Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
321 treff
Bokmålsordboka
177
oppslagsord
passe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
passer
;
jamfør
passere
Betydning og bruk
melde
pass
(
1
I)
i kortspill
Artikkelside
passe
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
passen up
‘gi akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tiden) gå’
Betydning og bruk
ha tilsyn med
;
vokte på
;
stelle
Eksempel
passe
barn
;
passe
huset
;
passe
tiden
Faste uttrykk
passe kjeften
være forsiktig med hva en sier
passe opp
vente på noen som trolig kommer forbi
han ble passet opp av to som stod og ventet
passe på
ha tilsyn med
;
vokte på
pass på at du ikke mister noe
passe seg for
ta seg i vare for
en må passe seg for hva en sier
;
jeg passet meg for å provosere
sette bukken til å passe havresekken
sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han
eller
hun vil dra fordel av
Artikkelside
passe
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
passen
‘ha rette mål’
;
jamfør
pass
(
5
V)
og
passe
(
1
I)
Betydning og bruk
være riktig
eller
egnet
;
ha rett størrelse
;
egne seg
Eksempel
passer
det å komme?
skoene
passer
ypperlig
;
de
passet
godt sammen
;
han
passet
ikke til slikt arbeid
;
beskrivelsen passer ikke på henne
;
forklaringen
passer
dårlig med vitneutsagnene
brukt som adjektiv: egnet, laglig, velvalgt
Eksempel
et passende tidspunkt
;
finne et passende sted
Faste uttrykk
få så hatten passer
få sterk kritikk
de fikk så hatten passet av kritikerne
passe seg
være sømmelig
slik oppførsel
passer
seg ikke
Artikkelside
passe
6
VI
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
pass
Betydning og bruk
i lagspill, for eksempel fotball: sende ballen videre til medspiller
;
jamfør
sentre
Artikkelside
passe
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
pass
(
5
V)
;
jamfør
passe
(
5
V)
Betydning og bruk
passelig
Eksempel
en passe mengde
;
en passe dose sjarm
brukt som adverb:
passe stor
;
jeg er sånn passe fornøyd
;
hun skal bli
passe
forbanna når hun oppdager dette
Artikkelside
passé
,
passe
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
paseˊ
Opphav
av
fransk
passer
;
jamfør
passere
Betydning og bruk
avleggs, gammeldags
Eksempel
disse arbeidsmetodene er for lengst
passé
Artikkelside
tilpasse seg
Betydning og bruk
justere atferd, levemåte
eller lignende
for å passe inn i et miljø
;
Se:
tilpasse
Eksempel
tilpasse
seg nye omgivelser
Artikkelside
stå i stil med/til
Betydning og bruk
passe til
;
harmonere med
;
Se:
stil
Eksempel
forventningene må stå i stil med innsatsen
;
maleriene står i stil med interiøret
;
et bygg som står i stil til omgivelsene
Artikkelside
passe på som en smed
Betydning og bruk
passe svært nøye på
;
Se:
smed
Artikkelside
være som skapt for/til
Betydning og bruk
passe svært godt til
;
Se:
skape
Eksempel
de er som skapt for hverandre
;
hun er som skapt til oppgaven
Artikkelside
Nynorskordboka
144
oppslagsord
passe
3
III
passa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
passer
;
jamfør
passere
Tyding og bruk
melde
pass
(
1
I)
i kortspel
Artikkelside
passe
4
IV
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen up
‘gje akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tida) gå’
Tyding og bruk
ha tilsyn med
;
vakte på
;
stelle
Døme
passe barn
;
passe huset
;
passe tida
Faste uttrykk
passe kjeften
vere forsiktig med kva ein seier
passe opp
vente på nokon som truleg kjem forbi
ho vart passa opp av to menn
passe på
ha tilsyn med
;
vakte på
pass på pengane dine!
passe seg for
ta seg i vare for
ho passa seg for å overdrive
;
du må passe deg for å bli brent ute i sola
setje bukken til å passe havresekken
setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside
passe
5
V
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen
‘ha rett mål’
;
jamfør
pass
(
5
V)
og
passe
(
1
I)
Tyding og bruk
høve eller vere lagleg
;
ha rett storleik
;
eigne seg
Døme
dei passar i hop
;
sjekke at skoa passar
;
han passar ikkje til dette arbeidet
;
no passar det å kome i gang
;
dette brødet passar godt til toast
;
området passar dårleg som beite
brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
Døme
ei passande straff
;
ved eit passande høve
Faste uttrykk
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
passe seg
søme seg
ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside
passe
6
VI
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
pass
Tyding og bruk
i lagspel,
til dømes
fotball: sende ballen vidare til medspelar
;
jamfør
sentre
Artikkelside
passe
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
same opphav som
pass
(
5
V)
;
jamfør
passe
(
5
V)
Tyding og bruk
høveleg
,
passeleg
Døme
ei passe mengd
brukt som adverb:
passe lang
;
han var passe nøgd med uavgjort
;
det gjekk heilt sånn passe
Artikkelside
passé
,
passe
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
paseˊ
Opphav
av
fransk
passer
;
jamfør
passere
Tyding og bruk
avleggs, gammaldags
Døme
desse motane er passé for lenge sidan
Artikkelside
styggemann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg i bunden form
eintal
: Djevelen
Døme
passe seg for Styggemannen
Artikkelside
hyrde
hyrda
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hirðir
Tyding og bruk
passe
(
4
IV)
,
vakte
;
gjete
(
1
I)
,
verne
Artikkelside
gjete
1
I
gjeta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gæta
Tyding og bruk
passe husdyr ute på beite
Døme
ho gjekk og gjette
;
gjete
geitene
;
gjete
bort ein sau
vakte, spionere
Døme
gå og
gjete
på nokon
;
gjete på høvet
Faste uttrykk
gjete opp
leite eller passe opp (nokon)
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
máti
;
av
lågtysk
mate
‘mål’
Tyding og bruk
vis
(
1
I)
som noko føregår på
;
framgangsmåte
Døme
prøve seg fram på alle måtar
;
gjere noko på sin eigen måte
;
eit skikkeleg menneske på alle måtar
;
dette er hans måte å vere på
;
det finst ingen annan måte
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
gamlemåte
levemåte
seiemåte
høveleg mengd
eller
grad
;
måtehold
Døme
drikke med måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i like måte
brukt som svar på helsing
i så måte
når det gjeld dette
i så måte er ikkje du stort betre
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
passe måten
ikkje overdrive
han visste ikkje å passe måten under måltidet
på ein måte
i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
det er synd i dei på ein måte
på ingen måte
slett ikkje
utor måten
over alle grenser
;
umåteleg
vere måte på
vere innanfor rimelege grenser
det får da vere måte på!
det er ikkje måte på kor dei klagar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100