Bokmålsordboka
foregripe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å foregripe | foregriper | foregreipforegrep | har foregrepet | foregrip! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| foregrepen + substantivforegrepet + substantiv | foregrepet + substantiv | den/det foregrepne + substantiv | foregrepne + substantiv | foregripende |
Opphav
fra tysk; av fore-Betydning og bruk
la noe skje tidligere enn en naturlig utvikling skulle tilsi
Eksempel
- foregripe utviklingen;
- foregripe begivenhetenes gang