Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
78 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

minske

verb

Opphav

av mindre; jamfør minke

Betydning og bruk

gjøre mindre, redusere
Eksempel
  • minske seil;
  • fiberrik kost minsker risikoen for kreft;
  • minske presset
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    dø;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

uminsket, uminska

adjektiv

Opphav

jamfør minske

Betydning og bruk

Artikkelside

dra innpå

Betydning og bruk

minske et forsprang;
Se: dra, innpå
Eksempel
  • dra innpå konkurrentene
Artikkelside

berge/stryke/reve seil

Betydning og bruk

Se: seil
  1. ta ned seilene eller minske størrelsen på seilene på et fartøy
    Eksempel
    • vi må berge seilene i slikt vær;
    • mannskapet revet seilene og kastet ut drivanker;
    • de strøk seilene for å få kontroll over skipet
  2. sette ned tempoet, bremse
Artikkelside

seil 2, segl 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt segl

Betydning og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekantet eller firkantet, som er festet i en mast (1) eller lignende på en båt, et skip eller annet fartøy, og som fanger vinden og driver fartøyet framover
    Eksempel
    • heise seil;
    • skuta hadde alle seilene oppe;
    • store, hvite seil
  2. utspent duk eller presenning som brukes for å fange opp noe eller til vern mot noe
    Eksempel
    • sitte under seilet

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve seil
    • ta ned seilene eller minske størrelsen på seilene på et fartøy
      • vi må berge seilene i slikt vær;
      • mannskapet revet seilene og kastet ut drivanker;
      • de strøk seilene for å få kontroll over skipet
    • sette ned tempoet, bremse
  • for fulle seil
    • med alle seilene heist og dermed i høy fart
      • barken satte kursen hjemover for fulle seil
    • med stor kraft, fart og energi
      • økonomien går for fulle seil
  • sette alle seil til
    • ha alle seilene heist og seile i stor fart
    • sette alle krefter inn;
      sette alle kluter til
      • vi må sette alle seil til for å redde lokalbutikken
  • sette seil
    • heise seilene på et fartøy slik at det kan seile
    • sette i gang, starte
  • ta rev i seilene
    • trekke felt i et seil ned mot bommen for å få mindre seilflate
    • gå mer forsiktig fram;
      moderere seg
  • under seil
    på reise;
    underveis
    • galeasen var under seil mot fremmede strender
  • vind i seilene
    medgang;
    suksess
    • laget har virkelig vind i seilene denne sesongen
Artikkelside

trappe ned

Betydning og bruk

minske gradvis;
Se: trappe
Eksempel
  • trappe ned engasjementet
Artikkelside

trappe

verb

Opphav

etter engelsk escalate ‘øke gradvis’; av trapp

Faste uttrykk

  • trappe ned
    minske gradvis;
    nedtrappe
    • trappe ned engasjementet
  • trappe opp
    øke gradvis;
    opptrappe
    • trappe opp krigføringen
Artikkelside

tappe ned

Betydning og bruk

minske vannstanden;
Se: tappe
Eksempel
  • de tapper ned vannmagasinene;
  • vannstanden blir tappet ned
Artikkelside

sette ned

Betydning og bruk

Se: sette
  1. minske
    Eksempel
    • sette ned prisene
  2. utnevne
    Eksempel
    • sette ned en komité
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

minske

minska

verb

Opphav

av mindre; jamfør minke

Tyding og bruk

  1. gjere mindre, redusere
    Døme
    • minske segl;
    • minske risikoen for ulykker
    • brukt som adjektiv:
      • ein minska energibruk
  2. Døme
    • utgiftene har minska
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    • ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    • setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    • med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    • med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    • ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    • setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    • heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    • setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside

halvere

halvera

verb

Opphav

av halv (1 og -ere

Tyding og bruk

  1. dele i to like store delar
    Døme
    • halvere ei linje
  2. minske til det halve
    Døme
    • halvere kostnadene;
    • røystetalet er halvert
Artikkelside

tollmur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vernetoll som verkar til å minske varebyte
Døme
  • landa er samde om å byggje ned tollmurane
Artikkelside

uminska

adjektiv

Opphav

jamfør minske

Tyding og bruk

Artikkelside

berge/stryke/reve segl

Tyding og bruk

Sjå: segl
  1. ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
    Døme
    • mannskapet reva segla;
    • vi må berge segla i dette vêret;
    • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
  2. setje ned tempoet, bremse
Artikkelside

sosiallovgjeving, sosiallovgiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lovgjeving som skal førebyggje og minske sosiale vanskar
Artikkelside

slakke 3

slakka

verb

Opphav

same opphav som slakk (2; jamfør engelsk slack

Tyding og bruk

  1. løyse på eit tau, ei line eller liknande;
    gjere noko slakkare (1, mindre stramt eller fast;
    Døme
    • slakke på ei trosse;
    • kusken slakka på taumane;
    • eg slakkar ut beltet etter middagen
  2. redusere;
    minke på
    Døme
    • båten slakka farten;
    • slakke på krava;
    • vi må ikkje slakke på prinsippa våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast
    Døme
    • isen slakka opp

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, seinke
    • bilen slakka av på farten;
    • slakke av på krava;
    • dei slakka ikkje av på tempoet;
    • du kan gjerne slakke litt av på gassen
  • slakke ned
    la gå seinare;
    seinke tempoet
    • etter løpeturen slakkar vi ned tempoet
  • slakke opp
    løyse;
    fire
    • slakke opp ein mutter;
    • ho slakka opp vaieren
Artikkelside

terskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þresk(j)ǫldr

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • opne døra og stige over terskelen
  2. naturleg høgd under vatn, til dømes i ein fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført tyding: hindring eller grense som må overstigast før noko kan skje
    Døme
    • minske terskelen for intern kritikk;
    • ha høg terskel for å be om hjelp;
    • det må vere ein låg terskel for å varsle
  4. minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon

Faste uttrykk

  • kome over terskelen
    overvinne motførestillingar
    • kome over terskelen og melde seg på eit kurs
  • stå på terskelen til
    stå ved byrjinga av (noko)
Artikkelside