Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv intetkjønn

målform som blir brukt (som norm) overalt i et land;
offisielt språk;
standardspråk
fra slutten av 1800-tallet: navn på den norske språkformen som utviklet seg ved en blanding av norske og danske elementer, etter 1929 avløst av bokmål (2)
rettskrivningsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidet;
til forskjell fra bokmål (2)

overalt, i alle retninger;

substantiv hankjønn

bakterie som skaper forråtnelse i døde dyre- og planteorganismer

substantiv

norrønt vegna, egentlig genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

i uttrykk som gjelder å være talsperson for eller tre i stedet for noen
Eksempel
- skamme seg, glede seg på deres vegne – i deres sted;
- på egne og andres vegne – for seg selv og andre;
- tale på sin manns vegne

substantiv inkjekjønn

målform som blir brukt (som norm) overalt i eit land;
offisielt språk;
standardspråk
frå slutten av 1800-talet: nemning på den norske språkforma som utvikla seg ved ei blanding av norske og danske element, etter 1929 avløyst av bokmål (2)
rettskrivingsnorm som Riksmålsforbundet har utarbeidd;
til skilnad frå bokmål (2)

substantiv hankjønn

bakterie som skaper rotning i daude dyre- og planteorganismar