Avansert søk

487 treff

Bokmålsordboka 246 oppslagsord

måtte

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Betydning og bruk

  1. ha tillatelse, anledning eller grunn til;
    kunne, få
    Eksempel
    • om jeg så må si det;
    • må jeg få presentere deg for min kone?
  2. være nødt til eller pliktig til;
    skulle
    Eksempel
    • jeg ville ikke, men jeg måtte;
    • jeg beklager å måtte si det;
    • det må gjøres;
    • det måtte til;
    • jeg må gå nå;
    • huset må bygges om;
    • det må være slik
  3. være mulig, sannsynlig, tenkelig, logisk nødvendig
    Eksempel
    • det må kunne forandres;
    • du må ha drømt det;
    • ingen slipper inn, hvem det så måtte være;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppfordring, påminning eller advarsel: burde (1)
    Eksempel
    • du må se deg for!
    • du må ikke glemme det;
    • du må aldri gjøre det mer
  5. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • måtte du aldri angre!
    • måtte det bare gå godt!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må vite
    kan en tenke, kan du vel skjønne, ser du, selvsagt
    • jeg ble trett, må vite

punge

verb

Opphav

av pung

Faste uttrykk

  • punge ut
    betale
    • hun måtte punge ut 5000 kroner i bot

punge ut

Betydning og bruk

betale;
Se: punge
Eksempel
  • hun måtte punge ut 5000 kroner i bot

ha noe på noen

Betydning og bruk

beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig;
Se: ha,
Eksempel
  • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham

pådra

verb

Faste uttrykk

  • pådra seg
    skaffe seg;
    måtte finne seg i
    • pådra seg en sykdom;
    • dette pådrar seg mye ansvar;
    • hun pådro seg stor gjeld

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    på skrå, på skakke
    • stolpene står på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • alt gikk på tverke
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på

pusse 1

verb

Opphav

av tysk putzen

Betydning og bruk

  1. gjøre ren (og blank);
    rense
    Eksempel
    • pusse vinduer;
    • hun pusser tennene;
    • vi har pusset sølvtøyet;
    • han måtte pusse nesen
  2. stryke puss (1, 3) på mur eller betong

Faste uttrykk

  • pusse opp
    sette i stand
    • det gamle huset ble pusset opp
  • pusse på
    rette eller pynte på
    • språket kunne vært pusset på

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette

stå til rette

Betydning og bruk

stå til ansvar;
Se: rett
Eksempel
  • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger

brennkvikk

adjektiv

Betydning og bruk

umåtelig kvikk (1);
jamfør brenn- (2)
Eksempel
  • en brennkvikk rytter
  • brukt som adverb:
    • han måtte få varmen i seg igjen, og det litt brennkvikt

Nynorskordboka 241 oppslagsord

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

  1. ha løyve, høve eller grunn til;
    kunne, få
    Døme
    • om eg så må seie det;
    • må eg låne pengar av deg?
    • må eg kome inn?
  2. vere nøydd til eller pliktig til;
    skulle
    Døme
    • eg ville ikkje, men eg måtte;
    • alle må levere skattemelding;
    • du må stå opp no;
    • det må gjerast;
    • huset må byggjast om;
    • det er fælt å måtte seie slikt;
    • det må til
  3. vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
    Døme
    • det måtte vere ein draum;
    • du må vere sjuk;
    • ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
    Døme
    • du må sjå deg føre!
    • du må finne deg ein plass;
    • du må ikkje seie slikt!
  5. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • måtte du aldri angre!
    • må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må tru
    må vite
    • det gjekk ikkje fort, må tru;
    • må tru ho kjem?
  • må vite
    kan ein tenkje, kan du vel skjøne, ser du, sjølvsagt
    • eg vart trøytt, må vite

pådra seg

Tyding og bruk

skaffe seg;
måtte finne seg i;
Sjå: pådra
Døme
  • pådra seg sjukdom;
  • ho pådreg seg ansvar;
  • han pådrog seg stor gjeld

pådra, pådrage

pådraga

verb

Faste uttrykk

  • pådra seg
    skaffe seg;
    måtte finne seg i
    • pådra seg sjukdom;
    • ho pådreg seg ansvar;
    • han pådrog seg stor gjeld

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
    Døme
    • han sa at det regna;
    • ho klagar over at prisane er så høge;
    • presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
    • mange meiner at levestandarden er høg nok
  2. innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Døme
    • det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
    • det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
    • politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
  3. innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
    • det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
  4. innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
    Døme
    • det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
    • eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
    • vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
    Døme
    • det gjekk så fort at det kila i magen;
    • han vart så glad at han dansa;
    • dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
  6. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
    Døme
    • eg er glad at vi har felles interesser;
    • konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
  7. brukt i utrop
    Døme
    • at du vågar!
    • at du kunne vere så dum!
    • dei er så fine, at!

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med

bryggje 1, brygge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bryggja; samanheng med bru

Tyding og bruk

  1. kai av treverk;
    Døme
    • hus ved sjøen med bryggje;
    • ho måtte ned på bryggja da båten kom
  2. sjøhus (med bryggje (1, 1) som det står på)
    Døme
    • bryggjene i Trondheim

opposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. det å opponere;
    Døme
    • bli møtt med opposisjon frå dei tilsette;
    • vere i opposisjon til leiinga;
    • doktoranden greidde seg bra mot opposisjonen han fekk;
    • regjeringskoalisjonen sprakk og måtte gå i opposisjon
  2. politisk gruppering, særleg i ei nasjonalforsamling, som står i motsetnad til regjeringa
    Døme
    • ho er leiar for opposisjonen
  3. i astronomi: stode der to himmellekamar står beint motsett kvarandre på himmelen

rase 2

rasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rasa

Tyding og bruk

  1. (gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned;
    rause nedover
    Døme
    • vegen rasa ut;
    • muren rasa saman
  2. i overført tyding: falle kraftig
    Døme
    • folketalet i bygda rasa nedover
  3. fare vilt fram;
    herje, ståke
    Døme
    • rase rundt i bil;
    • stormen rasar
  4. vere sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasande (1)
    Døme
    • rase mot styresmaktene;
    • ho gret og rasa

Faste uttrykk

  • rase frå seg
    herje fælt og så falle til ro
    • ungdomane måtte få rase frå seg;
    • stormen har rasa frå seg

beklagelegvis

adverb

Opphav

av beklage

Tyding og bruk

Døme
  • beklagelegvis måtte vegen stengjast

rase frå seg

Tyding og bruk

herje fælt og så falle til ro;
Sjå: rase
Døme
  • ungdomane måtte få rase frå seg;
  • stormen har rasa frå seg