Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
61 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
røyne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
reyna
Betydning og bruk
erfare
,
prøve
(
2
II)
Eksempel
røyne
mye motgang
ta (på)
Eksempel
arbeidet
røyner
på
Faste uttrykk
når det røyner på
når det gjelder, blir alvor
Artikkelside
gå på stumpene
Betydning og bruk
røyne hardt på
;
Se:
stump
Artikkelside
når det røyner på
Betydning og bruk
når det gjelder, blir alvor
;
Se:
røyne
Artikkelside
stump
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stumpr
,
fra
tysk
,
lavtysk
;
jamfør
stomp
Betydning og bruk
bit
(
2
II)
, stykke av noe, stubb
Eksempel
tau
stump
, sigarett
stump
, gate
stump
;
gå i
stumper
og stykker
undre mersseil
bakende
(2)
Eksempel
få ris på
stumpen
brukt som kjælenavn, særlig om barn:
kom hit da,
stumpen
Faste uttrykk
gå på stumpene
røyne hardt på
redde stumpene
også: redde siste rest
Artikkelside
Nynorskordboka
57
oppslagsord
røyne
2
II
røyna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyna
Tyding og bruk
måtte tole
eller
gjennomgå, oppleve, bli utsett for
;
prøve
(
2
II)
;
få vite gjennom eiga oppleving, merke
Døme
røyne mykje motgang
;
ho fekk røyne mykje
;
eg har røynt det sjølv
refleksivt
, i ordtak:
det er mangt som synest og ikkje røynest
;
det kan så røynast
–
det er nok altfor sant
ta
eller
leite (på)
Døme
det røynde vitet hans
;
arbeidet røyner på
prøve, granske, undersøkje, sjå nærmare på
Døme
røyne isen
refleksivt
:
Faste uttrykk
når det røyner på
når det gjeld, er alvor
røyne seg
prøve kreftene sine, ta seg på tak, trøyte seg, røynast
Artikkelside
røyne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forsøk
,
prøve
(
1
I)
,
eksperiment
noko som røyner på
;
tak
(
2
II
, 3)
;
knipe
(
1
I)
Døme
i verste røynet
Artikkelside
sanne
sanna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sanna
Tyding og bruk
røyne at noko er sant
;
stadfeste
,
vitne
(
2
II
, 2)
Døme
få sanne det som var sagt
;
eg måtte sanne at ho hadde rett
vere ved, vedkjenne seg
Døme
sanne syndene sine
Faste uttrykk
sanne etter
tale ein etter munnen
;
vere samd i alt
Artikkelside
ta med
Tyding og bruk
føre med seg, røyne og minnast
;
Sjå:
ta
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
oppleve
oppleva
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘leve til noko skjer’
Tyding og bruk
vere med på
;
røyne
(
2
II)
,
sjå
(
2
II)
Døme
ikkje få oppleve det store skiftet
;
vi opplevde mykje på turen
føle
(
2
II
, 3)
,
kjenne
(
2
II
, 3)
,
oppfatte
(2)
Døme
korleis opplever du tapet?
Artikkelside
overspent
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg av
dansk
overspænde
‘røyne for hardt’
Tyding og bruk
overdrive kjenslevar eller nervøs
;
ubalansert, oppspila
;
hysterisk, nevrotisk
Døme
overspente nervar
;
han er nervøs og overspent
forskrudd, røyndomsfjern
Døme
ha overspente tankar om kjærleiken
Artikkelside
merke
2
II
merka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje nøye merke til, gje gaum
Døme
merk orda mine!
bli var, kjenne, gå åt
;
røyne
(
2
II
, 1)
Døme
merke ei uvanleg lukt
;
det kan ikkje merkast på han at han er opprørt
;
det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
merke seg
innprente seg (noko), feste i minnet
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Artikkelside
erfare
erfara
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘få tak i, få vite ved å fare etter’
Tyding og bruk
bli klar over gjennom eiga oppleving
;
oppleve
;
røyne
(
2
II
, 1)
Døme
det skal du nok få erfare!
journalistane erfarte at mange er redde for å stå fram
få kjennskap til
;
få vite
Døme
etter det NTB erfarer, blir saka lagd fram i neste månad
Artikkelside
ame
2
II
ama
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
ama, amast
;
samanheng
med
amper
Tyding og bruk
gni
,
gnage
;
irritere
drive, skunde (på)
;
mase
skunde, røyne seg
Faste uttrykk
ame seg til
lage seg til, terge, erte
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100