Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
331 treff

Bokmålsordboka 177 oppslagsord

rask 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  2. verdiløs ting;
    Eksempel
    • disse skoene var noe ordentlig rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • fjerne rusk og rask fra gatene
Artikkelside

rask 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hurtig, kvikk
    Eksempel
    • en rask hest;
    • være rask til beins;
    • i et raskere tempo;
    • raskeste vei til sentrum;
    • være rask med å ta kontakt;
    • de er raske til å tilpasse seg
    • brukt som adverb:
      • raskest mulig;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Eksempel
    • rask og rørig;
    • være frisk og rask

Faste uttrykk

  • være rask på labben
    reagere hurtig
Artikkelside

raske 1

verb

Opphav

av rask (1

Betydning og bruk

  1. samle fort og uforsiktig
    Eksempel
    • raske sammen noe i en fart
  2. rive til seg;
    Eksempel
    • raske til seg verdisaker
Artikkelside

raske 2

verb

Opphav

av rask (2

Faste uttrykk

  • raske på
    sette opp farten
    • nå gjelder det å raske på
  • raske seg
    forte seg;
    skynde seg
    • de må raske seg hvis de vil ha billetter
Artikkelside

spekulere i

Betydning og bruk

  1. investere (1) i noe med forventning om rask fortjeneste
    Eksempel
    • spekulere i skipsaksjer
  2. utnytte til økonomisk eller annen vinning (1)
    Eksempel
    • spekulere i ungdommens motehysteri
Artikkelside

spekulere

verb

Opphav

gjennom tysk; fra latin, av specere ‘se’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hva er det du spekulerer på?
    • vi kan bare spekulere over hva årsaken er
  2. anbringe penger eller drive forretninger i den hensikt å utnytte konjunktursvingninger til egen fordel
    Eksempel
    • spekulere på boligmarkedet

Faste uttrykk

  • spekulere i
    • investere (1) i noe med forventning om rask fortjeneste
      • spekulere i skipsaksjer
    • utnytte til økonomisk eller annen vinning (1)
      • spekulere i ungdommens motehysteri
Artikkelside

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

av spurte

Betydning og bruk

  1. rask løping;
    Eksempel
    • han var uslåelig i spurten;
    • løpe rolig med spurter innimellom;
    • ta en spurt bortover gata
  2. særlig i sammensetninger: (siste) krafttak
Artikkelside

gromlyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lyd som gir positive assosiasjoner, særlig om motor;
god lyd
Eksempel
  • sterk og rask motor med gromlyd;
  • bilen gir litt gromlyd ved giring
Artikkelside

elastisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra nylatin; av gresk elaunein ‘sette i bevegelse’

Betydning og bruk

  1. om materiale: som gjenvinner formen sin etter å ha vært tøyd eller sammentrykt;
    Eksempel
    • elastisk fiber;
    • elastiske stoffer
  2. i overført betydning: spenstig
    Eksempel
    • spilleren er elastisk og rask
  3. i overført betydning: som tilpasser seg forskjellige forhold;
    Eksempel
    • en elastisk person;
    • en elastisk holdning;
    • være lite elastisk
Artikkelside

utfall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. rask bevegelse mot;
    plutselig angrep (1)
    Eksempel
    • fekteren gjorde noen små utfall;
    • troppen gjør et nytt utfall
  2. i overført betydning: skarp kritikk
    Eksempel
    • han kom med stadige utfall mot sine politiske motstandere gjennom avisene
  3. resultat av noe;
    utgang, slutt
    Eksempel
    • avvente utfallet av valget;
    • saken fikk et lykkelig utfall
  4. i styrketrening: styrkeøvelse der en setter det ene beinet langt foran det andre og bøyer seg ned slik at en har rett vinkel i begge knærne
Artikkelside

Nynorskordboka 154 oppslagsord

rask 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  2. verdilaus ting;
    Døme
    • desse skoa er berre noko rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen
Artikkelside

rask 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. snøgg, kvikk
    Døme
    • ein rask bil;
    • vere rask til beins;
    • i eit raskare tempo;
    • ta den raskaste vegen;
    • vere rask med å trekkje ei slutning;
    • dei er raske til å unnskylde seg
    • brukt som adverb:
      • raskast mogleg;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Døme
    • rask og rørig;
    • vere frisk og rask

