Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
93 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

matlaging, matlagning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lage mat
Eksempel
  • hjelpe til med matlaging
Artikkelside

øvelse 1

substantiv hankjønn

øving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester
  2. det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like);
    Eksempel
    • ha øvelse i å kjøre på glatte veier;
    • ha øvelse i matlaging
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet
    Eksempel
    • ha skriftlige øvelser på skolen;
    • orkesteret har øvelse hver mandag
  4. organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon
    Eksempel
    • brannvesenet deltok i øvelsen
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse slik at en annen side kommer fram eller opp;
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende seg langsomt rundt;
    • vende blikket oppover;
    • vende ansiktet mot noen;
    • de vendte seg mot henne og smilte;
    • vende på hodet;
    • han vendte seg bort
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vende kursen sørover;
    • vende og gå tilbake;
    • det lønner seg å vende i tide
  3. peke i en viss retning
    Eksempel
    • rommet vender ut mot sjøen;
    • vende håndflatene oppover;
    • vende våpenet mot noen;
    • stolene stod vendt mot scenen
  4. forflytte seg;
    Eksempel
    • nå er det vel på tide å vende hjemover?
    • trekkfuglene vender sørover om høsten
  5. få til å endre seg;
    snu til det bedre
    Eksempel
    • vende en negativ utvikling;
    • vende kampen til seier
  6. sikte inn;
    Eksempel
    • vende oppmerksomheten mot noe;
    • han prøvde å vende tankene mot morgendagen

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøke eller diskutere fra mange synsvinkler
    • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det;
    • nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende hjem
    komme tilbake til en plass en regner som hjem
    • byens store sønn vender hjem etter mange år i utlandet
  • vende inn
    i matlaging: blande varsomt inn
  • vende om
    • endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning;
      snu om (1)
      • båten vendte om på grunn av dårlig vær;
      • mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
    • forandre framgangsmåte eller mening;
      snu om (2)
      • forsøke å få skeptikerne til å vende om;
      • partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
  • vende seg bort
    • snu seg slik at en ikke lenger har framsiden mot noe eller noen
      • vende seg bort fra lyset;
      • han vendte seg bort fra de andre et øyeblikk
    • få et mer distansert forhold til;
      trekke seg unna
      • i ungdomstiden vendte hun seg bort fra de nære vennene sine
  • vende seg mot
    • gjøre til sin motstander eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine egne;
      • jeg føler at alle vender seg mot meg
    • flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
      • bedriften vender seg mot det internasjonale markedet;
      • jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
  • vende seg til
    henvende seg for råd, hjelp, inspirasjon eller annet
    • vende seg til eksperter for råd
  • vende tilbake
    • komme eller flytte til et sted en har vært eller bodd tidligere
      • det er godt å vende tilbake til hjemlandet;
      • etter studiene vendte han tilbake til hjembygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstedet
    • ta opp igjen noe som har vært eller noe en har gjort tidligere
      • vende tilbake til gamle synder;
      • slite med å vende tilbake til sitt normale liv etter ulykken
Artikkelside

vende inn

Betydning og bruk

i matlaging: blande varsomt inn;
Se: vende
Artikkelside

teskje, teskei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten skje, for eksempel til å røre i te eller kaffe med
  2. brukt som målenhet i matlaging: 5 ml;
    forkortet ts
    Eksempel
    • en teskje salt
  3. mengde som går i en teskje
    Eksempel
    • en liten teskje rømme
  4. i overført betydning: liten mengde;
    Eksempel
    • historien inneholdt en teskje humor mellom alt alvoret

Faste uttrykk

  • få inn med teskje
    måtte bli forklart noe svært utførlig for å forstå
  • gi inn med teskje
    måtte forklare noe svært utførlig for å bli forstått
Artikkelside

spiseskje, spiseskei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. større skje til å spise suppe, grøt eller lignende med
  2. brukt som målenhet i matlaging:15 ml;
    forkortet ss
    Eksempel
    • en spiseskje olje
  3. mengde som går i en spiseskje
    Eksempel
    • rør i en spiseskje rømme
Artikkelside

smult

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med smelte (2

Betydning og bruk

smeltet svinefett som brukes til matlaging og såpeproduksjon
Eksempel
  • koke i smult
Artikkelside

tekopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kopp til å drikke te (1, 2) av, ofte lav, vid og formet som en halvkule
    Eksempel
    • kjøpe en pen tekopp
  2. kopp med te i
    Eksempel
    • hun nøt tekoppen
  3. mengde en tekopp (1) rommer, brukt som mengdemål i matlaging, cirka 2,5 dl;
Artikkelside

