Avansert søk

2109 treff

Bokmålsordboka 1039 oppslagsord

mange

adjektiv

Betydning og bruk

jamfør mang en /
  • tallrike, atskillige, ikke så få
    • det er mange skjær i sjøenogså: det er mange farer;
    • hvor mange er dere?
    • klokka er mangedet er sent;
    • mange ganger om dagen
  • som substantiv:
    • mange forlot møtet

Faste uttrykk

  • mange takk
    brukt for å uttrykke stor takknemlighet

mang en

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr, trolig fra østnordisk, og ubestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. i entall: en av flere
    Eksempel
    • han har tatt mangt et tungt tak;
    • vi har hatt mang en trivelig stund;
    • mang en ung jente måtte ut i tjeneste;
    • mang en sommerdag drog han til fjells;
    • det hendte mang en gang
  2. i nøytrum: mye forskjellig
    Eksempel
    • de fortalte mangt og mye;
    • ha mangt å lære
  3. i flertall: atskillige, ikke så få
    Eksempel
    • mange andre;
    • vi måtte gå mange ganger

tjene til livets opphold

Betydning og bruk

forsørge seg;
Se: tjene
Eksempel
  • slite med å tjene til livets opphold;
  • mange tjener til livets opphold på sjøen

tjener

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þénari

Betydning og bruk

  1. person som er ansatt i større hus for å oppvarte herskapet og ta seg av praktiske gjøremål
    Eksempel
    • et gods med mange tjenere;
    • kongens trofaste tjener
  2. i overført betydning: person som følger viljen til noe eller noen
    Eksempel
    • en folkets tjener;
    • naturens lojale tjener
  3. datamaskin som lagrer og leverer innhold til andre datamaskiner;
    Eksempel
    • en tjener med mange prosessorer

tjene

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Betydning og bruk

  1. motta penger for utført arbeid
    Eksempel
    • tjene penger;
    • tjene 200 kr timen;
    • han jobber hardt og tjener godt
  2. være tilsatt;
    ha stilling
    Eksempel
    • tjene som hushjelp;
    • tjene på en gård
  3. stille seg selv til disposisjon;
    vie seg til
    Eksempel
    • tjene fedrelandet;
    • tjene Herren;
    • tjene en god sak
  4. være til hensikt for;
    Eksempel
    • foreningen tjener sosiale formål;
    • loven tjener naturens interesser

Faste uttrykk

  • se seg tjent med
    se fordelen av
    • de ser seg tjent med dagens løsning
  • tjene fett
    få stor avkastning
    • tjene fett på boligsalget
  • tjene inn
    få inn tilsvarende pengesum som en har tapt eller brukt på å kjøpe noe
    • investeringene var tjent inn etter omtrent et år
  • tjene på
    • ha pengemessig gevinst av
      • tjene på aksjene sine
    • ha fordel av
      • partiet vil tjene på å være mer synlige
  • tjene seg opp
    samle opp penger
    • tjene seg opp noen kroner før ferien
  • tjene seg rik på
    få en stor formue ved hjelp av
    • tjene seg rik på aksjer;
    • tjene seg søkkrik på gründervirksomhet
  • tjene som
    fungere som
    • en stein fikk tjene som bord;
    • storesøsteren tjener som eksempel for sine søsken
  • tjene til
    ha som hensikt, være godt for
    • uenigheten tjener bare til å gjøre dem ulykkelige;
    • hva skal det tjene til?
  • tjene til livets opphold
    forsørge seg
    • slite med å tjene til livets opphold;
    • mange tjener til livets opphold på sjøen
  • være tjent med
    ha nytte av
    • være tjent med mer fritid;
    • laget er nok best tjent med å ta noen dagers hvile

teori

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘det å se på, granske’

Betydning og bruk

  1. antakelse som skal beskrive eller forklare et visst forhold
    Eksempel
    • sette fram en ny teori;
    • politiet har mange ulike teorier;
    • teorien om det store smellet
  2. samling av grunnsetninger, lover eller regelmessigheter innenfor tankesystem, vitenskap eller kunst;
    motsatt praksis (1)
    Eksempel
    • mekanisk teori;
    • det kan være vanskelig å forene teori og praksis

