utmerkje seg
han skal alltid markere seg på møta
;
ho har markert seg som tilhengjar av fri abort
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 30
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100