Avansert søk

340 treff

Bokmålsordboka 181 oppslagsord

rask 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. verdiløs ting;
    Eksempel
    • disse skoene var noe ordentlig rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • fjerne rusk og rask fra gatene

rask 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hurtig, kvikk
    Eksempel
    • en rask hest;
    • være rask til beins;
    • i et raskere tempo;
    • raskeste vei til sentrum;
    • være rask med å ta kontakt;
    • de er raske til å tilpasse seg
    • brukt som adverb:
      • raskest mulig;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Eksempel
    • rask og rørig;
    • være frisk og rask

Faste uttrykk

  • være rask på labben
    reagere hurtig

raske 1

verb

Opphav

av rask (1

Betydning og bruk

  1. samle fort og uforsiktig
    Eksempel
    • raske sammen noe i en fart
  2. rive til seg;
    Eksempel
    • raske til seg verdisaker

raske 2

verb

Opphav

av rask (2

Faste uttrykk

  • raske på
    sette opp farten
    • nå gjelder det å raske på
  • raske seg
    forte seg;
    skynde seg
    • de må raske seg hvis de vil ha billetter

tarantell, tarantella

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk tarantola; etter navnet på byen Taranto

Betydning og bruk

  1. stor og giftig edderkopp som særlig lever i Sør-Italia;
    Lycosa tarantula
  2. stor, hårete og giftig edderkopp som lever i tropiske eller subtropiske strøk;
    Theraphosidae
    Eksempel
    • de hadde en tarantell som kjæledyr
  3. rask italiensk dans i 6/8 takt til tamburin eller kastanjetter
  4. musikkstykke til tarantell (3)

førlig

adjektiv

Opphav

av før (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • frisk og førlig

brå

adjektiv

Opphav

norrønt bráðr ‘hissig, hastig’

Betydning og bruk

  1. rask (2, 1), plutselig
    Eksempel
    • gjøre en brå bevegelse;
    • en brå død
    • brukt som adverb:
      • bli brått syk;
      • oppsigelsen kom brått
  2. om person: utålmodig, snarsint
    Eksempel
    • være brå av seg

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett

tidig

adjektiv

Opphav

av norrønt tid og tíðr ‘gjev, lysten på, rask’; jamfør tid

Betydning og bruk

som er tidlig (oppe, ute);
av og til;
bergensk:
Eksempel
  • en tidig tøsen kvikk jente

spretten

adjektiv

Betydning og bruk

  1. rask og lett;
    spenstig
    Eksempel
    • en spretten kar;
    • spretne jenter
  2. livlig
    Eksempel
    • spretten poprock

Nynorskordboka 159 oppslagsord

rask 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. verdilaus ting;
    Døme
    • desse skoa er berre noko rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen

rask 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. snøgg, kvikk
    Døme
    • ein rask bil;
    • vere rask til beins;
    • i eit raskare tempo;
    • ta den raskaste vegen;
    • vere rask med å trekkje ei slutning;
    • dei er raske til å unnskylde seg
    • brukt som adverb:
      • raskast mogleg;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Døme
    • rask og rørig;
    • vere frisk og rask

Faste uttrykk

  • vere rask på labben
    reagere hurtig

raske 1

raska

verb

Opphav

av rask (1

Tyding og bruk

  1. samle fort og uvyrde
    Døme
    • raske noko saman i ein fart
  2. trive til seg;
    Døme
    • raske til seg

raske 2

raska

verb

Opphav

av rask (2

Faste uttrykk

  • raske på
    setje opp farten
    • no gjeld det å raske på
  • raske seg
    forte seg;
    skunde seg
    • eg raska meg heimover

tarantell, tarantella

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk tarantola; etter namnet på byen Taranto

Tyding og bruk

  1. stor og giftig edderkopp som særleg lever i Sør-Italia;
    Lycosa tarantula
  2. stor, hårete og giftig edderkopp som lever i tropiske eller subtropiske strøk;
    Theraphosidae
    Døme
    • dei hadde ein tarantell som kjæledyr
  3. rask italiensk dans i 6/8 takt til tamburin eller kastanjettar
  4. musikkstykke til tarantell (3)

