Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
105 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

mus

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Betydning og bruk

  1. gråbrun smågnager i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Eksempel
    • katten fanger mus
  2. folkelig betegnelse for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreenhet for markøren på en dataskjerm
    Eksempel
    • klikke med musa;
    • en trådløs mus

Faste uttrykk

  • fjellet fødte en mus
    (etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • kattens lek med musa
    oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke
    • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
  • leke katt og mus
    ikke la seg fange
    • tyvene lekte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, danser musene på bordet
    når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil
  • stille som en mus
    svært stille
    • han snek seg inn stille som en mus;
    • barna satt stille som mus
Artikkelside

smågnager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten gnager
Eksempel
  • smågnagere som mus og lemen
Artikkelside

leke katt og mus

Betydning og bruk

ikke la seg fange;
Se: katt, mus
Eksempel
  • tyvene lekte katt og mus med politiet
Artikkelside

når katten er borte, danser musene på bordet

Betydning og bruk

når lederen er borte, gjør de underordnede som de vil;
Se: katt, mus
Artikkelside

kattens lek med musa

Betydning og bruk

oppgjør eller kamp der den ene parten er svært overlegen i styrke;
Se: katt, mus
Eksempel
  • håndballkampen ble kattens lek med musa, og hjemmelaget vant stort
Artikkelside

gå ned med mann og mus

Betydning og bruk

(om skip) synke med alt om bord;
Se: mann, mus
Artikkelside

stabbur

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘stavbur’

Betydning og bruk

hus til å lagre mat i, tradisjonelt bygd på stolper så mus og rotter ikke kommer til
Artikkelside

stille som en mus

Betydning og bruk

svært stille;
Se: mus
Eksempel
  • han snek seg inn stille som en mus;
  • barna satt stille som mus
Artikkelside

fjellet fødte en mus

Betydning og bruk

(etter Esop) det ble et skrøpelig resultat i forhold til innsatsen;
Se: mus
Artikkelside

hit 3

adverb

Opphav

norrønt hit, hingat; fra svensk

Betydning og bruk

  1. til dette stedet
    Eksempel
    • kom hit!
    • hit med pengene!
    • når kom du hit til bygda?
  2. til et visst avsnitt eller sted i en bok
  3. til denne gruppa
    Eksempel
    • haren er en gnager, og hit hører også ekorn og mus

Faste uttrykk

  • hit og dit
    fram og tilbake, i alle retninger, uten mål
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

mus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mús, av mýss

Tyding og bruk

  1. gråbrun smågnagar i musefamilien som er mindre enn vånd og rotte;
    jamfør husmus, markmus
    Døme
    • katten fanga mus
  2. folkeleg nemning for ytre kjønnsorgan hos kvinner
  3. styreeining for markøren på ein dataskjerm

Faste uttrykk

  • fjellet fødde ei mus
    (etter Esop) det vart smått resultat i høve til innsatsen
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • kattens leik med musa
    oppgjer eller kamp der den eine parten er særs overlegen i styrke
    • fotballkampen vart kattens leik med musa, og laget vann stort
  • leike katt og mus
    ikkje la seg fange
    • tjuvane leikte katt og mus med politiet
  • når katten er borte, dansar musene på bordet
    når leiaren ikkje held oppsyn, gjer dei underordna det dei vil
  • stille som ei mus
    svært stille
    • han sat stille som ei mus;
    • ungane er stille som mus
Artikkelside

muse 2

musa

verb

Opphav

samanheng med mule (1

Tyding og bruk

Artikkelside

smågnagar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten gnagar
Døme
  • smågnagarar som mus og lemen
Artikkelside

ylje

ylja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

Døme
  • det ulde av mus og rotter i huset
Artikkelside

stabbur

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘stavbur’

Tyding og bruk

hus til å lagre mat i, tradisjonelt bygd på stolpar så mus og rottar ikkje kjem til;
Artikkelside

skogmus

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mus i slekta Apodemus som lever i skog og hagar

Faste uttrykk

Artikkelside

muskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin musculus, opphavleg ‘lita mus’

Tyding og bruk

  1. samling av buntar av fibrar hos menneske og dyr med evne til å trekkje seg saman og såleis røre på kroppsdelar
    Døme
    • ha kraftige musklar;
    • spenne musklane;
    • byggje musklar;
    • det reiv i muskelen på baksida av låret
  2. i overført tyding: evne til å oppnå eller utføre noko
    Døme
    • ein må ha økonomiske musklar for å kunne fornye seg

Faste uttrykk

  • vise musklar
    vise at ein har makt eller er sterk
    • vise musklar for dei som styrer pengesekken
Artikkelside

musande

adverb

Opphav

av mus

Faste uttrykk

  • musande stille
    svært stille
    • dei sat musande stille
Artikkelside

murmeldyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, av seinlatin mus (genitiv muris) montis ‘fjellmus’; med innverknad frå tysk murmeln ‘mumle’

Tyding og bruk

gnagar av slekta Marmota i ekornfamilien med brunleg pels

Faste uttrykk

  • sove som eit murmeldyr
    sove djupt og lenge
Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
Artikkelside