Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
41 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

professor

substantiv hankjønn

Uttale

profesˊsor, i flertall profesˊsorer eller  profesoˊrer

Opphav

fra latin, av profiteri ‘undervise offentlig’

Betydning og bruk

(tittel for) forsker og lærer av høyeste rang ved et universitet eller en høgskole
Eksempel
  • hun er professor i botanikk
Artikkelside

emerita

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊrita

Opphav

av latin emerita ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

kvinne avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emeritus

Faste uttrykk

  • professor emerita
    pensjonert kvinnelig professor
Artikkelside

tyngde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þyngd, jamfør tung

Betydning og bruk

  1. det å hvile mot underlaget med en viss kraft;
    det å være tung;
    vekt
    Eksempel
    • måle høyden, bredden og tyngden til vogntoget;
    • taket kollapset under tyngden av snøen;
    • han la hele tyngden mot døra
  2. i fysikk: tyngdekraft
  3. trykk, press
    Eksempel
    • uttale ordet med tyngden på første stavelse
  4. følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • kjenne tyngden av ansvaret;
    • under tyngden av økonomiske bekymringer
  5. stor vekt som noe har, blir tillagt eller er framført med;
    Eksempel
    • ha politisk tyngde;
    • en professor med stor faglig tyngde;
    • meningene hans har stor tyngde
  6. i bestemt form entall: mesteparten, storparten
    Eksempel
    • tyngden av befolkningen

Faste uttrykk

  • med full tyngde
    med full styrke;
    av full kraft
Artikkelside

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Betydning og bruk

  1. omgitt eller omsluttet av noen eller noe;
    innenfor et område, en gruppe, en institusjon eller lignende
    Eksempel
    • bo i et hus;
    • ligge i jorda;
    • et hull i veggen;
    • i sør;
    • nede i dalen;
    • stå i forgrunnen;
    • ute i mørket;
    • være i skogen;
    • i Norge;
    • i hele verden;
    • han kom i en stor, sid frakk;
    • ha hendene i lomma;
    • det står i brevet;
    • arbeide i en butikk;
    • gå i første klasse;
    • med sorg i hjertet
  2. blandet med
    Eksempel
    • det er vann i melka
  3. med bevegelse mot noe eller inn på et visst avgrenset område eller lignende
    Eksempel
    • slå vann i glasset;
    • klatre opp i et tre;
    • slå noen i hodet;
    • gripe tak i noe;
    • hun hvisket meg noe i øret;
    • gå i kirken
  4. brukt til å knytte sammen to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Eksempel
    • vi bor vegg i vegg;
    • det gikk slag i slag hele ferien
  5. med form eller utseende som
    Eksempel
    • stå i en bue;
    • gå i ring
  6. mot en ytre flate
    Eksempel
    • klappe i hendene;
    • slå hånden i bordet
  7. brukt for å betegne en tilstand, sinnsstemning, virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • leve i fred;
    • sitte godt i det;
    • få noe i stand;
    • falle i søvn;
    • være i sin beste alder;
    • være i gang;
    • stå i stampe;
    • sette penger i aksjer;
    • dele noe i tre deler;
    • slå noe i små biter
  8. brukt for å betegne middel, emne, form, måte, mening eller lignende
    Eksempel
    • feste båten i et tau;
    • si noe i spøk;
    • betale 40 000 i skatt;
    • tale i lignelser;
    • en byste i marmor;
    • få lønn i varer;
    • Kongens fortjenstmedalje i gull;
    • trekke i langdrag;
    • i beste mening
  9. brukt om tid
    Eksempel
    • i gamle dager;
    • i morgen;
    • i juli;
    • i øyeblikket;
    • i vår tid;
    • i våronna;
    • det skjedde i 2021;
    • talen varte i en time;
    • han bodde der i mange år
  10. brukt i uttrykk for at noe er en del av en helhet
    Eksempel
    • eplet er delt i tre deler;
    • et skuespill i fem akter;
    • han hadde del i gården
  11. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • være flink i idrett;
    • de er dårlige i matte;
    • du er alltid så stor i kjeften;
    • gå fram i alder og visdom;
    • ha rett i noe
  12. brukt ved ord for materiale, virksomhet, fagområde og lignende
    Eksempel
    • arbeide i tre;
    • professor i historie
  13. brukt ved ord for noe eller noen som en følelse er rettet mot
    Eksempel
    • han er glad i mat;
    • han var forelsket i henne;
    • jeg gir blaffen i det
  14. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • ta i;
    • sette i;
    • stemme i;
    • henge i

Faste uttrykk

  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i og for seg
    i seg selv;
    ene og alene
    • det er i og for seg ikke så rart
Artikkelside

etikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk ethikos ‘sedelig’, av ethos; jamfør etos

Betydning og bruk

lære om hva som er rett og galt;
Eksempel
  • professor i medisinsk etikk;
  • den gjeldende etikken i samfunnet;
  • fokus på etikk og menneskerettigheter

Faste uttrykk

  • deskriptiv etikk
    beskrivelse av de etiske holdninger og moralske regler som gjelder i et samfunn
  • normativ etikk
    etikk som gir normer for riktig og god livsførsel
Artikkelside

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

person avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emerita

Faste uttrykk

  • professor emeritus
    pensjonert professor
Artikkelside

universitetsprofessor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

professor ved et universitet
Artikkelside

tiltredelsesforelesning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forelesning som en nyutnevnt professor holder når hen tiltrer stillingen
Artikkelside

særlig

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Betydning og bruk

som er utenom det vanlige;
Eksempel
  • i særlige tilfeller;
  • bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i offentlig rett
  • brukt som adverb:
    • skaden ble ikke særlig stor;
    • været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
    • mye storm på kysten, særlig ille var det i november
Artikkelside

professor emerita

Betydning og bruk

pensjonert kvinnelig professor;
Sjå: emerita
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

professor

substantiv hankjønn

Uttale

profesˊsor, i fleirtal profesˊsorar eller  profesoˊrar

Opphav

frå latin, av profiteri ‘undervise offentleg’

