Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
335 treff

Bokmålsordboka 171 oppslagsord

matematikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av mathema ‘vitenskap’, av manthanein ‘lære, skjønne’

Betydning og bruk

vitenskap om kvantitative egenskaper og forhold mellom størrelser, for eksempel tall og romformer
Artikkelside

vindskjev 1, vindskeiv 1

adjektiv

Betydning og bruk

  1. vind (2, vridd
    Eksempel
    • en vindskjev planke
  2. i matematikk:

Faste uttrykk

  • vindskjeve linjer
    i geometri: rette linjer som ikke ligger i samme plan (2, 2)
Artikkelside

negativ 2

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør negere

Betydning og bruk

  1. nektende
    Eksempel
    • få negativt svar
    • brukt som substantiv: noe som blir pekt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i noen tilfeller gi falske negativer eller falske positiver
  2. som ikke svarer til forventningene;
    som mangler noe;
    Eksempel
    • negative økonomiske resultater;
    • de positive og negative sidene ved å bo i en storby
  3. lite givende eller oppmuntrende;
    Eksempel
    • en negativ kritikk
  4. Eksempel
    • han er alltid så negativ;
    • hun var negativ til planene
  5. Eksempel
    • et negativt samsvar
  6. i medisin: som ikke inneholder det en har testet for
    Eksempel
    • testen var negativ for korona
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Eksempel
    • negative tall
Artikkelside

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    • utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    • utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    • feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

eksakt

adjektiv

Opphav

av latin exigere ‘drive ut, fullføre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en eksakt beskrivelse;
    • han ønsker ikke å oppgi et eksakt beløp;
    • det fins neppe noen eksakt forklaring
  2. brukt som adverb: akkurat (1), nøyaktig
    Eksempel
    • jeg vet det ikke eksakt

Faste uttrykk

  • eksakte vitenskaper
    vitenskaper som bygger på nøyaktige verdier og kan behandles matematisk, som matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi og informatikk
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb;
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb:
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb:
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 7);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • det kan jeg godt
    brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
    gjerne (2)
    • kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
    • skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
    • kan jeg være med? Ja, det kan du godt
  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

irreduktibel

adjektiv

Opphav

av latin ir- og reducere ‘føre tilbake’; jamfør ir-

Betydning og bruk

særlig i matematikk: som ikke kan reduseres eller løses opp i faktorer
Artikkelside

approksimasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aproksimasjoˊn

Opphav

fra fransk; av latin approximare ‘nærme seg’

Betydning og bruk

i vitenskap, særlig matematikk: tilnærming (3)
Eksempel
  • formelen gir bare en approksimasjon av den fysiske realiteten
Artikkelside

toppvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i matematikk: hver av to motstående, like store vinkler som oppstår når to rette linjer skjærer hverandre
Artikkelside

toppunkt, topp-punkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i matematikk: punkt der de to beina i en vinkel møtes
  2. høyeste punkt;
    høyeste grad
    Eksempel
    • Finse er toppunktet på Bergensbanen;
    • prisene nådde et toppunkt i juni
Artikkelside

Nynorskordboka 164 oppslagsord

matematikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av mathema ‘vitskap’ av manthanein ‘lære, skjøne’

Tyding og bruk

vitskap som gjeld kvantitative eigenskapar (til dømes tal og romformer) og forhold mellom storleikar
Artikkelside

basis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’

Tyding og bruk

  1. fundament, underlag (for eit byggverk);
    fot (1, 5) på ei søyle
  2. grunnlag, føresetnad for noko
    Døme
    • drøfte spørsmålet på brei basis;
    • arbeide på frivillig basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og liknande;
    grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunndel av noko
    Døme
    • måling med olje som basis
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside

approksimasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aproksimasjoˊn

Opphav

frå fransk; av latin approximare ‘nærme seg’

Tyding og bruk

i vitskap, særleg matematikk: tilnærming (4)
Døme
  • formelen gjev berre ein approksimasjon av den fysiske realiteten
Artikkelside

toppvinkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i matematikk: kvar av to motståande, like store vinklar med felles toppunkt, laga ved at to rette linjer skjer kvarandre
Artikkelside

toppunkt, topp-punkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i matematikk: punkt der dei to beina i ein vinkel møtest
    Døme
    • toppvinklar har sams toppunkt
  2. høgaste punkt;
    høgaste grad
    Døme
    • toppunktet på Bergensbanen er Finse;
    • konflikten nådde eit toppunkt i januar
Artikkelside

sinus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; opphavleg ‘boge, bukt, fald’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: høve mellom den motståande kateten og hypotenusen for ein vinkel i ein rettvinkla trekant;
    symbol sin;
    til skilnad frå cosinus
  2. holrom eller kanal i lekamen, særleg i nasen og hjernen
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ein akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

førstegrads, fyrstegrads

adjektiv

Opphav

genitiv av førstegrad

Tyding og bruk

  1. som er av første grad eller nivå i ein rangstige
    Døme
    • førstegrads frostskadar
  2. i matematikk: som er av første potens
    Døme
    • likninga er førstegrads

Faste uttrykk

  • førstegrads forbrenning
    mildaste form for forbrenningsskade;
    førstegradsforbrenning
    • han fekk ei førstegrads forbrenning
Artikkelside

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. så eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda
Artikkelside