trekke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. føre fra et sted til et annet;
    Eksempel
    • trekke noen inntil seg;
    • trekke for gardinene;
    • hesten trakk en vogn etter seg;
    • turistene trekker på store kofferter;
    • han trakk dyna over seg
  2. flytte seg fra et sted til et annet
    Eksempel
    • trekke seg unna en ubehagelig situasjon;
    • folkene trakk inn i huset;
    • fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre;
    • når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Eksempel
    • trekke pusten;
    • naturen trekker turister;
    • støvlene trekker vann;
    • bandet trakk fulle hus overalt på turneen;
    • gå ut for å trekke litt luft
  4. ta opp eller fram
    Eksempel
    • trekke kølapp;
    • trekke kort fra bunken;
    • trekke kniv
  5. dra med seg;
    bringe inn i en situasjon
    Eksempel
    • prøve å trekke med seg flere;
    • bli trukket inn i en konflikt
  6. komme fram til
    Eksempel
    • trekke en rask konklusjon;
    • trekke en grense mellom jobb og privatliv;
    • trekke linjer mellom ulike hendelser
  7. slutte å la gjelde;
    Eksempel
    • trekke tilbake en tillatelse;
    • partiet trekker forslaget til ny skattereform
  8. avgjøre ved slump
    Eksempel
    • trekke om hvem som vinner;
    • bli trukket ut til være med
  9. nøle mens en snakker;
    Eksempel
    • trekke lenge på noe;
    • han trakk litt på det før han svarte
  10. dra fordel av;
    Eksempel
    • vi må trekke på kompetansen i bedriften
  11. i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
    Eksempel
    • trekke en kopp kaffe;
    • pølsene skal trekke noen minutter
  12. redusere mengde eller størrelse;
    Eksempel
    • trekke to fra fem;
    • bli trukket for mye i skatt
  13. dra i flokk;
    Eksempel
    • reinen trekker til nye beiteområder;
    • fuglene trekker sørover om høsten
  14. Eksempel
    • det trekker fra døra;
    • ovnen trekker dårlig

Faste uttrykk

  • trekke av
    trykke på avtrekkeren på skytevåpen
  • trekke fram
    snakke om;
    nevne (2), påpeke
    • trekke fram flere positive sider av saken
  • trekke ned
    utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
    trekke opp (4)
    • ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
  • trekke om
    sette eller sy trekk (2, 8) på
    • trekke om sofaen
  • trekke opp
    • stramme fjæren i en mekanisme
      • trekke opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekker opp til uvær
    • åpne flaske med en opptrekker
      • trekke opp en flaske italiensk vin
    • utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do;
      trekke opp (4)
      • husk å trekke opp etter deg!
  • trekke seg
    ikke være med lenger, slutte med noe
    • trekke seg som partileder
  • trekke seg sammen
    gjøre seg mindre og mer kompakt;
    krype sammen, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekke seg sammen
  • trekke ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • arrangementet trakk ut
Artikkelside

drive på med

Betydning og bruk

holde på med;
gjøre;
Se: drive
Eksempel
  • det han driver på med til vanlig;
  • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

matlaging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lage mat
Døme
  • hjelpe til med matlaging
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfattarskapen hennar
Artikkelside

teskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lita skei, til dømes til å røre i te eller kaffi med
  2. brukt som måleining i matlaging: 5 ml;
    forkorta ts
    Døme
    • ei teskei salt
  3. mengd som rømmest i ei teskei
    Døme
    • ei lita teskei med rømme
  4. i overført tyding: lita mengd;
    Døme
    • saka løyste seg med ei teskei diplomati

Faste uttrykk

  • få inn med teskei
    måtte bli forklart noko svært utførleg for å forstå
  • gje inn med teskei
    måtte forklare noko på ein nøyen og omstendeleg måte
Artikkelside

spiseskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. større skei til å ete med;
  2. brukt som måleining i matlaging: 15 ml;
    forkorta ss
    Døme
    • en spiseskje olje
  3. mengd som rømmest i ei spiseskei
    Døme
    • ha i ei spiseskei rømme
Artikkelside

dugnadsarbeidar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er med på dugnad; jamfør ?
Døme
  • bortimot 250 dugnadsarbeidarar har stått på med vakthald og matlaging
Artikkelside

tekopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kopp til å drikke te (1, 2) av, ofte låg, vid og forma som ei halvkule
    Døme
    • kjøpe ein pen tekopp
  2. kopp med te i
    Døme
    • eg naut tekoppen
  3. mengd ein tekopp (1) rommar, brukt som mengdemål i matlaging, cirka 2,5 dl;
Artikkelside

trekkje, trekke

trekkja, trekka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • trekkje nokon inntil seg;
    • trekkje dyna over seg;
    • trekkje garnet;
    • han trekte føre gardina;
    • hesten trekte ei vogn etter seg
  2. flytte seg frå ein stad til ein annan
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • gjestane trekte inn i huset;
    • kan de trekkje litt nærare kvarandre?
    • trekkje seg attende etter festen;
    • trekkje ned til stranda
  3. ta, suge eller lokke til seg;
    Døme
    • støvlane trekkjer vatn;
    • trekkje frisk luft;
    • store prisnedslag trekkjer kundar;
    • popartisten trekte fulle hus
  4. ta opp eller fram
    Døme
    • trekkje lodd;
    • trekkje eit kort frå bunken;
    • trekkje fram ein pistol
  5. dra med seg;
    bringe inn i ein situasjon
    Døme
    • prøve å trekkje med seg fleire;
    • bli trekt inn i ein krangel
  6. kome fram til
    Døme
    • trekkje ei slutning;
    • trekkje ei grense mellom jobb og privatliv;
    • trekkje linjer mellom store hendingar
  7. slutte å late gjelde;
    Døme
    • trekkje forslaget til ny trasé;
    • trekkje attende ei løyving
  8. avgjere ved slump
    Døme
    • trekkje om kven som er vinnaren;
    • bli trekt ut til å vere med
  9. nøle medan ein snakkar
    Døme
    • ho trekte litt på det før ho sa noko;
    • han sit og trekkjer på svaret
  10. dra føremon av;
    Døme
    • trekkje på kompetansen til arbeidarane
  11. i matlaging: gjere i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
    Døme
    • lat lutefisken trekkje i fem minutt;
    • trekkje kaffi
  12. redusere mengd eller storleik;
    Døme
    • trekkje to frå fem;
    • bli trekt for mykje i skatt
  13. fare i flokk;
    vere på ferd
    Døme
    • reinen trekkjer til nye beiteområde;
    • fuglane trekkjer sørover om hausten
  14. gje trekk (2, 1), kjøle
    Døme
    • det trekkjer frå døra;
    • omnen trekkjer dårleg

Faste uttrykk

  • trekkje av
    trykkje på avtrekkjaren på skytevåpen
  • trekkje fram
    snakke om;
    nemne (2, 2), påpeike
    • trekkje fram eit interessant poeng
  • trekkje ned
    løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
    trekkje opp (4)
    • ungane gløymer å trekkje ned
  • trekkje om
    setje eller sy trekk (3, 8) på
    • trekkje om den gamle sofaen
  • trekkje opp
    • stramme fjøra i ein mekanisme
      • trekkje opp klokka
    • endre seg til det verre
      • det trekkjer opp til storm
    • opne flaske med ein opptrekkjar
      • kelneren trekte opp vinen ved bordet
    • løyse ut mekanismen som tømmer doskåla etter ein har vore på do;
      trekkje ned
      • hugs å trekkje opp etter deg!
  • trekkje seg
    ikkje vere med lenger
    • han trekte seg frå vervet i siste liten
  • trekkje seg saman
    gjere seg mindre og meir kompakt;
    krype saman, krympe (1)
    • kulda får blodårene til å trekkje seg saman
  • trekkje ut
    vare lenge;
    gå på overtid
    • samværet trekte ut
Artikkelside

vende inn

Tyding og bruk

i matlaging: blande varsamt inn;
Sjå: vende
Artikkelside

mase

masa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mase med matlaging heile dagen
  2. formane tidt og ofte;
    kome med inntrengjande ynske, bøn eller liknande;
    Døme
    • ho masa på dei for å få dei til å vere stille;
    • barna masar om søtsaker;
    • dei masa seg til å få vere lenge oppe
  3. Døme
    • nei, no har vi sete her og masa alt for lenge

Faste uttrykk

  • mase seg ut
    trøytte seg ut
Artikkelside

abc

substantiv hokjønn

Uttale

abeseˊ

Opphav

av dei tre første bokstavane i alfabetet

Tyding og bruk

  1. lærebok i staving og lesing;
  2. bok som inneheld elementære kunnskapar innanfor eit fag eller emne;
    Døme
    • abc for førarprøva;
    • abc i matlaging

Faste uttrykk

  • kunne meir enn si abc
    skjøne seg på mangt
  • kunne si abc
    meistre det grunnleggjande
Artikkelside