Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
513 treff

Bokmålsordboka 269 oppslagsord

periode

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av peri- og hodos ‘vei’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom;
    Eksempel
    • hun har hatt det travelt i perioder;
    • en periode med godt vær
  2. så lang tid som en tilbakevendende prosess tar før den blir gjentatt;
    Eksempel
    • perioden i en pendelbevegelse
  3. i astronomi: et himmellegemes omløpstid
  4. i språkvitenskap: språklig helhet som kan stå alene;
    del av en tekst som står mellom to store skilletegn (punktum, spørsmålstegn eller utropstegn);
  5. i matematikk: rekke av tall som stadig gjentas
  6. i musikk: gruppe av takter som hører sammen (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i jordas historie
Artikkelside

mellom slagene

Betydning og bruk

mellom to perioder med høy aktivitet;
Se: slag
Eksempel
  • de slappet av mellom slagene;
  • hun fikk knapt tid til en matbit mellom slagene
Artikkelside

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

  1. (rask) bevegelse med stor kraft, med hånd eller redskap;
    det å slå (2, 1);
    Eksempel
    • løfte armen til slag;
    • slå harde slag med en slegge;
    • klokka slo ti slag;
    • laksen gjorde et slag med sporden;
    • et godt slag med racketen
  2. det at noe eller noen blir rammet (hardt);
    (ufrivillig) støt;
    dunk, dask
    Eksempel
    • få et slag av en stokk;
    • falle og få et slag i hodet
  3. jevn dunking fra noe;
    rytmisk sammentrekning
    Eksempel
    • hjertet slår rundt 70 slag i minuttet;
    • bølgenes slag mot båtsiden;
    • slagene i maskinen
  4. trist hendelse som skjer brått;
    ulykke
    Eksempel
    • å bli alene er et hardt slag for mange;
    • tapet var et slag for alle
  5. plutselig sykdomsanfall på grunn av svikt i livsviktige organ, oftest hjerne eller hjerte
    Eksempel
    • dø av slag
  6. væpnet kamp mellom fiendtlige styrker;
    militær trefning
    Eksempel
    • slaget ved Svolder;
    • vinne et slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • slaget om oppmerksomheten;
    • regjeringen tapte slaget;
    • han tapte slaget om gullet
  8. enkelt omgang av spill eller lek;
    Eksempel
    • et slag bridge;
    • skal vi ta et slag krokket?
  9. brettet kant på klær;
    Eksempel
    • slag på en jakke
  10. løstsittende overplagg uten ermer
  11. bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning;
    Eksempel
    • båten tok et slag opp mot vinden;
    • gå et slag bortover golvet
  12. fuktighet eller væte på noe
    Eksempel
    • det har gått slag i sengetøyet
  13. Eksempel
    • se slag etter gaupe
  14. brukt i sammensetning om noe som en slår mot;
    i ord som anslag og spikerslag

Faste uttrykk

  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • ha fritt slag
    full handlefrihet
  • i slag
    i god form
    • hun er virkelig i slag i dag;
    • jeg kjenner meg ikke i slag i kveld
  • med ett slag
    plutselig, brått
  • mellom slagene
    mellom to perioder med høy aktivitet
    • de slappet av mellom slagene;
    • hun fikk knapt tid til en matbit mellom slagene
  • på slaget
    nøyaktig på tiden;
    presis
    • på slaget sju åpnet døren seg
  • slag i slag
    i tett rekkefølge
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
Artikkelside

midt 2

adverb

Opphav

norrønt miðr; jamfør mid-

Betydning og bruk

  1. om sted: som har like store deler eller områder på hver side
    Eksempel
    • gå midt på veien;
    • stå midt foran slottet;
    • være midt ute på havet;
    • bo midt mellom to stoppesteder
  2. om tid: som har like lange perioder på hver side
    Eksempel
    • våkne midt på natta;
    • sove midt på dagen;
    • midt i april;
    • gå midt under middagen
  3. Eksempel
    • hunden kom midt mot meg;
    • ordene gikk midt i hjertet på henne

