Bokmålsordboka
karamell
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karamell | karamellen | karameller | karamellene |
Opphav
gjennom fransk caramel og spansk caramelo, fra portugisisk; av latin calamellus, diminutiv av calamus ‘rør’Betydning og bruk
- brun, seig masse av smeltet sukker (1)
- godteri av karamell (1)
Eksempel
- søte karameller og annet snop
- kraftig slag (1, 1)
Eksempel
- han fikk seg en skikkelig karamell
Eksempel
- seieren blir en deilig karamell å suge på