Avansert søk

31201 treff

Bokmålsordboka 14549 oppslagsord

preposisjon

Opphav

norrønt upp á

Betydning og bruk

  1. om sted:
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på divanen;
    • gå på strømpelesten, på sine bein;
    • henge på veggen;
    • stå på en liste;
    • slå kaffe på kannen;
    • bo på landet, på Kongsberg, på Island;
    • være på, gå på konsert;
    • seile på Amerika;
    • fare på dør;
    • være nære på;
    • på to mils avstand
    • i overført betydning:
      • gleden er på min side;
      • ta noe på seg;
      • få tid på seg;
      • ha noe på hjertet, på hånd(en);
      • drive med noe på sise si (2;
      • føle noe på seg;
      • ha noe på segbety mye, få store følger;
      • komme på fattigkassa;
      • få blod på tannbli ivrig ; se blod (1);
      • sove på sakenbetenke seg ; se sove (1)
  2. om tid:
    Eksempel
    • komme på timenstraks;
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på dommens dag;
    • på sine gamle dager;
    • på andre dagen;
    • på år og daglenge;
    • gjøre noe på en time;
    • på forhånd;
    • på første ordet
  3. Eksempel
    • bok på bok;
    • tusener på tusener
  4. om årsak, middel, måte:
    Eksempel
    • leve på kjøtt, på borg;
    • reise på egen bekostning;
    • døra står på gløtt;
    • i morgen er det på’n igjen;
    • være på jakt, flukt;
    • skrive på maskin;
    • ta fisk på garn;
    • på et vis;
    • fiske på deling;
    • gå på skjeve;
    • kjøre på høygir
  5. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt
  6. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på servicekonkurrere gjennom å gi best mulig service
  7. om tilhørighets- og eiendomsforhold:
    Eksempel
    • enden på visa;
    • bredden på veien;
    • beina på gutten
  8. ved tallstørrelser:
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr
  9. om fordeling:
    Eksempel
    • det ble 2 kr på hver;
    • det går 100 øre på en krone
  10. om forskj forhold:
    Eksempel
    • gå på rangel;
    • be noen på kaffe;
    • på gjensyn!
    • true en på livet;
    • på egne vegne;
    • være ekspert på flere områder
  11. til et verb:
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra;
    • ligne på sin mor;
    • gi avkall på noe;
    • få has på en;
    • slå seg på politikk
  12. som adverb (se også under de enkelte verb):
    Eksempel
    • beholde klærne på;
    • ha fisk på;
    • det stod ikke lenge på;
    • drive på;
    • det tok hardt på

Faste uttrykk

  • være på'n
    på en kant; også: i aktivitet

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene

suge på karamellen

Betydning og bruk

nyte suksessen;
Eksempel
  • de skal suge på karamellen etter denne seieren

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, fra portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘rør’

Betydning og bruk

  1. brun, seig masse av smeltet sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Eksempel
    • søte karameller og annet snop
  3. kraftig slag (1, 1)
    Eksempel
    • han fikk seg en skikkelig karamell
  4. Eksempel
    • seieren blir en deilig karamell å suge på

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren

-ose 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , etter mønster av glucose ‘druesukker’

Betydning og bruk

suffiks brukt i betegnelser på kjemiske forbindelser, særlig i navn på sukkerforbindelser og andre hydrokarboner;
i ord som cellulose og glukose

hjullås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. innretning til å låse hjul med for å hindre kjøretøy i å kjøre
    Eksempel
    • Statens vegvesen setter hjullås på vogntoget, slik at ikke sjåføren kan kjøre videre
  2. om eldre forhold: låsmekanisme på håndskytevåpen der avtrekket løser ut en fjær som setter et riflete hjul eller en trinse i bevegelse som så roterer mot et svovelkisstykke i hanen slik at friksjonen fører til gnister som tenner fengkruttet

møteplager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjerne holder lange taler på møter (1, ofte om uvesentlige ting

eks 3

adverb

Betydning og bruk

på et tidspunkt som er før et annet;
før
Eksempel
  • den nye spilleren i Vålerenga, eks Hamkam

