Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

omkved

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør kvede (2

Betydning og bruk

  1. verselinje(r) som gjentas for hver strofe;
    Eksempel
    • omkvedet i en folkevise
  2. i overført betydning: gjentakelse
    Eksempel
    • det stadige omkvedet om krise i industrien

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (2

Betydning og bruk

  1. slengende bevegelse;
    kast, sving
    Eksempel
    • gjøre en sleng med foten;
    • sleng på bilen i en sving
  2. karakteristisk stil
    Eksempel
    • hun har en egen sleng på navnetrekket
  3. om bukse: ekstra vidde nede i beinet;
    jamfør slengbukse
    Eksempel
    • bruke bukser med sleng

Faste uttrykk

  • få sleng på noe
    få skikk på noe;
    få dreis på noe
    • nå begynner vi å få sleng på sakene
  • i samme slengen
    med det samme en er i gang;
    på én gang;
    samtidig
    • når du er på butikken, kan du kjøpe med melk i samme slengen?

refreng

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; av gammelfransk refraindre ‘gjenta’

Betydning og bruk

  1. omkved i en vise
    Eksempel
    • vi sang med på refrenget
  2. i overført betydning: noe som stadig gjentar seg
    Eksempel
    • opposisjonen gnålte på det samme refrenget

Faste uttrykk

  • tenke på refrenget
    tenke på å gå hjem eller bryte opp

stev

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stef

Betydning og bruk

  1. omkved i skaldedikt eller folkevise
  2. firelinjet strofe med lyrisk eller satirisk innhold, ofte improvisert

innstev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

omkved som står inne i en folkevisestrofe

dråpa

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drápa; trolig norrønt drepa med betydning ‘stikke, skyte inn’, opprinnelig ‘dikt med innskutt stev’

Betydning og bruk

norrønt skaldekvad delt inn i ulike avsnitt med omkved (1) på slutten av versene, særlig til ære for fyrste eller konge

etterstev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

omkved i slutten av en strofe i en folkevise;
til forskjell fra innstev

kor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom middelalderlatin; fra gresk khoros ‘dans med korsang’

Betydning og bruk

  1. gruppe som synger en- eller flerstemmig
    Eksempel
    • et blandet kor;
    • en komposisjon for kor og orkester
  2. bakgrunnssangere for en vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spill
    Eksempel
    • kjøre kor
  4. flokk som sier noe samtidig
    Eksempel
    • si noe i kor
  5. musikkstykke for kor (1);
    Eksempel
    • alle sang med på koret
  6. del av kirke der alteret står (og der kirkekoret ofte har sin plass)
    Eksempel
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personer som opptrådte med sang og dans;
    personer som ledsaget handlingen i et drama med sang og dans

Nynorskordboka 7 oppslagsord

stev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stef; samanheng med stemne (3

Tyding og bruk

  1. omkved i skaldedikt eller folkevise
  2. firelinja strofe med lyrisk eller satirisk innhald, ofte improvisert

etterstev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

omkved i slutten av ei strofe i ei folkevise;
til skilnad frå innstev

innstev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

omkved som står inne i ei folkevise;

omkvede

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kvede (2

Tyding og bruk

  1. verselinje(r) som skal takast opp att for kvar strofe;
    Døme
    • omkvedet i ei folkevise
  2. i overført tyding: gjentaking
    Døme
    • det stadige omkvedet om krise i industrien

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (1

Tyding og bruk

  1. slengjande rørsle;
    kast, sving
    Døme
    • gjere ein sleng med foten;
    • få sleng på bilen i ein sving
  2. særmerkt stil
    Døme
    • han har ein eigen sleng på handskrifta
  3. om bukse: ekstra vidde nede i beinet;
    jamfør slengbukse
    Døme
    • dei gjekk i bukser med sleng

Faste uttrykk

  • få sleng på noko
    få skikk på noko;
    få dreis på noko
    • no tek vi til å få sleng på sakene
  • i same slengen
    med det same ein er i gang;
    på éin gong;
    samstundes
    • dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen

refreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; av gammalfransk refraindre ‘ta opp att’

Tyding og bruk

  1. omkvede i ei vise
    Døme
    • syngje med i refrenget
  2. i overført tyding: noko som stadig blir teke opp att
    Døme
    • opposisjonen gnåla på det same refrenget

Faste uttrykk

  • tenkje på refrenget
    tenkje på å gå heim eller bryte opp

dråpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drápa; truleg norrønt drepa med tyding ‘stikke, skyte inn’, opphavleg ‘dikt med innskote stev’

Tyding og bruk

norrønt skaldekvad delt inn i ulike avsnitt med omkvede på slutten av versa, særleg til ære for ein fyrste eller konge