Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

organisere

verb

Opphav

fra fransk , av organe ‘organ’

Betydning og bruk

  1. bygge opp eller innrette hensiktsmessig;
    legge til rette for;
    sette i system;
    ordne
    Eksempel
    • de organiserte hjelpearbeidet;
    • hun organiserer en fest på lørdag;
    • motstandsbevegelsen er godt organisert
  2. gjøre til eller bli medlem av en organisasjon, for eksempel en fagforening;
    gå sammen for å fremme felles interesser
    Eksempel
    • de fleste er organisert i LO;
    • arbeiderne har organisert seg
Artikkelside

innrette seg

Betydning og bruk

organisere forhold som påvirker tilværelsen;
ordne seg, stelle seg;
Eksempel
  • han vet å innrette seg
Artikkelside

konstituere

verb

Opphav

fra latin ‘fastsette’

Betydning og bruk

  1. tilsette midlertidig
    Eksempel
    • konstituere noen i en stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerende;
    forkortet kst.
    Eksempel
    • konstituert konsernsjef
  3. organisere i faste former
    Eksempel
    • konstituere en stortingsgruppe
    • brukt som adjektiv:
      • holde et konstituerende møte
  4. utgjøre eller danne hovedtrekk i
    Eksempel
    • felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg
Artikkelside

innrette

verb

Opphav

etter tysk einrichten

Betydning og bruk

lage i stand til et bestemt formål;
Eksempel
  • huset var praktisk innrettet;
  • naturen er viselig innrettet;
  • bilen er innrettet med tanke på funksjonshemmede

Faste uttrykk

  • innrette seg
    organisere forhold som påvirker tilværelsen;
    ordne seg, stelle seg
    • han vet å innrette seg
  • innrette seg etter
    tilpasse seg
    • økonomien er dårlig, og vi må innrette oss etter det
  • innrette seg på
    forberede seg på;
    innstille seg på
    • innrette seg på en annen hverdag
Artikkelside

orge

verb

Opphav

opprinnelig kortform av organisere

Betydning og bruk

Artikkelside

omorganisere

verb

Betydning og bruk

organisere på en ny måte
Eksempel
  • hele administrasjonen skal omorganiseres
Artikkelside

konstituering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av konstituere

Betydning og bruk

  1. det å ansette midlertidig
    Eksempel
    • konstituering av administrerende direktør
  2. det å organisere i faste former
    Eksempel
    • konstituering av nytt styre
Artikkelside

katastrofeberedskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plan eller beredskap (2) for å organisere og yte hjelp ved katastrofer
Artikkelside

nystiftelse

substantiv hankjønn

nystifting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å organisere eller stifte (2 noe nytt eller på nytt
Eksempel
  • oppløsning og nystiftelse av selskaper
Artikkelside

reorganisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av reorganisere

Betydning og bruk

det å organisere noe på en annen måte;
Eksempel
  • en omfattende reorganisering av museet
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

organisere

organisera

verb

Opphav

frå fransk , av organe ‘organ’

Tyding og bruk

  1. byggje opp eller innrette på ein høveleg måte;
    leggje til rette for;
    setje i system;
    ordne
    Døme
    • gruppa organiserer bergingsarbeidet;
    • dei organiserte ein stor konsert;
    • motstandsrørsla er godt organisert
  2. gjere til eller bli medlem av ein organisasjon, til dømes ei fagforeining;
    gå saman for å fremje felles interesser
    Døme
    • dei fleste er organiserte i LO;
    • arbeidarane hadde organisert seg
Artikkelside

få/stelle/lage i stand

Tyding og bruk

lage til, organisere;
ordne;
Sjå: stand
Døme
  • vi stelte i stand til fest;
  • ho fekk i stand eit stort selskap;
  • ho laga i stand ei utstilling
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. orden, skipnad
    Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside

konstituere

konstituera

verb

Opphav

frå latin ‘stille opp, fastsetje’

Tyding og bruk

  1. tilsetje mellombels
    Døme
    • konstituere nokon i ei stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerande;
    forkorta kst.
    Døme
    • konstituert direktør
  3. organisere i faste former
    Døme
    • konstituere ein organisasjon
    • brukt som adjektiv:
      • halde konstituerande møte
  4. utgjere eller danne hovuddrag i
    Døme
    • element som konstituerer ein kultur

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    halde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg
Artikkelside

innrette

innretta

verb

Opphav

etter tysk einrichten

Tyding og bruk

lage i stand til eit visst føremål;
Døme
  • bilen er innretta med tanke på transport av funksjonshemma;
  • innrette undervisninga etter elevane

Faste uttrykk

  • innrette seg
    organisere tilhøve som har innverknad på tilværet;
    ordne seg, stelle seg
    • diskutere korleis ein skal innrette seg i framtida
  • innrette seg etter
    tilpasse seg
    • innrette seg etter reglane;
    • innrette seg etter andre
  • innrette seg på
    førebu seg på;
    gjere budd på
    • innrette seg på pensjonisttilværet
Artikkelside

nystifting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å organisere eller stifte (2 noko nytt eller på nytt;
Artikkelside

nyskiping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å organisere eller skipe (2 noko nytt eller på nytt;
Døme
  • ei nyskiping av heile skulesystemet
Artikkelside

innrette seg

Tyding og bruk

organisere tilhøve som har innverknad på tilværet;
ordne seg, stelle seg;
Sjå: innrette
Døme
  • diskutere korleis ein skal innrette seg i framtida
Artikkelside

omorganisere

omorganisera

verb

Tyding og bruk

organisere på ein ny måte
Døme
  • omorganisere administrasjonen
Artikkelside

organisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør organisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • organisasjonane i arbeidslivet;
    • dei frivillige organisasjonane
  2. måte som noko er bygd opp på;
Artikkelside
Side 1 av 3