Tyding og bruk

(tittel for) forskar og lærar av høgaste rang ved eit universitet eller ein høgskule
Døme
  • ho er professor i botanikk
Artikkelside

emerita

substantiv hokjønn

Uttale

emeˊrita

Opphav

av latin emerita ‘uttent’; samanheng med meritt

Tyding og bruk

kvinne avgått frå høgare (akademisk eller geistleg) stilling;
jamfør emeritus

Faste uttrykk

  • professor emerita
    pensjonert kvinneleg professor
Artikkelside

i 2

preposisjon

Opphav

norrønt í

Tyding og bruk

  1. omgjeven eller omslutta av noko eller nokon;
    innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
    Døme
    • liggje i jorda;
    • bu i eit hus;
    • ha hendene i lomma;
    • eit hol i veggen;
    • han kom i ein stor, sid frakk;
    • ute i mørkeret;
    • gå i fjellet;
    • i heile verda;
    • dei bur i Tromsø;
    • stå i framgrunnen;
    • i det fjerne;
    • i nord;
    • det står i boka;
    • byrje i første klasse;
    • arbeide i ein bank;
    • vondt i hovudet
  2. blanda med
    Døme
    • det er vatn i mjølka
  3. med rørsle mot noko eller inn på eit visst avgrensa område eller liknande
    Døme
    • slå vatn i glaset;
    • klatre opp i eit tre;
    • gripe tak i noko;
    • dei slo han i hovudet;
    • ho kviskra meg noko i øyret;
    • gå i kyrkja
  4. brukt til å knyte saman to like substantiv: like inntil eller innpå;
    like etter
    Døme
    • dei budde vegg i vegg;
    • det gjekk slag i slag heile dagen
  5. med form eller utsjånad som
    Døme
    • stå i ein boge;
    • gå i ring
  6. mot ei ytre flate
    Døme
    • slå seg i ein stein;
    • slå handa i bordet;
    • klappe i hendene
  7. brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
    Døme
    • leve i fred;
    • vere i gang;
    • vere i sin beste alder;
    • falle i søvn;
    • få noko i stand;
    • dele noko i tre delar;
    • setje pengane i aksjar;
    • slå noko i små bitar
  8. brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
    Døme
    • feste båten i eit tau;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull;
    • blusen er i silke;
    • få løn i kontantar;
    • betale mykje i skatt;
    • seie noko i spøk;
    • tale i gåter;
    • trekkje i langdrag;
    • i beste meining
  9. brukt om tid
    Døme
    • i gamle dagar;
    • i vår tid;
    • i juli;
    • i dag;
    • i augeblinken;
    • i slåtten;
    • han var fødd i 2019;
    • han budde der i mange år;
    • tala varte i ein heil time
  10. brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
    Døme
    • eplet er delt i tre delar;
    • eit skodespel i fem akter;
    • han hadde ein del i garden
  11. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • vere flink i matte;
    • eg har alltid vore dårleg i idrett;
    • han er stor i kjeften;
    • ha rett i noko;
    • gå fram i visdom og alder
  12. brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
    Døme
    • professor i medisin;
    • arbeide i tre
  13. brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
    Døme
    • han er glad i mat;
    • ho er forelska i han;
    • eg gjev blaffen i det
  14. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • hengje i;
    • ta i;
    • setje i;
    • stemme i

Faste uttrykk

  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i og for seg
    i seg sjølv;
    eine og aleine
    • det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

  1. utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
    Døme
    • historia til jorda;
    • historia til fiskane
  2. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • studere historie;
    • professor i historie;
    • Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
    • Noregs eldste historie;
    • den første kvinnelege statsministeren i historia
  3. livsløp, lagnad
    Døme
    • ein får sjå historia hennar på teaterscena
  4. verk, lærebok i historie (2)
  5. skulefag, studium med historie (2) som emne;
    Døme
    • ha historie i andre timen
  6. mindre forteljing;
    Døme
    • fortelje ei god historie;
    • grove historier;
    • dikte opp ei fæl historie
  7. (pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
    Døme
    • stelle i stand ei farleg historie;
    • det vart ei dyr historie

Faste uttrykk

  • gå over i historia
    • bli hugsa (for noko)
    • ta slutt, vere til ende
  • historias dom
    måten noko blir vurdert av ettertida
  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • skape historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • vere historie
    ikkje finnast meir;
    vere forbi, forelda eller gammaldags
    • dette er no allereie historie
Artikkelside

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttent’; samanheng med meritt

Tyding og bruk

person avgått frå høgare (akademisk eller geistleg) stilling;
jamfør emerita

Faste uttrykk

  • professor emeritus
    pensjonert professor
Artikkelside

universitetsprofessor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

professor ved eit universitet
Artikkelside

tiltredingsførelesing, tiltredingsforelesing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

førelesing som ein nyutnemnd professor held når hen offisielt byrjar i stillinga
Artikkelside

professor emeritus

Tyding og bruk

pensjonert professor;
Sjå: emeritus
Artikkelside

professor emerita

Tyding og bruk

pensjonert kvinneleg professor;
Sjå: emerita
Artikkelside

human

adjektiv

Opphav

av latin humanus, av homo ‘menneske’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller er særmerkt for menneska;
    Døme
    • veterinær og human medisin;
    • vere professor i human genetikk
  2. Døme
    • få human behandling;
    • eit humant samfunn;
    • ha ein human sjef
Artikkelside
Side 1 av 3