Artikkelside

Bokmålsordboka

stavn 1, stevn

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en stavnstavnenstavnerstavnene
en stevnstevnenstevnerstevnene

Opphav

norrønt stafn; beslektet med stamme (1

Betydning og bruk

(forlengelse av kjølen i) for- eller akterende på et fartøy