Bokmålsordboka
stell
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et stell | stellet | stell | stellastellene |
Betydning og bruk
- det å stelle, arbeide med å holde i orden, tilsyn
Eksempel
- bilen krever skikkelig stell;
- husstell, matstell, fjøsstell
- arbeid, virke (1, 1)
- styre og stell;
- du verden for stell! – fine greier
- sett av gjenstander som hører sammen
Eksempel
- dokkestell, kaffestell, spisestell, understell;
- hele stellet – hele stasen
Faste uttrykk
- smått stelldårlige greier
- det er smått stell med søvnen;
- det var smått stell hjemme hos henne