Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
330 treff

Bokmålsordboka 182 oppslagsord

passe 3

verb

Opphav

gjennom tysk, fra fransk passer; jamfør passere

Betydning og bruk

melde pass (1 i kortspill
Artikkelside

passe 4

verb

Opphav

av lavtysk passen up ‘gi akt på’; av fransk passer ‘la (tiden) gå’

Betydning og bruk

ha tilsyn med;
vokte på;
stelle
Eksempel
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tiden

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • passe opp
    vente på noen som trolig kommer forbi
    • han ble passet opp av to som stod og ventet
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vokte på
    • pass på at du ikke mister noe
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • en må passe seg for hva en sier;
    • jeg passet meg for å provosere
  • sette bukken til å passe havresekken
    sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han eller hun vil dra fordel av
Artikkelside

passe 5

verb

Opphav

av lavtysk passen ‘ha rette mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Betydning og bruk

  1. være riktig eller egnet;
    ha rett størrelse;
    egne seg
    Eksempel
    • passer det å komme?
    • skoene passer ypperlig;
    • de passet godt sammen;
    • han passet ikke til slikt arbeid;
    • beskrivelsen passer ikke på henne;
    • forklaringen passer dårlig med vitneutsagnene
  2. brukt som adjektiv: egnet, laglig, velvalgt
    Eksempel
    • et passende tidspunkt;
    • finne et passende sted

Faste uttrykk

  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • passe seg
    være sømmelig
    • slik oppførsel passer seg ikke
Artikkelside

passe 6

verb

Opphav

av engelsk pass

Betydning og bruk

i lagspill, for eksempel fotball: sende ballen videre til medspiller;
jamfør sentre
Artikkelside

passe 1

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som pass (5; jamfør passe (5

Betydning og bruk

Eksempel
  • en passe mengde;
  • en passe dose sjarm
  • brukt som adverb:
    • passe stor;
    • jeg er sånn passe fornøyd;
    • hun skal bli passe forbanna når hun oppdager dette
Artikkelside

passé, passe 2

adjektiv

Uttale

paseˊ

Opphav

av fransk passer; jamfør passere

Betydning og bruk

avleggs, gammeldags
Eksempel
  • disse arbeidsmetodene er for lengst passé
Artikkelside

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Betydning og bruk

  1. skriftlig eller muntlig uttrykksmåte
    Eksempel
    • litterær stil;
    • muntlig stil;
    • stilen i en roman
  2. smakfull, fornem måte
    Eksempel
    • opptre med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    helhetlig preg
    Eksempel
    • i kjent stil;
    • det han sa, var helt i stil med det foregående
  4. kunstnerisk form eller uttrykk;
    Eksempel
    • klassisk stil;
    • en kirke i gotisk stil;
    • et hus i gammel stil;
    • høre musikk der stilen minner om en operette
  5. i skolen: skriftlig framstilling av et emne
    Eksempel
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under idrettsøvelse
    Eksempel
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, for eksempel i hopp
    Eksempel
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkende dimensjoner
    • drive i stor stil
  • komme ut av stilen
    miste kontrollen eller fatningen
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • forventningene må stå i stil med innsatsen;
    • maleriene står i stil med interiøret;
    • et bygg som står i stil til omgivelsene
Artikkelside

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. gjøre ren eller ryddig;
    ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle et barn;
    • stelle huset;
    • hun steller til selskap
  2. holde i stand;
    Eksempel
    • stelle buskapen;
    • være flink til å stelle med penger;
    • han stelte for mora;
    • han steller pent med sykkelen sin
  3. Eksempel
    • vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
    lage vanskeligheter
    • nå har du virkelig stelt det til!
  • stelle seg
    ordne (2) eller innrette seg
    • stelle seg før en går ut;
    • stelle seg dumt
Artikkelside

potet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og spansk batata ‘søtpotet’, fra et sentralamerikansk språk

Betydning og bruk

  1. spiselig knoll av potetplante
    Eksempel
    • man kan dyrke poteter i egen hage;
    • sette potetene i jorda på vårparten og ta dem opp om høsten;
    • skrelle potetene;
    • server med kokte, stekte eller bakte poteter
  2. plante i søtvierfamilien som har underjordiske stengler det vokser poteter på;
    Solanum tuberosum;
    Eksempel
    • vanne potetene;
    • potetene blomstrer

Faste uttrykk

  • en varm/het potet
    et vanskelig eller ømtålig problem
    • spørsmålet om skifte av statsminister er blitt en varm potet;
    • saken ble en het potet
  • franske poteter
    potetskiver eller potetstrimler som er stekt gulbrune og sprø i frityr;
    pommes frites
  • være som poteten
    passe til det meste
    • hun er flink med hendene og er som poteten som kan brukes til alt
Artikkelside

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

  1. hvile setet eller bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
    Eksempel
    • sitte på en stol;
    • katten sitter ute på trappa;
    • sitte til hest
  2. sette seg
    Eksempel
    • vil du ikke sitte?
  3. være plassert
    Eksempel
    • sitte øverst ved bordet
  4. være i virksomhet eller holde på med noe i sittende stilling
    Eksempel
    • sitte og arbeide
  5. stå rolig, være i hvilestilling
    Eksempel
    • hønene sitter på vaglet;
    • fuglene satt i rekker på telefonledningene;
    • det sitter en flue i taket
  6. bo, befinne seg, være
    Eksempel
    • hun satt på gården så lenge hun levde;
    • sitte i fengsel;
    • han sitter hjemme hele dagen;
    • hun satt igjen med mange barn;
    • nå sitter du der, i klemma;
    • det sitter et godt hode på henne;
    • nøkkelen sitter i låsen;
    • lua satt på snei
  7. være fast
    Eksempel
    • slå i en spiker så den sitter;
    • sykdommen satt lenge i;
    • jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
  8. utøve en viss virksomhet
    Eksempel
    • sitte med makten;
    • sitte på Stortinget;
    • sitte i en komité;
    • sitte i billettluka
    • brukt som adjektiv:
      • den sittende regjering
  9. ha rett størrelse;
    passe
    Eksempel
    • dressen sitter som støpt
  10. slite ved sitting
    Eksempel
    • sitte hull på buksa;
    • sitte ned en sofa