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

  1. om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
    Døme
    • frie borgarar;
    • innbyggjarane er frie;
    • landet har ein fri riksskipnad;
    • den frie verda;
    • frie val
  2. politisk sjølvstyrt;
    uavhengig
    Døme
    • eit fritt land;
    • eitt fritt folk;
    • den frie pressa
  3. verna av lova;
    trygg for åtak
    Døme
    • ha fritt leide
  4. ikkje innesperra eller i fangenskap
    Døme
    • på fri fot
    • brukt som adverb
      • sleppe fri;
      • setje nokon fri
  5. utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
    Døme
    • fritt armslag;
    • fritt farvatn;
    • fri bane;
    • fritt utsyn;
    • på fri mark;
    • i Guds frie natur
    • brukt som adverb
      • puste fritt;
      • vekse fritt;
      • falle fritt;
      • garden ligg fritt til
  6. ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
    tillaten for alle;
    Døme
    • fri konkurranse;
    • den frie marknaden;
    • fritt fiske;
    • fritt tilgjenge;
    • fritt ord
  7. ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
    Døme
    • fri oppseding;
    • fri rytme;
    • fri assosiasjon;
    • fri fantasi;
    • fri kjærleik
    • brukt som adverb
      • fritt omsett etter tysk
  8. utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
    Døme
    • ha fritt val;
    • av fri vilje;
    • den frie viljen;
    • på fritt grunnlag;
    • fri utvikling
    • brukt som adverb
      • kunne velje fritt;
      • stille nokon fritt;
      • stå heilt fritt
  9. utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
    Døme
    • leve eit fritt liv
    • brukt som adverb
      • ha det fritt på jobben
  10. lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
    Døme
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • vere fri og frank
  11. trygg, open og direkte;
    Døme
    • ha eit fritt blikk;
    • føre eit fritt språk;
    • det rådde ein fri tone i laget;
    • vere fri av seg;
    • får eg vere så fri å …
    • brukt som adverb
      • dette meiner eg fritt;
      • snakke fritt ut
  12. som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
    friteken, unnateken
    Døme
    • ta seg fri frå skulen;
    • ha fri frå jobben;
    • eg vil be meg fri;
    • sleppe fri frå militæret
  13. som unngår;
    som er spart for;
    Døme
    • gå fri all sut;
    • fri for angst;
    • bli fri sjukdomen
  14. ikkje skyldig eller innblanda;
    jamfør frikjenne
    Døme
    • kjenne nokon fri;
    • dømme nokon fri
  15. som er utan;
    Døme
    • vere fri for mat;
    • det er fritt for mus no;
    • boka er fri for humor
  16. brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
    trygg, sikker
  17. Døme
    • fri kost og losji;
    • fri skyss
    • brukt som adverb
      • få boka fritt tilsend
  18. i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
    ikkje i sambinding
    Døme
    • frie elektron;
    • fri energi

Faste uttrykk

  • det er ikkje fritt for
    ein kan ikkje nekte for
    • det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
  • frie hender
    full handlefridom
    • ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
  • fritt fall
    • fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
    • rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
      • verdsøkonomien var i fritt fall
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • i det fri
    utandørs
    • frukost i det fri
  • ikkje vere fri for
    måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
    • han er ikkje fri for å vere tjuvaktig

stikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stikke (2, med innverknad frå tysk Stich

Tyding og bruk

  1. rask, skarp og kortvarig påverknad av noko spisst;
    Døme
    • hogg og stikk;
    • kjenne eit stikk i hjartet
  2. merke eller sår etter noko spist
    Døme
    • ha fullt av stikk i panna
  3. Døme
    • eit gammalt stikk
  4. knute som er knytt slik at han er lett å løyse
  5. vondsinna kommentar
    Døme
    • han kom med eit stikk til kritikarane
  6. i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
    Døme
    • ta alle stikka

Faste uttrykk

  • halde stikk
    vise seg å vere rett;
    slå til (6)
    • rykta held stikk
  • ta siste stikket
    gå av med sigeren

tore 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med norrønt gudenamn Þórr ‘Tor’

Tyding og bruk

lyd som kjem av rask utviding av lufta når det er lyn
Døme
  • lyn og tore;
  • tora rullar

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet