Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

meritt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin mereri ‘fortjene’

Betydning og bruk

særlig i flertall: bedrift, bragd
Eksempel
  • berette om sine meritter;
  • løpere med store, internasjonale meritter;
  • merittene hans på forbryterbanen
Artikkelside

meritokrati

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk, av latin meritus ‘fortjent’ og -krati; beslektet med meritt

Betydning og bruk

  1. samfunn der makt fordeles etter teoretisk utdanning og intelligens;
  2. herskende intellektuell elite
Artikkelside

emerita

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊrita

Opphav

av latin emerita ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

kvinne avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emeritus

Faste uttrykk

  • professor emerita
    pensjonert kvinnelig professor
Artikkelside

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttjent’; sammenheng med meritt

Betydning og bruk

person avgått fra høyere (akademisk eller geistlig) stilling;
jamfør emerita

Faste uttrykk

  • professor emeritus
    pensjonert professor
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

meritt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin mereri ‘fortene’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: bedrift, bragd
Døme
  • akademiske merittar;
  • merittane til laget i seriespel;
  • merittane hans på forbrytarbana
Artikkelside

meritokrati

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk, av latin meritus ‘fortent’ og -krati; samanheng med meritt

Tyding og bruk

  1. samfunn der makt blir fordelt etter teoretisk utdanning og intelligens;
  2. herskande intellektuell elite
Artikkelside

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk eller latin , av verb på -are, -ere, -ire

Tyding og bruk

Artikkelside

emerita

substantiv hokjønn

Uttale

emeˊrita

Opphav

av latin emerita ‘uttent’; samanheng med meritt

Tyding og bruk

kvinne avgått frå høgare (akademisk eller geistleg) stilling;
jamfør emeritus

Faste uttrykk

  • professor emerita
    pensjonert kvinneleg professor
Artikkelside

emeritus

substantiv hankjønn

Uttale

emeˊritus

Opphav

av latin emeritus ‘uttent’; samanheng med meritt

Tyding og bruk

person avgått frå høgare (akademisk eller geistleg) stilling;
jamfør emerita

Faste uttrykk

  • professor emeritus
    pensjonert professor
Artikkelside