Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
27 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

odd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oddr

Betydning og bruk

  1. spiss på redskap til å skjære eller stikke med
  2. i overført betydning: noe som sårer eller skader;
    Eksempel
    • bryte odden av et angrep
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalner mot enden;
    Eksempel
    • en spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nese
  2. som har skarpe, markerte trekk
    Eksempel
    • et spisst ansikt
  3. skarp og avvisende;
    spydig, spotsk
    Eksempel
    • han gav henne et spisst svar
    • brukt som adverb:
      • smile spisst

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram;
    være frekk og pågående;
    gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspill: utgangspunkt for spark, kast eller skudd langt nede mot dødlinja på siden av målet
      • skyte ballen fra spiss vinkel
Artikkelside

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skarp, kvass ende;
    Eksempel
    • spissen på pila
  2. fremste del av noe
    Eksempel
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som utmerker seg;
    Eksempel
    • spissene innenfor arbeiderbevegelsen
  4. i fotball: angrepsspiller som spiller i fremste rekke i laget
    Eksempel
    • den beste spissen på laget;
    • hun spilte spiss for Brann
  5. skjerpende smakstilsetning
    Eksempel
    • maten var god, men manglet den lille ekstra spissen

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i ledelsen av;
    i brodden for
    • stå i spissen for protestene
  • sette en spiss på
    gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
    • kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
  • sette på spissen
    drive til ytterste konsekvens;
    framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
    • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen
Artikkelside

sverdblad

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

langt, smalt og flatt stålstykke med egg (1, 1) og odd (1) på et sverd
Artikkelside

ydde

verb

Opphav

norrønt ydda ‘stikke fram (sverd)odd’; av odd

Betydning og bruk

skyte fram som en liten spire
Artikkelside

spydodd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. odd (1) på et spyd;
  2. i overført betydning: forkjemper, talerør;
    Eksempel
    • en spydodd for markedsliberalisme
Artikkelside

knivsodd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. odd (1) på knivblad
    Eksempel
    • rispe en med knivsodden
  2. liten mengde
    Eksempel
    • en knivsodd salt
Artikkelside

lyrodd

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt hlýr ‘baug’ og odd

Betydning og bruk

trekantet trestykke felt inn mellom ripe (2 og stavn (1 på vestnorsk eller nordnorsk tradisjonell trebåt
Artikkelside

butt 3

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘klumpet’; beslektet med butt (2

Betydning og bruk

uten skarp odd eller egg;
avrundet;
til forskjell fra kvass (2, 1) og spiss (2
Eksempel
  • en butt kniv;
  • han hadde butt nese
Artikkelside

odde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oddi; av odd

Betydning og bruk

landtunge som stikker ut i sjøen eller vannet;
ytterste del av et nes;
Eksempel
  • runde en odde
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

odd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oddr; samanheng med or (4

Tyding og bruk

  1. kvass eller tynn ende på reiskap til å skjere eller stikke med
  2. i overført tyding: noko som sårar eller skar;
    Døme
    • bryte odden av eit åtak
Artikkelside

butt 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘klumpete’; samanheng med butt (2

Tyding og bruk

utan skarp odd eller egg;
avrunda;
til skilnad frå kvass (2, 1) og spiss (2, 1)
Døme
  • ein butt kniv;
  • eit breitt andlet med butt nase
Artikkelside

stimulere

stimulera

verb

Opphav

frå latin, av stimulus ‘odd, pigg’

Tyding og bruk

verke opplivande;
setje fart i;
jamfør stimulerande
Døme
  • kremen skal stimulere huda;
  • kaffien stimulerte meg;
  • premien skal stimulere til auka innsats
Artikkelside

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kvass, skarp ende;
    Døme
    • ei nål endar i ein spiss
  2. fremste delen av noko
    Døme
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som merkjer seg ut;
    Døme
    • spissane i fagrørsla
  4. i fotball: angrepsspelar i fremste lagdelen
    Døme
    • spele spiss;
    • eit lag har til vanleg ein eller to spissar
  5. skjerpande smakstilsetjing
    Døme
    • setje ein spiss på sausen med litt raudvin

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i leiinga av;
    i brodden for
    • stå i spissen for arbeidet;
    • gå i spissen for å samle inn pengar
  • setje ein spiss på
    gjere ekstra god;
    auke verknaden av
    • turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga
  • setje på spissen
    presse til det ytste;
    framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
    • partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen
Artikkelside

spiss 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som har odd (1) eller spiss (1, 1);
    som smalnar mot enden;
    Døme
    • ein spiss blyant;
    • spisse fjell;
    • ha spiss nase
  2. som har skarpe, markerte drag
    Døme
    • eit spist andlet
  3. skarp og avvisande;
    hånleg, spotsk, spydig
    Døme
    • eit spist svar
    • brukt som adverb:
      • smile spist

Faste uttrykk

  • ha spisse olbogar
    kome seg fram;
    vere frekk og pågåande;
    gjere karriere utan å ta omsyn til andre
  • spiss vinkel
    • vinkel under 90°
    • i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot dødlinja på sida av målet
      • skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Tyding og bruk

  1. spiss tapp, odd, pigg
    Døme
    • brodden på ein skistav
  2. metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
    Døme
    • gå med broddar
  3. kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
    Døme
    • bier og kvefs har brodd
  4. i overført tyding: noko som verkar sårande, smertefullt eller provoserande;
    skarp og kritisk bodskap
    Døme
    • eit slagord med brodd;
    • filmen har brodd mot rasisme;
    • kunst utan brodd
  5. skarp, spiss utvekst i enden av blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i leiinga av;
    i spissen for
    • ho stod i brodden for rørsla;
    • dei gjekk i brodden for meir forsking;
    • han stilte seg i brodden for eit opprør
  • ta brodden av
    veikje verknaden av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken
Artikkelside

ydde

ydda

verb

Opphav

norrønt ydda ‘stikke (sverd)odden fram’; av odd

Tyding og bruk

skyte fram som ei lita spire;
Døme
  • det tok til å ydde og gro;
  • det ydde fram små lauvblad;
  • det er så vidt havren har ydd
Artikkelside

sverdblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

langt, smalt og flatt stålstykke med egg (1, 1) og odd (1) på eit sverd
Artikkelside

stikkelsbær

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av stickel ‘odd, tagg’

Tyding og bruk

  1. tornete busk i ripsfamilien med grøne, gule eller raudlege bær;
    Ribes uva-crispa
  2. bær av stikkelsbærbusk
Artikkelside

spydodd, spjutodd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. odd (1) på eit spyd;
    Døme
    • ein kvass spydodd
  2. i overført tyding: forkjempar, talerøyr;
    Døme
    • ein spydodd for kommunismen
Artikkelside