Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
81 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

minutt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av latin minuere ‘forminske’, forkorting for pars minuta prima ‘første forminskelsesgrad’, brukt i oldtidens matematikk om ¹⁄₆₀ av en enhet; jamfør sekund (2

Betydning og bruk

  1. tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ time;
    forkortet min
    Eksempel
    • 1 minutt = 60 sekunder;
    • bussen går sju minutter over hver hel og halv time;
    • det er gjort på noen minutter
  2. vinkelenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ grad (1, 5)

Faste uttrykk

  • på minuttet
    med det samme;
    presis
  • ta seg fem minutter
    ta seg en kort pause
    • han tok seg fem minutter fra arbeidet
Artikkelside

sinke 4

verb

Opphav

norrønt seinke, av seinn; jamfør sen (3

Betydning og bruk

  1. forsinke
    Eksempel
    • bli sinket på veien;
    • råvaremangelen sinker produksjonen
  2. om klokke: gå for sakte;
    motsatt fortne
    Eksempel
    • klokka sinker et minutt i timen
Artikkelside

sekstiende

adjektiv

Opphav

norrønt sextugandi

Betydning og bruk

som er nummer 60 i en rekkefølge;
ordenstall til 60
Eksempel
  • målet kom i det sekstiende minutt;
  • Eurovision Song Contest arrangeres for 60. gang
Artikkelside

stamrute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stam- og rute (2

Betydning og bruk

større hovedrute for ferdsel med buss, tog, båt, fly og annen trafikk som går i rute (2, 1)
Eksempel
  • stamrutene skal ha avgang hvert tiende minutt
Artikkelside

få nettkjenning

Betydning og bruk

sette ballen i nettet;
skåre;
Eksempel
  • laget fikk nettkjenning i kampens siste minutt
Artikkelside

på minuttet

Betydning og bruk

med det samme;
presis;
Se: minutt
Artikkelside

sekund 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, forkorting av pars minuta secunda ‘annen forminskelsesgrad’

Betydning og bruk

  1. tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ av et minutt;
    symbol s;
    forkortet sek
    Eksempel
    • 1 minutt = 60 sekunder
  2. svært kort stund;
    Eksempel
    • jeg er der om to sekunder
  3. vinkelenhet som svarer til ¹⁄₃₆₀₀ av en grad

Faste uttrykk

  • i siste sekund
    så vidt tidsnok;
    i siste liten
    • hun trakk seg som kandidat i siste sekund
  • på sekundet
    med det samme;
    presis
    • hun takket ja på sekundet;
    • han møter alltid på jobb på sekundet
Artikkelside

nettkjenning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør kjenning (1

Betydning og bruk

i fotball og håndball: det å lage mål;

Faste uttrykk

  • få nettkjenning
    sette ballen i nettet;
    skåre
    • laget fikk nettkjenning i kampens siste minutt
Artikkelside

dur 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin durus ‘hard’

Betydning og bruk

  1. toneart og skalatype med stor ters (1, 1) fra grunntone (1);
    glad toneart;
    til forskjell fra moll
    Eksempel
    • første sats går i dur
    • i overført betydning: glad og optimistisk stemning
      • en diskusjon i dur og moll
  2. ensformig måte
    Eksempel
    • gå i samme dur

Faste uttrykk

  • i den dur
    i den retning
    • hvert tjuende minutt eller noe i den dur
Artikkelside

tilleggsminutt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. minutt som en kampdommer legger til den ordinære spilletiden
  2. i skiskyting: minutt som blir lagt til langrennstiden for hver bom
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

minutt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin minuere ‘minske’, forkorting for pars minuta prima ‘første minskingsgrad’, brukt i matematikk i oldtida om ¹⁄₆₀ av ei eining; jamfør sekund (2

Tyding og bruk

  1. tidseining som svarer til ¹⁄₆₀ time;
    forkorta min
    Døme
    • 1 minutt = 60 sekund;
    • det er gjort på nokre minutt
  2. vinkeleining som svarer til ¹⁄₆₀ grad (1, 5)

Faste uttrykk

  • på minuttet
    med det same;
    presis
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega
Artikkelside

roe 2

roa

verb

Opphav

av ro (2

Tyding og bruk

gjere roleg eller blir roleg;
Døme
  • eg roa meg ned etter nokre minutt;
  • prøve å roe hunden;
  • få roa den jublande forsamlinga
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside

kople/setje inn turboen

Tyding og bruk

setje opp farten;
Sjå: turbo
Døme
  • no er det på tid å kople inn turboen;
  • laget sette inn turboen med tre skåringar på åtte minutt
Artikkelside

turbo

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kortord for turbolading
Døme
  • no er det vanleg med turbo både for bensin- og dieselmotorar

Faste uttrykk

  • kople/setje inn turboen
    setje opp farten
    • no er det på tid å kople inn turboen;
    • laget sette inn turboen med tre skåringar på åtte minutt
Artikkelside

turtal

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

tal på omdreiingar per minutt for drivaksel i motor eller maskin
Artikkelside

sleggje 1, slegge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sleggja; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung hamar med langt skaft
    Døme
    • knuse steinen med sleggje
  2. i overført tyding: (for) sterke ord eller tiltak
    Døme
    • redaktøren brukte sleggja mot det politiske rotet;
    • trenaren tok fram sleggja i pausen
  3. i idrett: kuleforma reiskap med ståltråd og handtak til å kaste
    Døme
    • kaste sleggje
  4. Døme
    • setje rekord i sleggje
  5. i overført tyding: arm eller bein med stor muskelkraft
    Døme
    • han brukte sleggja og skåra i siste minutt
Artikkelside

sprekke nullen

Tyding og bruk

få det første målet i lagspel;
Sjå: sprekke
Døme
  • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. få sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • skia har sprokke
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. i overført tyding: overskride ei grense
    Døme
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
  3. bli splitta
    Døme
    • etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
  4. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  5. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  6. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen
Artikkelside

speletid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid som er fastsett for ein idrettskamp
    Døme
    • speletida for kampen er 2 x 12 minutt
  2. tid ein spelar er på bana og ikkje på innbytarbenken
    Døme
    • alle spelarane får mykje speletid
  3. tid ein film, ein konsert eller liknande varer
    Døme
    • ein stumfilm med 13 minutt speletid
Artikkelside