Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
44141 treff

Bokmålsordboka 21431 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å eller  åg

Opphav

samme opprinnelse som og (2

Betydning og bruk

brukt trykksterkt og til slutt i setning;
jamfør også
Eksempel
  • fanden òg!
  • kom du òg!
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Opphav

norrønt ok, kanskje, beslektet med øke; uttale å

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to setningsledd eller to setninger:
    Eksempel
    • vær så snill og send meg boka (eller vær så snill å sende meg);
    • de voksne diskuterte, og barna lekte;
    • de sang og spilte;
    • Hansen og Olsen er naboer
  2. brukt for å innlede visse utrop:
    Eksempel
    • og det får du deg til å si;
    • og jeg som hadde glemt hele greia!
Artikkelside

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Betydning og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til forskjell fra søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Eksempel
    • sure plommer;
    • rognebær er sure;
    • sure oppstøt;
    • sur røyk;
    • melka var blitt sur
  2. i kjemi: som har egenskaper som en syre;
    som har en pH-verdi under 7;
    motsatt basisk
    Eksempel
    • en sur løsning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Eksempel
    • sur jord
  4. kald og ruskete;
    Eksempel
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskelig
    Eksempel
    • gjøre livet surt for noen
    • brukt som adverb:
      • surt tjente penger
  6. misfornøyd, mutt, gretten
    Eksempel
    • en sur gammel grinebiter;
    • ingen sure miner
    • brukt som adverb:
      • se surt på noen
Artikkelside

ståpåhumør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vilje til å gjøre sitt beste;
jamfør stå på (2)
Eksempel
  • ha pågangsmot og ståpåhumør
Artikkelside

superledning, supraledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør super- og supra-

Betydning og bruk

det at den elektriske motstanden i visse stoffer blir tilnærmet lik 0 ved temperaturer nær det absolutte nullpunktet
Artikkelside

sump

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

  1. vått, myrete område
    Eksempel
    • byen ble bygget på en sump
  2. i overført betydning: vanskelig og uønsket situasjon eller tilstand
    Eksempel
    • komme seg ut av sumpen
Artikkelside

sugemunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

munn, særlig hos insekter, til å suge opp næring med
Eksempel
  • sommerfugler og fluer har sugemunn
Artikkelside

sugekopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skål- eller koppformet redskap til å suge opp væske eller lignende med
    Eksempel
    • en sugekopp med skaft kan fungere om toalettet er tett
  2. skål- eller koppformet redskap av gummi eller lignende som ved hjelp av vakuum (1) fester seg på ulike underlag
    Eksempel
    • mobilholderen skal festes på ruten med sugekopp;
    • barnet ble forløst med sugekopp og tang
  3. skål- eller koppformet hudparti hos visse dyr og fisker som de suger seg fast til underlaget med;
    Eksempel
    • fisk med sugekopper på magen
Artikkelside

sug

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å suge (1);
    Eksempel
    • ta et sug av snadda;
    • han tok et sug av sigaretten
  2. sterk, sugende følelse av sult, nervøsitet, lengsel eller lignende
    Eksempel
    • kjenne et sug i magen;
    • et sterkt sug etter alkohol
  3. redskap som suger, særlig brukt på sykehus og av tannleger
    Eksempel
    • sette på sug
Artikkelside

subtrahere

verb

Opphav

fra latin sub- og trahere ‘trekke’; jamfør sub-

Betydning og bruk

regneoperasjon der en trekker et tall fra et annet;
jamfør minus (2, 1);
til forskjell fra addere
Eksempel
  • å utføre regneoperasjonen 8 – 4 = 4 er å subtrahere;
  • elevene fikk i oppgave å subtrahere 2 fra tallet 12
Artikkelside

Nynorskordboka 22710 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å eller  åg

Opphav

same opphav som og (2

Tyding og bruk

brukt trykksterkt etter det ordet eller den samanhengen det knyter seg til: au (2, attåt (3), dertil, dessutan, med (2, 14);
jamfør også
Døme
  • eg òg;
  • dei òg skulle bort;
  • vi vil òg vere med;
  • ho hadde vore der òg;
  • fanden òg!
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir
Artikkelside

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Tyding og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til skilnad frå søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • mjølka er vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre (1, 1);
    som har ein pH-verdi under 7;
    motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskeleg
    Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for nokon
    • brukt som adverb:
      • surt tente pengar
  6. misnøgd, mutt, gretten
    Døme
    • vere sint og sur;
    • få sur kritikk
    • brukt som adverb:
      • sjå surt på nokon
Artikkelside

ståpåhumør

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vilje til å gjere sitt beste;
jamfør stå på (2)
Døme
  • nå målet med sterk vilje og ståpåhumør
Artikkelside

superior

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

forstandar for visse katolske kloster og ordenar
Artikkelside

sump

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

  1. vått, myrete område
    Døme
    • byen vart bygd på ein sump
  2. i overført tyding: vanskeleg og uynskt situasjon eller tilstand
    Døme
    • kome seg ut av sumpen
Artikkelside

sugekopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skål- eller koppforma reiskap til å suge opp væske eller liknande med
    Døme
    • røyrleggjaren hadde med seg ein sugekopp
  2. skål- eller koppforma reiskap av gummi eller liknande som ved hjelp av vakuum (1) festar seg på ulike underlag
    Døme
    • mobilhaldaren skal festast på ruta med sugekopp;
    • barnet vart forløyst med sugekopp og tang
  3. skål- eller koppforma hudparti hos visse dyr og fiskar som dei syg seg fast til underlaget med
    Døme
    • blekkspruten har sugekoppar
Artikkelside

sug

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å suge (2, 1);
    Døme
    • ta eit sug av snadda;
    • ho tok eit sug av sigaretten
  2. sterk kjensle av svolt, nervøsitet, lengt eller liknande;
    Døme
    • kjenne eit sug i magen
  3. reiskap som syg, særleg brukt på sjukehus og av tannlegar
    Døme
    • tannlegen plasserte suget under tunga
Artikkelside

suffiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkelement som kan leggast eller er lagt til etter ei stamme (1, 5);
Døme
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’
Artikkelside

subtrahere

subtrahera

verb

Opphav

av latin sub- og sumere ‘ta’; jamfør sub-

Tyding og bruk

rekneoperasjon der ein trekkjer eit tal frå eit anna;
jamfør minus (2, 1);
til skilnad frå addere
Døme
  • å utføre rekneoperasjonen 8 – 4 = 4 er å subtrahere;
  • elevane fekk i oppgåve å subtrahere 2 frå talet 12
Artikkelside