Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
321 treff

Bokmålsordboka 177 oppslagsord

passe 3

verb

Opphav

gjennom tysk, fra fransk passer; jamfør passere

Betydning og bruk

melde pass (1 i kortspill
Artikkelside

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
stelle
Eksempel
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tiden

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • passe opp
    vente på noen som trolig kommer forbi
    • han ble passet opp av to som stod og ventet
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vokte på
    • pass på at du ikke mister noe
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • en må passe seg for hva en sier;
    • jeg passet meg for å provosere
  • sette bukken til å passe havresekken
    sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av
Artikkelside

passe 5

verb

Opphav

av lavtysk passen ‘ha rette mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Betydning og bruk

  1. være riktig eller egnet;
    ha rett størrelse;
    egne seg
    Eksempel
    • passer det å komme?
    • skoene passer ypperlig;
    • de passet godt sammen;
    • han passet ikke til slikt arbeid;
    • beskrivelsen passer ikke på henne;
    • forklaringen passer dårlig med vitneutsagnene
  2. brukt som adjektiv: egnet, laglig, velvalgt
    Eksempel
    • et passende tidspunkt;
    • finne et passende sted

Faste uttrykk

  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • passe seg
    være sømmelig
    • slik oppførsel passer seg ikke
Artikkelside

passe 6

verb

Opphav

av engelsk pass

Betydning og bruk

i lagspill, for eksempel fotball: sende ballen videre til medspiller;
jamfør sentre
Artikkelside

passe 1

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som pass (5; jamfør passe (5

Betydning og bruk

Eksempel
  • en passe mengde;
  • en passe dose sjarm
  • brukt som adverb:
    • passe stor;
    • jeg er sånn passe fornøyd;
    • hun skal bli passe forbanna når hun oppdager dette
Artikkelside

passé, passe 2

adjektiv

Uttale

paseˊ

Opphav

av fransk passer; jamfør passere

Betydning og bruk

avleggs, gammeldags
Eksempel
  • disse arbeidsmetodene er for lengst passé
Artikkelside

vokte

verb

Opphav

norrønt vakta; av vakt (1

Betydning og bruk

  1. holde vakt over, passe på, ha tilsyn med, verne
    Eksempel
    • vokte inngangen;
    • vokte noen mot farer
  2. refleksivt: ta seg i akt, passe seg
    Eksempel
    • vokte seg for hva en sier;
    • det skal jeg vokte meg vel for;
    • vokt Dem for hunden!

Faste uttrykk

  • vakte på
    holde øye med;
    passe på
    • vakte på alt som skjer
Artikkelside

vinge 1, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. flygeredskap hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene
  2. noe som ligner en vinge (1, 1)
    Eksempel
    • vingene på en propell, vifte;
    • vingene på et fly
    • bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
      • vingene på frukten av lønn
  3. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

vett

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Betydning og bruk

(praktisk) forstand eller skjønn;
Eksempel
  • sunt vett;
  • bruke vettet;
  • ha godt vett;
  • ta til vettet;
  • snakke som en har vett til;
  • ha vett på å passe seg;
  • ingen med vettet i behold ville gjøre noe slikt;
  • er du fra vettet?
  • skremme vettet av noen

Faste uttrykk

  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • miste vettet
    bli gal;
    gå fra forstanden;
    gå fra vettet
    • jeg måtte gjøre noe for å ikke miste vettet
  • ta til vettet
    tenke seg om;
    besinne seg
Artikkelside

vater

substantiv intetkjønn

Opphav

kortform av vaterpass

Betydning og bruk

  1. instrument som viser om en flate er vannrett (2 (eller loddrett (1));
  2. vannrett stilling

Faste uttrykk

  • i vater
    • i vannrett (2 stilling
      • passe på at gulvet blir i vater
    • i (mental) balanse
      • hun følte seg ikke helt i vater
  • ute av vater
    • ikke lenger i vannrett (2 stilling
      • taket er ute av vater
    • i (mental) ubalanse
      • mannen framsto helt ute av vater da ambulansen kom;
      • verden oppleves litt ute av vater for tiden
Artikkelside

Nynorskordboka 144 oppslagsord

passe 3

passa

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk passer; jamfør passere

Tyding og bruk

melde pass (1 i kortspel
Artikkelside

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tida

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside

passe 5

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen ‘ha rett mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Tyding og bruk

  1. høve eller vere lagleg;
    ha rett storleik;
    eigne seg
    Døme
    • dei passar i hop;
    • sjekke at skoa passar;
    • han passar ikkje til dette arbeidet;
    • no passar det å kome i gang;
    • dette brødet passar godt til toast;
    • området passar dårleg som beite
  2. brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
    Døme
    • ei passande straff;
    • ved eit passande høve

Faste uttrykk

  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • passe seg
    søme seg
    • ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside

passe 6

passa

verb

Opphav

av engelsk pass

Tyding og bruk

i lagspel, til dømes fotball: sende ballen vidare til medspelar;
jamfør sentre
Artikkelside

passe 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som pass (5; jamfør passe (5

Tyding og bruk

Døme
  • ei passe mengd
  • brukt som adverb:
    • passe lang;
    • han var passe nøgd med uavgjort;
    • det gjekk heilt sånn passe
Artikkelside

passé, passe 2

adjektiv

Uttale

paseˊ

Opphav

av fransk passer; jamfør passere

Tyding og bruk

avleggs, gammaldags
Døme
  • desse motane er passé for lenge sidan
Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside

varte

varta

verb

Opphav

frå tysk ‘passe, stelle’

Faste uttrykk

  • varte opp
    • servere (1)
      • varte opp ved bordet
    • stå til teneste for;
      hjelpe, assistere
      • han blir varta opp av sjukepleiarar
  • varte opp med
    by på;
    yte
    • ungdomslaget varta opp med ein ny revy
Artikkelside

vare 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vari

Faste uttrykk

  • ta seg i vare
    akte seg
    • om ein ikkje tek seg i vare, kan ein gå seg vill
  • ta vare på
    • passe på;
      stelle, bevare
      • ta vare på regionale interesser
    • behalde;
      ikkje kaste
      • mora tok vare på teikningane til barna
Artikkelside

vakte

vakta

verb

Opphav

norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1

Tyding og bruk

  1. passe på, ha tilsyn med, sjå etter;
    • vakte inngangen;
    • vakte nokon mot farar
  2. refleksivt:
  3. i presens partisipp:
    • vaktande auge

Faste uttrykk

  • vakte på
    halde auge med;
    passe på
    • dei to naboane vaktar på kvarandre
  • vakte seg for
    passe seg for;
    halde seg unna;
    ta seg i akt
    • eg må vakte meg for kva eg seier;
    • vakt deg for hunden!
Artikkelside
Side 1 av 18