Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

monark

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør mon- og -ark

Betydning og bruk

Artikkelside

bestige tronen

Betydning og bruk

overta posisjon som monark;
Se: trone
Artikkelside

sitte på tronen

Betydning og bruk

ha posisjon som monark;
regjere;
Se: trone
Artikkelside

trone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave eller lignende
    Eksempel
    • en trone med armlener utformet som to løver;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller autoritet som øverste statsoverhode;
    Eksempel
    • være nummer to i arverekken til den britiske tronen;
    • partiet forsøker å gjenerobre tronen
  3. ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
    Eksempel
    • langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere
Artikkelside

regjere

verb

Opphav

av latin regere ‘styre’; beslektet med rex ‘konge’

Betydning og bruk

  1. ha makten;
    styre
    Eksempel
    • regjere i et land;
    • han regjerte over Danmark;
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • partiet vil helst regjere sammen med Høyre;
    • pengene regjerer verden
    • brukt som adjektiv:
      • en regjerende monark
  2. herse med;
    Eksempel
    • gikta regjerer i kroppen

Faste uttrykk

  • regjerende mester
    person som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap
    • laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM
Artikkelside

mon-

prefiks

Betydning og bruk

prefiks (1) som angir at det fins én av noe;
i ord som monark;
jamfør mono-
Artikkelside

slottsball

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ball (2 på et slott, særlig offisielt ball hos regjerende monark
Artikkelside

prins

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘den som inntar førsteplassen’

Betydning og bruk

  1. sønn av (regjerende) monark;
    ikke-regjerende mannlig medlem av et kongehus
    Eksempel
    • prinsen av Danmark
  2. mannlig medlem av et fyrstehus i en mindre stat eller delstat
    Eksempel
    • prins Albert av Monaco
Artikkelside

krigsherre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. leder av en frittstående hær, eller en væpnet gruppe i en borgerkrig
    Eksempel
    • lokale krigsherrer truer landets sentralmakt
  2. eldre betegnelse for monark som har rett til å erklære krig
Artikkelside

dronning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dróttning, av dróttinn ‘drott’; av drott

Betydning og bruk

  1. kvinnelig monark eller kone til en konge (1, 1)
    Eksempel
    • kronprinsessen vil bli Norges neste dronning;
    • dronningen regjerte i 45 år
  2. kvinne som har høyest status eller innflytelse i en krets eller situasjon
    Eksempel
    • dronningen av pop;
    • skuespilleren ble kveldens dronning;
    • fortjene tittelen som dronning av Holmenkollen
  3. hunn som legger egg hos bier, maur og andre insekter som lever i samfunn
    Eksempel
    • arbeidsbiene er svært lojale mot dronningen
  4. sjakkbrikke som kan flyttes et ubegrenset antall ledige felt i hvilken som helst retning
    Eksempel
    • hun ville havne i sjakk matt om han tok dronningen
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

monark

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; jamfør mon- og -ark

Tyding og bruk

  1. Døme
    • den danske monarken
  2. sommarfugl i familien Nymphalidae;
    Danaus plexippus
Artikkelside

trone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘stol’

Tyding og bruk

  1. gild, utsmykka (og opphøgd) stol som sete for høgtståande person, regjerande monark, pave eller liknande
    Døme
    • ei trone med løveforma sidestykke;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller mynde som øvste statsoverhovud;
    Døme
    • kronprinsen tok over trona etter faren;
    • vippe dei borgarlege partia ned frå trona
  3. dominerande posisjon i idrett eller annan konkurransesituasjon
    Døme
    • den norske løparen tok over trona

Faste uttrykk

  • sitje på trona
    ha posisjon som monark;
    regjere
Artikkelside

regjere

regjera

verb

Opphav

av latin regere ‘styre’, samanheng med rex ‘konge’

Tyding og bruk

  1. ha makta;
    styre
    Døme
    • regjere i eit land;
    • han regjerte over Danmark;
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • dei to partia har regjert saman i fleire periodar;
    • pengane regjerer verda
    • brukt som adjektiv:
      • ein regjerande monark
  2. herse med;
    Døme
    • gikta regjerer i kroppen

Faste uttrykk

  • regjerande meister
    nokon som har vunne ein tittel, og som er meister fram til neste meisterskap
    • ho er regjerande meister på 1500 m
Artikkelside

sitje på trona

Tyding og bruk

ha posisjon som monark;
regjere;
Sjå: trone
Artikkelside

trontale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tale som ein monark held for nasjonalforsamlinga, der regjeringsprogrammet blir lagt fram;
Artikkelside

slottsball

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ball (2 på eit slott, særleg offisielt ball hos ein regjerande monark
Artikkelside

krigsherre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. leiar av ein frittståande hær, eller ei væpna gruppe i ein borgarkrig
    Døme
    • lokale krigsherrar trugar sentralmakta i landet
  2. eldre nemning for monark som har rett til å erklære krig
Artikkelside

kongeflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flagget til ein regjerande monark
Døme
  • kongeflagget vaiar på taket av slottet
Artikkelside

-ark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk arkhos ‘leiar’, av arkhein ‘herske, rå’; jamfør -arki

Tyding og bruk

suffiks i ord for herskar;
i ord som monark og patriark
Artikkelside

dotterson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

son til dottera til nokon
Døme
  • ha ein dotterson;
  • vere dotterson av ein monark
Artikkelside
Side 1 av 2