Faste uttrykk

  • vere rask på labben
    reagere hurtig
Artikkelside

raske 1

raska

verb

Opphav

av rask (1

Tyding og bruk

  1. samle fort og uvyrde
    Døme
    • raske noko saman i ein fart
  2. trive til seg;
    Døme
    • raske til seg
Artikkelside

raske 2

raska

verb

Opphav

av rask (2

Faste uttrykk

  • raske på
    setje opp farten
    • no gjeld det å raske på
  • raske seg
    forte seg;
    skunde seg
    • eg raska meg heimover
Artikkelside

utfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rask rørsle mot;
    plutseleg åtak (1)
    Døme
    • fektaren gjorde små utfall;
    • oksen gjorde eit utfall mot turgåarane
  2. i overført tyding: skarp kritikk
    Døme
    • kome med harde utfall mot styresmaktene
  3. resultat av noko;
    utgang, slutt
    Døme
    • utfallet av valet;
    • krisa fekk eit lykkeleg utfall
  4. i styrkjetrening: styrkeøving der ein set det eine beinet langt framfor det andre og bøyer seg ned slik at ein har rett vinkel i begge kne
  5. jamfør utfallsos
Artikkelside

trylle fram

Tyding og bruk

skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte;
Sjå: trylle
Døme
  • verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
  • trylle fram eit lommetørkle
Artikkelside

trylle

trylla

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’; jamfør troll

Tyding og bruk

  1. gripe sterkt og inderleg;
    jamfør tryllande
    Døme
    • trylle hugen på nokon;
    • den fagre naturen tryller meg heilt;
    • bli trylt av noko
  2. gjere overnaturlege eller magiske ting;
    gjere magi
    Døme
    • eg kan ikkje trylle heller;
    • forfattaren skriv om ei fiktiv verd der folk kan trylle
  3. Døme
    • lære å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporlaust
    • magikaren trylla bort kaninen;
    • nok ein gong har han trylla bort pengane sine
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
    • verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
    • trylle fram eit lommetørkle
Artikkelside

telefon

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av tele- (1) og -fon (1

Tyding og bruk

  1. apparat til å ta imot og sende lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • trådlaus telefon;
    • telefonen ringjer
  2. anlegg med leidningsnett og stasjonar for overføring av lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • staden hadde nyleg fått telefon
  3. samtale i telefon (1);
    Døme
    • dei snakka i telefonen heile kvelden;
    • ta ein rask telefon;
    • ho er i telefonen
  4. Døme
    • vente på ein telefon;
    • få telefon;
    • det var ein telefon til deg mens du var ute

Faste uttrykk

  • telefonen glør
    særs mange oppringingar på telefon
  • telefonen står ikkje stille
    særs mange oppringingar på telefon
    • telefonen stod ikkje stille hos legen;
    • telefonen har ikkje stått stille etter at ho vart intervjua i avisa
Artikkelside

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; jamfør skite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • æsj! Eg tråkka i ein skit!
      • som etterledd i ord som
      • kuskit
  2. søle, møk;
    gjørme
    Døme
    • vask skiten av hendene;
    • bilen hadde skit langt oppover vindauga
  3. verdilaus ting;
    Døme
    • denne bilen er berre skiten;
    • huset er fullt av skit
  4. person ein ikkje likar;
    Døme
    • eksen hans er ein skit

Faste uttrykk

  • heile skiten
    alt saman
    • han gløymde heile skiten
  • ikkje verd ein skit
    ikkje vere verd noko
    • denne bilen er ikkje verd ein skit
  • kaste skit på
    omtale nokon på ein ufin måte
  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • prate skit
    snakke utan eit klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi drakk øl og prata skit hele kvelden
  • same skiten
    same dårlege ting, sak eller greie
    • republikanarar eller demokratar er same skiten;
    • dagane var alle same skiten
  • skit au
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skit au, vaske kan vi gjere i morgon
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside

skisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; opphavleg gresk skhedios ‘gjord i hast, utan førebuing’

Tyding og bruk

  1. raskt utført teikning eller liknande
    Døme
    • han teikna ei rask skisse av landskapet
  2. utkast til eit kunstverk, byggverk eller liknande
    Døme
    • ei skisse over det nye hotellet
  3. oversikt over innhald eller forløp for eit arbeid;
    utkast til løysing på eit problem
    Døme
    • ho presenterte ei skisse for prosjektet;
    • ei skisse for forhandlingane
  4. kort litterær skildring
Artikkelside