Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
30 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
passe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
passer
;
jamfør
passere
Betydning og bruk
melde
pass
(
1
I)
i kortspill
Artikkelside
passe
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
passen up
‘gi akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tiden) gå’
Betydning og bruk
ha tilsyn med
;
vokte på
;
stelle
Eksempel
passe
barn
;
naboen passer huset i ferien
;
de glemte å passe tiden
;
pass dine egne saker!
jeg passet hunden sist torsdag
Faste uttrykk
passe kjeften
være forsiktig med hva en sier
passe opp
vente på noen som trolig kommer forbi
han ble passet opp av to som stod og ventet
passe på
ha tilsyn med
;
vokte på
pass på at du ikke mister noe
passe seg for
ta seg i vare for
en må passe seg for hva en sier
;
jeg passet meg for å provosere
;
pass deg for ulven!
sette bukken til å passe havresekken
sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han
eller
hun vil dra fordel av
Artikkelside
passe
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
passen
‘ha rette mål’
;
jamfør
pass
(
5
V)
og
passe
(
1
I)
Betydning og bruk
være riktig
eller
egnet
;
ha rett størrelse
;
egne seg
Eksempel
passer
det å komme?
skoene
passer
ypperlig
;
de
passet
godt sammen
;
han
passet
ikke til slikt arbeid
;
beskrivelsen passer ikke på henne
;
forklaringen
passer
dårlig med vitneutsagnene
brukt som adjektiv: egnet, laglig, velvalgt
Eksempel
et passende tidspunkt
;
finne et passende sted
Faste uttrykk
få så hatten passer
få sterk kritikk
de fikk så hatten passet av kritikerne
passe seg
være sømmelig
slik oppførsel
passer
seg ikke
Artikkelside
passe
6
VI
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
pass
Betydning og bruk
i lagspill, for eksempel fotball: sende ballen videre til medspiller
;
jamfør
sentre
Artikkelside
pass
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
fra
latin
passus
‘skritt’
Betydning og bruk
trang (farbar) kløft
eller
senkning i et fjellparti
;
dypt skar
;
fjellovergang i vanskelig terreng
Artikkelside
pass
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
italiensk
passaporto
‘havnetillatelse’
Betydning og bruk
offisielt legitimasjonsbevis som dokumenterer innehaverens nasjonalitet og identitet
Eksempel
politiet utsteder
pass
;
reise på falskt
pass
legitimasjon til spesielle formål
som etterledd i ord som
festivalpass
Faste uttrykk
få sitt pass påskrevet
få kraftig kritikk
Artikkelside
pass
4
IV
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
passe
(
4
IV)
Betydning og bruk
stell
(1)
,
tilsyn
Eksempel
pass og stell av barn
;
pass av hund og katt
Artikkelside
svart får
Betydning og bruk
medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppa
;
sort får
;
Se:
får
Eksempel
han var lenge familiens svarte får, og fikk mye kritikk
;
hun ble det svarte fåret som ikke passet inn
Artikkelside
passe seg for
Betydning og bruk
ta seg i vare for
;
Se:
passe
Eksempel
en må passe seg for hva en sier
;
jeg passet meg for å provosere
;
pass deg for ulven!
Artikkelside
få så hatten passer
Betydning og bruk
få sterk kritikk
;
Se:
hatt
,
passe
Eksempel
de fikk så hatten passet av kritikerne
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
pass
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
og
tysk
;
frå
latin
passus
‘steg’
Tyding og bruk
trong (farande) fjellkløft
;
djupt skar
;
fjellovergang i vanskeleg terreng
Artikkelside
pass
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
italiensk
passaporto
‘hamneløyve’
Tyding og bruk
legitimasjonspapir frå offentleg styresmakt som dokumenterer nasjonaliteten og identiteten til innehavaren
Døme
vise passet sitt
;
politiet skriv ut pass
legitimasjon til særlege føremål
som etterledd i ord som
festivalpass
Faste uttrykk
få passet sitt påskrive
få sterk kritikk
;
bli fråkjend all ære
Artikkelside
pass
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
passe
(
4
IV)
Tyding og bruk
stell
(1)
,
tilsyn
Døme
få betaling for pass av barn
;
ha behov for pass av hund
Artikkelside
pass
5
V
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘steg’ (som lengdemål)
,
av
fransk
pas
‘steg, passande mål, mengd’
;
jamfør
pass
(
2
II)
Faste uttrykk
til pass
høveleg, fortent
straffa var til pass for han
frisk, god
ho kjende seg ikkje heilt til pass
Artikkelside
fornye
fornya
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere ny att
;
nye opp att
;
skifte ut med nytt
Døme
fornye kjøkenet
;
fornye datamaskina
brukt som adjektiv:
etter fornya vurdering
;
med fornya styrke gjekk dei på
;
sjå på nokon med fornya interesse
få i stand på nytt
;
gjere gyldig vidare
;
forlengje
Døme
fornye ein kjennskap
;
fornye ein kontrakt
;
passet må fornyast kvart tiande år
Faste uttrykk
fornye seg
gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
fornye seg hjå frisøren
;
miste evna til å fornye seg
;
bli tvinga til å fornye seg
få fornya tillit
få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli vald igjen
få fornya tillit i regjering
;
trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside
påskriven
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det er skrive på
Faste uttrykk
få passet sitt påskrive
få sterk kritikk
;
bli fråkjend all ære
Artikkelside
sanktbernhardshund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet etter klosteret ved passet Store Sankt Bernhard i Alpane der hunderasen kjem frå
Tyding og bruk
stor hund som har kvit pels med raudbrune teikningar
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100