Faste uttrykk

  • i teorien
    strengt tatt, i prinsippet
    • avisen er i teorien politisk nøytral

taleskriver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som skriver taler for andre
Eksempel
  • presidenten har mange taleskrivere

tannete, tannet

adjektiv

Betydning og bruk

med (mange) tenner
Eksempel
  • tannete i kanten;
  • et tannete blad

tang 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tǫng

Betydning og bruk

redskap til å gripe, klippe eller klype med
Eksempel
  • behøve mange ulike typer tenger

tallrik

adjektiv

Betydning og bruk

som er mange;
som er sammensatt av et stort antall
Eksempel
  • et tallrikt publikum;
  • en tallrik familie

Nynorskordboka 1070 oppslagsord

mange

adjektiv

Opphav

fleirtal av mang ein

Tyding og bruk

  1. talrike, atskillege, ikkje få
    Døme
    • mange stader;
    • mange gonger;
    • for mange år sidan;
    • mange slag av bær og frukt
  2. brukt som substantiv, særleg om personar
    Døme
    • mange av dei kom ikkje;
    • det er mange som har ferie no

Faste uttrykk

  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
  • mange takk
    brukt for å uttrykkje at ein er svært takksam

mang ein

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr og III ein

Tyding og bruk

  1. ei(n) eller eitt av fleire
    Døme
    • det hende mang ein gong;
    • mang ein dag;
    • vi har hatt mang ei triveleg stund;
    • han har teke mangt eit tungt tak
  2. i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
    Døme
    • mangt og mykje;
    • mangt anna;
    • ha mangt å lære
  3. i fleirtal: talrike, atskillege, ikkje så få
    Døme
    • mange gonger, år;
    • mange andre
    • mykje (1
      • mange pengar;
      • mange takk!
    • substantiv:
      • vi vart mange til bords

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre

tenar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þénari

Tyding og bruk

  1. person tilsett i større hushald for å varte opp herskapet og greie med praktiske gjeremål
    Døme
    • eit herskapeleg hus med mange tenarar;
    • ein trufast tenar for dronninga
  2. i overført tyding: person som følgjer viljen til noko eller nokon
    Døme
    • ein tenar for folket;
    • ein audmjuk tenar for Herren
  3. datamaskin som lagrar og leverer innhald til andre datamaskinar;
    Døme
    • ein tenar med mange prosessorar

tusenbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk etter, latin millepeda av mille ‘1000’ og pes ‘fot’; opphavleg etter gresk

Tyding og bruk

  1. langstrekt leddyr med mange føter, av klassa Diplopoda;
    i fleirtal: klassa Diplopoda
  2. leddyr av klassa Myriapoda;
    i fleirtal: fellesklassa Myriapoda av tusenbein (1) og skolopendrar

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

tantebarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

barn som ein er tante til;
jamfør nevø og niese
Døme
  • ha mange tantebarn

tapar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som taper eller har tapt i spel eller tevling
    Døme
    • taparane spelar om tredjeplassen
  2. person som greier seg dårleg;
    Døme
    • ein tapar i skulen;
    • taparane i samfunnet;
    • kjenne seg som ein tapar
  3. person som tek eit nederlag på ein viss måte
    Døme
    • syne seg som ein dårleg tapar
  4. spelkort som ein må rekne med at motparten tek stikk på
    Døme
    • ha mange taparar på handa

tannløyse

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør -løyse

Tyding og bruk

  1. det å ikkje ha tenner
    Døme
    • mange eldre slit med tannløyse
  2. i overført tyding: det å mangle brodd, vere tannlaus (2)
    Døme
    • eit døme på politisk tannløyse

tannete

adjektiv

Opphav

av tann

Tyding og bruk

med (mange) tenner
Døme
  • tannete i kanten;
  • ein tannete valse