Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

oldtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. eldste historiske tid;
    tidsbolk fra de eldste kjente samfunn og fram til middelalderen
  2. den eldste geologiske perioden, fra kambrium (2) til og med perm (3, 2)

urtid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

aller eldste fortid;

trilobitt

substantiv hankjønn

Opphav

gresk nydanning av tri- og lobos ‘fold, flipp’

Betydning og bruk

utdødd leddyr som hadde tredelt panser på oversiden, og som levde i havet i jordas oldtid

mime 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin mimus; fra gresk mimos ‘etterligner, skuespiller’

Betydning og bruk

  1. i gresk-romersk oldtid: folkelig komedieform
  2. dramatisk kunstform der uttrykksmidlene er kroppsbevegelser og skiftende ansiktsuttrykk;

gamletid, gammaltid, gammeltid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: gammel tid, eldre tid
    Eksempel
    • i gamletiden
  2. eldre betegnelse for eldste historiske tid (i Norge ofte regnet fram til begynnelsen av vikingtiden);
  3. eldre geologisk betegnelse for tidsalder i jordhistorien (fra kambrium til perm (3) som en har de første viktige fossile funnene fra

old-

prefiks

Opphav

trolig av lavtysk olt ‘gammel’, jamfør engelsk old; beslektet med norrønt ǫld ‘tidsalder’, alder og ale

Betydning og bruk

som stammer fra eller gjelder svært gammel tid;
i ord som oldfunn og oldtid

kambriumperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: den eldste geologiske perioden i jordas oldtid;
jamfør paleozoikum

paleozoikum

substantiv ubøyelig

Uttale

paleosoˊikum

Opphav

av paleo- og gresk zoon ‘dyr’

Betydning og bruk

jordens oldtid (2);
perioden fra kambrium (2) til perm (3, 2) (ca. 541 til ca. 252 millioner år tilbake i tid)

håndskrift 2, handskrift 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk Handschrift, fra latin manu scriptum ‘håndskrevet (bok)'; jamfør skrift (2

Betydning og bruk

håndskrevet verk (oftest avskrift) fra eldre tid, særlig oldtid eller middelalder;
Eksempel
  • studere gamle håndskrifter

permtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: den yngste delen av jordas oldtid (ca. 299 til 252 millioner år tilbake i tid);
jamfør paleozoikum

Nynorskordboka 11 oppslagsord

oldtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. eldste historiske tid;
    tidbolk frå dei eldste kjende samfunna og fram til mellomalderen
  2. den geologiske perioden frå kambrium (2) til og med perm (3, 2)

urtid

substantiv hokjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

aller eldste fortid;

handskrift 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk Handschrift, frå latin manu scriptum ‘handskriven (bok)'; jamfør skrift (2

Tyding og bruk

handskrive verk (ofte avskrift) frå eldre tid, særleg oldtid eller mellomalder;
Døme
  • studere eit gammalt handskrift

trilobitt

substantiv hankjønn

Opphav

gresk nylaging av tri- og lobos ‘fald, flipp’

Tyding og bruk

utdøydd leddyr som hadde tredelt panser på oversida, og som levde i havet i jordas oldtid

mime 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin mimus; frå gresk mimos ‘etterliknar, skodespelar’

Tyding og bruk

  1. i gresk-romersk oldtid: folkeleg komedieform
  2. dramatisk kunstform der uttrykksmidla er kroppsrørsler og andletsuttrykk;

humanisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. åndsretning i renessansen med det målet å skape ein verdsleg og menneskeleg kultur med førebilete i gresk og romersk oldtid
  2. livssyn med vekt på eigenverdien hos mennesket og verdiar som fridom, rett og sanning

fornalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

old-

prefiks

Opphav

truleg av lågtysk olt ‘gammal’, jamfør engelsk old; samanheng med norrønt ǫld ‘tidsalder’, alder og ale

Tyding og bruk

som stammar frå eller gjeld svært gammal tid;
i ord som oldfunn og oldtid

gamletid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: gamle dagar
    Døme
    • i gamletida var det slik
  2. eldre nemning for eldste historiske tid (i Noreg ofte rekna fram til byrjinga av vikingtida);
  3. eldre geologisk nemning for tidsalder i jordhistoria (frå kambrium (2) til perm (3, 2)) som ein har dei første viktige fossile funna frå

paleozoikum

substantiv ubøyeleg

Uttale

paleosoˊikum

Opphav

av paleo- og gresk zoon ‘dyr’

Tyding og bruk

jordas oldtid (2);
perioden frå kambrium (2) til perm (3, 2) (ca. 541 til ca. 252 millionar år attende i tid)