Bokmålsordboka
meritt
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en meritt | meritten | meritter | merittene |
Etymology
gjennom fransk; fra latin mereri ‘fortjene’Senses and Example Sentences
særlig i flertall: bedrift, bragd
Example
- berette om sine meritter;
- løpere med store, internasjonale meritter;
- merittene hans på forbryterbanen