Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
120 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

nyte

verb

Opphav

norrønt njóta

Betydning og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne velbehag og lyst av
    Eksempel
    • nyte den vakre utsikten;
    • han nøt virkelig livet;
    • vi må nyte finværet når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Eksempel
    • hun nyter stor tillit i befolkningen;
    • nyte visse rettigheter
  3. smake, spise, innta eller lignende, ofte med stort velvære
    Eksempel
    • de nøt et glass vin til maten;
    • hun nyter alltid en sigarett etter middag;
    • nyte rusmidler

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside

sole seg

Betydning og bruk

Se: sole
  1. være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
    Eksempel
    • ligge på stranda og sole seg;
    • de badet og solte seg
  2. nyte andres beundring for status eller prestasjon;
    vise at en er fornøyd med egen suksess
    Eksempel
    • han soler seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside

grip dagen!

Betydning og bruk

brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
jamfør carpe diem;
Se: gripe
Artikkelside

nyte godt av

Betydning og bruk

ha fordel av;
Se: nyte
Eksempel
  • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside

lekre seg

Betydning og bruk

nyte, delikatere seg;
Se: lekre
Eksempel
  • lekre seg med gåselever
Artikkelside

høste fruktene av noe

Betydning og bruk

nyte fordelene av et (godt) utført og kanskje vanskelig arbeid;
Se: høste
Eksempel
  • nå kan hun endelig høste fruktene av den tunge jobben;
  • han høstet fruktene av å aldri gi opp
Artikkelside

la humla suse

Betydning og bruk

nyte livet sorgløst og ubekymret;
Se: humle
Artikkelside

delikatere seg

Betydning og bruk

spise eller innta med fornøyelse;
nyte;
Eksempel
  • han delikaterte seg med husets hjemmelagde iskrem;
  • dyra delikaterer seg med matrestene
Artikkelside

sengevarme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

varme en får ved å ligge under dyna i en seng
Eksempel
  • nyte sengevarmen
Artikkelside

delikatere

verb

Uttale

delikateˊre

Faste uttrykk

  • delikatere seg
    spise eller innta med fornøyelse;
    nyte
    • han delikaterte seg med husets hjemmelagde iskrem;
    • dyra delikaterer seg med matrestene
Artikkelside

Nynorskordboka 55 oppslagsord

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

gromlyd, gromljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lyd som gjev positive assosiasjonar, særleg om motor;
god lyd
Døme
  • nyte gromlyden frå eksospotta;
  • ein bil med mange hestekrefter og mykje gromlyd;
  • hovudtelefonane for deg som liker bass og gromlyd
Artikkelside

sengevarme, sengvarme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

varme ein får med å liggje under dyna i ei seng
Døme
  • nyte sengevarmen
Artikkelside

unyt

adjektiv

Opphav

samanheng med nyte og nytte (2

Tyding og bruk

  1. øydelagd, ubrukande
    Døme
    • unyt reiskap, mat
  2. Døme
    • unyte tenarar
  3. unøytig;
    Døme
    • sitje slik at ein blir unyt i føtene;
    • slå nokon unyt
Artikkelside

smake

smaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha ein viss smak (1)
    Døme
    • det smaker søtt;
    • mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
  2. bli eller vere godt
    Døme
    • no smakte det verkeleg med kaffi;
    • det smakte med ferie etter husbygginga
  3. prøve smaken på noko;
    drikke eller ete ein liten porsjon
    Døme
    • vil du smake ein bit?
    • smake på ølet;
    • smake seg fram til det beste brygget;
    • smake suppa
  4. Døme
    • ikkje smake alkohol
  5. få kjenne;
    merke
    Døme
    • dei fekk smake arbeidsløysa
  6. tenkje over;
    prøve ut;
    vurdere
    Døme
    • ho smakte på ordet

Faste uttrykk

  • koste meir enn det smaker
    krevje større innsats enn det ein får att
  • smake av
    • ha smak som liknar
      • brusen smaker av drops
    • minne om;
      likne på
      • åtaket smakte av hemn
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • smake til
    tilsetje krydder eller liknande og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
    • smake til sausen
Artikkelside

samnøyte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samneyti; sisteleddet samanheng med nyte

Tyding og bruk

  1. det å nyte godt av eller gjere bruk av noko i lag;
Artikkelside

ovnøyte

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

etterleddet samanheng med nyte

Tyding og bruk

Artikkelside

nøyte 1

nøyta

verb

Opphav

norrønt neyta ‘bruke, nyte’, opphavleg kausativ til nyte

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • nøyte på
    slite på noko eller nokon;
    utnytte
Artikkelside

nytte 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt nyt, og lågtysk nutte; samanheng med nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han har stor nytte av utdanninga si;
    • eg kan gjere nytte av desse boksane
  2. hjelp (1), teneste
    Døme
    • kan eg vere til nytte for deg?
    • ein veit aldri om den kjem til nytte

Faste uttrykk

  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • gjere nytte for seg
    vere til hjelp
  • gjere same nytta
    vere like god;
    kome ut på eitt
  • til inga nytte
    fåfengd (2
    • ho gjorde alt arbeidet til inga nytte
Artikkelside

nytingssjuk

adjektiv

Tyding og bruk

som er særleg oppteken av å nyte (1);
Artikkelside
Side 1 av 7