Faste uttrykk

  • sitte ... i det
    være i en viss økonomisk situasjon
    • hun sitter godt i det;
    • familen satt dårlig i det
  • sitte i hell
    stadig ha hell med seg
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • sitte inne
    være i fengsel
  • sitte langt inne
    være vanskelig å oppnå
    • seieren satt langt inne
  • sitte med
    ha eller disponere noe
  • sitte med armene i kors
    forholde seg passiv
  • sitte modell
    posere
  • sitte ned
    sette seg
  • sitte oppe
    være våken om natta
  • sitte på
    • sitte inne med, ha
    • tviholde på noe
    • få skyss
  • sitte som et skudd
    passe perfekt;
    være en fulltreffer
    • kjolen sitter som et skudd;
    • forestillingen satt som et skudd
Artikkelside

Nynorskordboka 148 oppslagsord

passe 3

passa

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk passer; jamfør passere

Tyding og bruk

melde pass (1 i kortspel
Artikkelside

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tida

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside

passe 5

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen ‘ha rett mål’; jamfør pass (5 og passe (1

Tyding og bruk

  1. høve eller vere lagleg;
    ha rett storleik;
    eigne seg
    Døme
    • dei passar i hop;
    • sjekke at skoa passar;
    • han passar ikkje til dette arbeidet;
    • no passar det å kome i gang;
    • dette brødet passar godt til toast;
    • området passar dårleg som beite
  2. brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
    Døme
    • ei passande straff;
    • ved eit passande høve

Faste uttrykk

  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • passe seg
    søme seg
    • ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside

passe 6

passa

verb

Opphav

av engelsk pass

Tyding og bruk

i lagspel, til dømes fotball: sende ballen vidare til medspelar;
jamfør sentre
Artikkelside

passe 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som pass (5; jamfør passe (5

Tyding og bruk

Døme
  • ei passe mengd
  • brukt som adverb:
    • passe lang;
    • han var passe nøgd med uavgjort;
    • det gjekk heilt sånn passe
Artikkelside

passé, passe 2

adjektiv

Uttale

paseˊ

Opphav

av fransk passer; jamfør passere

Tyding og bruk

avleggs, gammaldags
Døme
  • desse motane er passé for lenge sidan
Artikkelside

stelle 2

stella

verb

Opphav

same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. gjere rein eller ryddig;
    ordne, fjelge
    Døme
    • stelle eit barn;
    • stelle huset;
    • dei steller til gjestebod
  2. halde i stand;
    Døme
    • stelle buskapen;
    • vere flink til å stelle med pengar;
    • ho steller pent med sykkelen sin;
    • ho stelte for broren;
    • det kostar litt å stelle på bilen
  3. Døme
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
  4. plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
    lage vanskar
    • no har du verkeleg stelt det til!
  • stelle seg
    ordne (2) eller innrette seg
    • stelle seg før ein går ut;
    • stelle seg dumt
Artikkelside

stå i stil med/til

Tyding og bruk

passe til;
harmonere med;
Sjå: stil
Døme
  • nye hus må stå i stil med eksisterande hus;
  • betalinga står ikkje i stil til belastninga
Artikkelside

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

  1. skriftleg eller munnleg uttrykksmåte
    Døme
    • litterær stil;
    • munnleg stil;
    • stilen i fortelijnga
  2. smakfull, forfina måte
    Døme
    • ei framferd med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    heilskapleg preg
    Døme
    • i kjend stil;
    • det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
  4. kunstnarleg form eller uttrykk;
    Døme
    • ei kyrkje i romansk stil;
    • eit hus i gammal stil;
    • høyre musikk der stilen minner om ein operette
  5. i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
    Døme
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under ei idrettsøving
    Døme
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, til dømes i hopp
    Døme
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkjande dimensjonar
    • drive i stor stil
  • kome ut av stilen
    miste kontrollen eller fatninga
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • nye hus må stå i stil med eksisterande hus;
    • betalinga står ikkje i stil til belastninga
Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
  2. setje seg
    Døme
    • vil du ikkje sitje?
  3. vere plassert
    Døme
    • sitje øvst ved bordet
  4. vere i verksemd med eller halde på med i sitjande stilling
    Døme
    • sitje og arbeide
  5. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  6. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten
  7. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • ha mistanken sitjande på seg
  8. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
    • brukt som adjektiv:
      • den sitjande regjeringa
  9. ha rett storleik;
    høve, passe
    Døme
    • dressen sit som støypt
  10. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje ... i det
    vere i ei viss økonomisk stode
    • han sit godt i det;
    • familien sat svært dårleg i det
  • sitje att
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje igjen
  • sitje igjen
    måtte bli att på skulen etter skuletid som straff;
    sitje att
  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sitje med
    ha eller disponere noko
  • sitje med armane i kross
    vere passiv
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta
  • sitje på
    • sitje inne med, ha
    • tvihlade på noko
    • få skyss
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot
Artikkelside