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje

Nynorskordboka 16652 oppslagsord

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. òg i overført tyding, i kontakt med stad ovanfrå
    Døme
    • maten står på bordet;
    • gå på sokkeleisten;
    • henge på veggen;
    • stå på ei liste;
    • slå kaffi på kanna
    • i høve til øyar og dei fleste byane i innlandet
      • bu på Island, på Tysnes, på Kongsberg;
      • gå på konsert;
      • segle på Amerika;
      • fare på dør
    • i faste uttrykk, ofte med overført tyding
      • gleda er på mi side;
      • ta noko på seg;
      • få tid på seg;
      • ha noko på hjarta;
      • med gode kort på handa;
      • kjenne noko på seg;
      • få blod på tann;
      • sove på saka
  2. om tid
    Døme
    • kome på timenstraks;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • på år og daglenge;
    • gjere noko på ein time;
    • på førehand
  3. Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong;
    • på oppmoding
  4. om årsak, middel, måte
    Døme
    • leve på forskot;
    • på eigen kostnad;
    • døra står på gløtt;
    • vere på jakt;
    • skrive på maskin;
    • ta fisk på garn;
    • på ei (ein, eit) vis;
    • gå på skeive;
    • køyre på høggir;
    • skyte på langt hald;
    • vere på ein kantlitt full, rusa
  5. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  6. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin
  7. om tilknyting mellom ting og del eller eigenskap
    Døme
    • ulla på sauen;
    • breidda på vegen;
    • enden på visa
  8. ved nemning for mål og vekt:
    Døme
    • ein fisk på to kg;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • to kr på kvar
  9. i ymse andre samanhengar:
    Døme
    • på gjensyn!
    • truge på livet;
    • vere ekspert på fleire område
  10. til verb
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra;
    • likne på mor si;
    • gje avkall på noko;
    • by på kaffi;
    • få has på nokon;
    • slå seg på politikk
  11. som adverb:
    Døme
    • det stod ikkje lenge på;
    • drive på;
    • det tok hardt på;
    • fryse på;
    • vinden står på;
    • vere nær(e) påsjå nær (1, 1)
  12. i uttrykk
    Døme

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere på ein kant;
    òg: oppe, i arbeid

karamell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk caramel og spansk caramelo, frå portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘røyr’

Tyding og bruk

  1. brun, seig masse av smelta sukker (1)
  2. godteri av karamell (1)
    Døme
    • ein pose med karamellar
  3. kraftig slag (1, 1)
    Døme
    • han fekk seg ein skikkeleg karamell midt på nasen
  4. Døme
    • ho vonar jubileet kan vere ein ekstra karamell

Faste uttrykk

  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen

suge på karamellen

Tyding og bruk

nyte suksessen;
Sjå: karamell, suge
Døme
  • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen

klausulere

klausulera

verb

Tyding og bruk

leggje klausul
Døme
  • området vart innkjøpt og klausulert som friområde

allmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møte for alle på ein arbeidsplass, i ein samskipnad og liknande;
Døme
  • kalle inn til allmøte;
  • dei tilsette vart informerte om situasjonen på eit allmøte

revle 3

revla

verb

Tyding og bruk

  1. økse borkstrimlar av ved;
    arbeide slurvete;
    rusle av stad
  2. om snø: tine, smelte slik at det blir snøberre flekker på marka;
    om mark, lende: få snøberre flekker

eks 3

adverb

Tyding og bruk

på eit tidspunkt som er før eit anna;
før
Døme
  • den nye fotballspelaren i Vålerenga, eks Hamkam

seljemannamess, seljemannamesse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt seljumannamessa

Tyding og bruk

i eldre tid: kyrkjeleg festdag til minne om dei heilage på Selja;
8. juli

tørkle, tørklede

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå dansk; av tørke (3 og klede

Tyding og bruk

  1. (kvadratisk, fint utforma) plagg brukt til hovudplagg (for kvinner) eller til skjerf
    • ha eit tørkle på hovudet, om halsen
  2. jamfør òg lommetørkle

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
    Døme
    • han sa at det regna;
    • ho klagar over at prisane er så høge;
    • presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
    • mange meiner at levestandarden er høg nok
  2. innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Døme
    • det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
    • det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
    • politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
  3. innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
    • det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
  4. innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
    Døme
    • det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
    • eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
    • vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
    Døme
    • det gjekk så fort at det kila i magen;
    • han vart så glad at han dansa;
    • dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
  6. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
    Døme
    • eg er glad at vi har felles interesser;
    • konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
  7. brukt i utrop
    Døme
    • at du vågar!
    • at du kunne vere så dum!
    • dei er så fine, at!