Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
342 treff

Bokmålsordboka 184 oppslagsord

rask 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  2. verdiløs ting;
    Eksempel
    • disse skoene var noe ordentlig rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • fjerne rusk og rask fra gatene
Artikkelside

rask 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hurtig, kvikk
    Eksempel
    • en rask hest;
    • være rask til beins;
    • i et raskere tempo;
    • raskeste vei til sentrum;
    • være rask med å ta kontakt;
    • de er raske til å tilpasse seg
    • brukt som adverb:
      • raskest mulig;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Eksempel
    • rask og rørig;
    • være frisk og rask

Faste uttrykk

  • være rask på labben
    reagere hurtig
Artikkelside

raske 1

verb

Opphav

av rask (1

Betydning og bruk

  1. samle fort og uforsiktig
    Eksempel
    • raske sammen noe i en fart
  2. rive til seg;
    Eksempel
    • raske til seg verdisaker
Artikkelside

raske 2

verb

Opphav

av rask (2

Faste uttrykk

  • raske på
    sette opp farten
    • nå gjelder det å raske på
  • raske seg
    forte seg;
    skynde seg
    • de må raske seg hvis de vil ha billetter
Artikkelside

stek 2, steik 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sterk varme, særlig fra sola;
    jamfør solstek
    Eksempel
    • arbeide midt i steken
  2. det å steke (1) eller bli stekt
    Eksempel
    • gi noe en rask stek

Faste uttrykk

  • den som er med på leken, får smake/tåle steken
    den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • vinden blåser fra nord;
    • ha vinden i ryggen;
    • legge båten opp mot vinden;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • rask som en vind;
    • gardinene blafret i vinden;
    • mild vind;
    • en isnende vind stod inn fra havet;
    • finne ly for vinden;
    • vinden suste i bladene
  2. i overført betydning: tendens (2)
    Eksempel
    • forandringens vinder blåser over den lille bygda;
    • være upåvirket av tidens vinder;
    • det blåser nye vinder av frihet gjennom landet
  3. Eksempel
    • slippe en vind

Faste uttrykk

  • hvilken vei vinden blåser
    hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • jag etter vind
    forgjeves virksomhet, tiltak eller anstrengelse
    • fredsforhandlingene har vært jag etter vind
  • snu/vende kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
  • vind i seilene
    medgang;
    suksess
    • laget har virkelig vind i seilene denne sesongen
Artikkelside

i vendingen

Betydning og bruk

i tankegangen eller måten å utføre noe på;
Eksempel
  • være rask i vendingen;
  • om vi skal sikre oss gode plasser, kan vi ikke være for trege i vendingen
Artikkelside

vending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. snuing (1), svinging
    Eksempel
    • gjøre en rask vending mot høyre;
    • finte ut noen med en kjapp vending
  2. Eksempel
    • gå flere vendinger etter vann;
    • de tok bagasjen i en vending
  3. endret retning eller utvikling;
    Eksempel
    • samtalen tok en overraskende vending;
    • krigen tok en ny vending;
    • saken fikk en uventet vending
  4. måte å si noe på;
    Eksempel
    • kunne mange gamle ord og vendinger;
    • bli omtalt i rosende vendinger

Faste uttrykk

  • en stående vending
  • i vendingen
    i tankegangen eller måten å utføre noe på
    • være rask i vendingen;
    • om vi skal sikre oss gode plasser, kan vi ikke være for trege i vendingen
Artikkelside

snuing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å snu (2, 2);
    vending
    Eksempel
    • det var uvanlig mye rygging og snuing på parkeringsplassen i dag
  2. Eksempel
    • være rask i snuingen
Artikkelside

snåp

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt snápr ‘tåpe’ og svensk snabb ‘snar’

Betydning og bruk

Eksempel
  • være snåp og netthendt
Artikkelside

Nynorskordboka 158 oppslagsord

rask 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  2. verdilaus ting;
    Døme
    • desse skoa er berre noko rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen
Artikkelside

rask 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. snøgg, kvikk
    Døme
    • ein rask bil;
    • vere rask til beins;
    • i eit raskare tempo;
    • ta den raskaste vegen;
    • vere rask med å trekkje ei slutning;
    • dei er raske til å unnskylde seg
    • brukt som adverb:
      • raskast mogleg;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Døme
    • rask og rørig;
    • vere frisk og rask

Faste uttrykk

  • vere rask på labben
    reagere hurtig
Artikkelside

raske 1

raska

verb

Opphav

av rask (1

Tyding og bruk

  1. samle fort og uvyrde
    Døme
    • raske noko saman i ein fart
  2. trive til seg;
    Døme
    • raske til seg
Artikkelside

raske 2

raska

verb

Opphav

av rask (2

Faste uttrykk

  • raske på
    setje opp farten
    • no gjeld det å raske på
  • raske seg
    forte seg;
    skunde seg
    • eg raska meg heimover
Artikkelside

stikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stikke (2, med innverknad frå tysk Stich

Tyding og bruk

  1. rask, skarp og kortvarig påverknad av noko spist;
    Døme
    • hogg og stikk;
    • kjenne eit stikk i hjartet
  2. merke eller sår etter noko spist
    Døme
    • ha fullt av stikk i panna
  3. Døme
    • eit gammalt stikk
  4. knute som er knytt slik at han er lett å løyse
  5. vondsinna kommentar
    Døme
    • han kom med eit stikk til kritikarane
  6. i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
    Døme
    • ta alle stikka

Faste uttrykk

  • halde stikk
    vise seg å vere rett;
    slå til (6)
    • rykta held stikk
  • ta siste stikket
    gå av med sigeren
Artikkelside

snøgg som elden

Tyding og bruk

svært rask;
Sjå: snøgg
Artikkelside

snåp

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt snápr ‘tåpe’ og svensk snabb ‘snøgg’

Tyding og bruk

Døme
  • vere snåp og snedden
Artikkelside

snål 1

adjektiv

Opphav

kanskje samanheng med snu (2; opphavleg ‘rask’

Tyding og bruk

  1. som overraskar eller er uvanleg;
    merkeleg, pussig, artig
    Døme
    • eit snålt påfunn;
    • den snålaste sveisen eg har sett;
    • dei er litt snåle og rare, men så flotte!
  2. fin, søt;
    Døme
    • ho var kledd i ein ny og snål kjole
Artikkelside

snøypen

adjektiv

Opphav

norrønt sneypa ‘skjemme, vanære’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein snøypen kar
  2. Døme
    • ei snøypen avling
Artikkelside

snøgg

adjektiv

Opphav

norrønt snøggr

Tyding og bruk

  1. som treng kort tid til noko;
    Døme
    • vere snøgg
  2. Døme
    • eit snøgt arbeid
  3. som kjem eller hender uventa og brått;
    Døme
    • det fekk ein snøgg ende

Faste uttrykk

  • for det snøggaste
    som snarast
  • snøgg som elden
    svært rask;
    lynrask
Artikkelside