Bokmålsordboka
pantomime
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en pantomime | pantomimen | pantomimer | pantomimene |
Opphav
av gresk panto- ‘alt’, jamfør pan-, og mimos ‘etterligner, skuespiller’, opprinnelig ‘som etterligner alt’Betydning og bruk
skuespill uten ord der en bare uttrykker seg ved bevegelser og mimikk;
jamfør mime (1, 2)