Faste uttrykk

  • midt i laget
    middels
  • midt på treet
    midt mellom ytterlighetene; noe middels
    • resultatet var midt på treet
Artikkelside

mellomtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. tidsrom mellom to hendelser, perioder eller tidspunkter
  2. tid som blir målt idet en idrettsutøver har tilbakelagt en bestemt del av den totale distansen i et løp;
    Eksempel
    • en sterk mellomtid

Faste uttrykk

  • i mellomtiden
    imens
    • det kan bli bru om noen år, men i mellomtiden er det viktig at ferjetilbudet blir bedre
Artikkelside

fossil 2

adjektiv

Opphav

av latin fossilis, av fossa ‘grav’, opprinnelig ‘det som en finner ved å grave i jorda’

Betydning og bruk

  1. som er bevart i jordlag fra eldre geologiske perioder;
    Eksempel
    • fossile knokler
  2. Eksempel
    • han er helt fossil

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kull, olje og naturgass) som forekommer naturlig i jorda
  • fossilt drivstoff
    ikke fornybart drivstoff som diesel og bensin
Artikkelside

undulansfeber

substantiv hankjønn

Opphav

av latin undula ‘liten bølge’

Betydning og bruk

infeksjonssykdom som veksler mellom perioder med og uten feber
Artikkelside

paleo-

prefiks

Opphav

av gresk palaios ‘gammel’

Betydning og bruk

som gjelder forhistoriske perioder;
Artikkelside

periodisere

verb

Betydning og bruk

fordele på perioder;
gjøre periodisk
Artikkelside

skilletegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tegn som brukes i skrift til å skille perioder, setninger eller setningsdeler
Eksempel
  • punktum er et stort skilletegn, komma er et lite skilletegn
Artikkelside

Nynorskordboka 244 oppslagsord

periode

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av peri- og hodos ‘veg’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom;
    Døme
    • han har periodar med for mykje arbeid;
    • vi har hatt ein periode med mykje regn
  2. så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han blir gjenteken;
    Døme
    • perioden i ei pendelrørsle
  3. i astronomi: omløpstida til ein himmellekam
  4. i språkvitskap: språkleg heilskap som kan stå aleine;
    del av ein tekst som står mellom to store skiljeteikn (det vil seie punktum, spørjeteikn og utropsteikn);
  5. i matematikk: rekkje av tal som stadig blir gjentekne
  6. i musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i historia til jorda
Artikkelside

vekstøkonomi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

økonomi (1) i land eller region som er i stabil vekst (over ein lengre periode)
Artikkelside

veksttid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid eller periode som planter veks eller kan vekse i
    Døme
    • neper har kort veksttid
  2. tid med økonomisk vekst
Artikkelside

vekstperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tidsrom eller årstid når planter veks eller kan vekse;
  2. tid eller periode når menneske og dyr veks;
  3. periode med økonomisk vekst
Artikkelside

underslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lovbrot der ein eignar til seg pengar eller andre ting ein har ansvar for, og nyttar dei til eiga vinning;
Døme
  • kasseraren gjorde underslag;
  • underslaget skjedde over ein periode på tre år
Artikkelside

vaktliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oversyn som viser kven som skal ha dei ulike vaktene (1 i ein periode
Artikkelside

kulturform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode opptrer på
    Døme
    • ei nomadisk kulturform;
    • nye kulturformer som hip-hop
  2. foredla form av plante;
Artikkelside

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • gartnaren bind opp greinene på bærbuskane;
    • skipperen batt båten til bryggja;
    • hunden stod bunden fast utanfor butikken
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    1. forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    2. oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje
Artikkelside

postglasial

adjektiv

Uttale

påst glasiaˊl

Opphav

av post-

Tyding og bruk

i geologi: som høyrer til eller gjeld ein periode etter ei istid
Døme
  • postglasialt klima
Artikkelside

trend

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

dominerande tendens eller straumdrag over ein periode, til dømes innan mote, kunst, musikk eller liknande
Døme
  • han skapte ein ny trend i barnelitteraturen
Artikkelside