Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

lute 1

verb

Opphav

norrønt lúta, opprinnelig ‘henge slapt ned’

Betydning og bruk

være bøyd framover;
bøye seg;
Eksempel
  • lute framover;
  • lute seg ut av vinduet;
  • lute med hodet
Artikkelside

lute 2

verb

Opphav

av lut (1

Betydning og bruk

behandle med lut (1;
bløte i lut
Eksempel
  • lute torsk;
  • vi skal lute møblene

Faste uttrykk

  • lute ut
    vanne luten ut av noe som har ligget i lut
Artikkelside

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Betydning og bruk

med rygg og skuldrer som heller framover;
Eksempel
  • hun er blitt svært lut
Artikkelside

helle 2

verb

Opphav

norrønt hella, av hallr ‘skrå, hellende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • helle bensin på tanken;
    • helle ut innholdet på flaska;
    • helle i seg flere flasker øl
  2. Eksempel
    • terrenget heller mot sjøen;
    • veggen heller utover
  3. Eksempel
    • helle seg bakover;
    • helle på hodet
  4. gå mot slutten
    Eksempel
    • sommeren heller;
    • dagen heller mot kveld

Faste uttrykk

  • helle til/mot
    utvikle seg i retning mot;
    ha en tendens mot;
    bevege seg i retning av å foretrekke noe
    • det heller mot seier til det blå laget;
    • jeg heller til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside

lute ut

Betydning og bruk

vanne luten ut av noe som har ligget i lut;
Sjå: lute
Artikkelside

lutetium

substantiv intetkjønn

Uttale

luteˊtium

Opphav

etter navnet Lutetia, romersk navn på Paris

Betydning og bruk

sjeldent metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 71;
kjemisk symbol Lu
Artikkelside

luting 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lute (2
Eksempel
  • vanne ut klippfisk til luting;
  • luting av spisebordet
Artikkelside

luting 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lute (1
Eksempel
  • unngå luting av kroppen
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

lute 1

luta

verb

Opphav

norrønt lúta, opphavleg ‘henge slapt ned’

Tyding og bruk

vere bøygd framover;
bøye seg;
Døme
  • lute med hovudet;
  • lute seg ut av vindauget;
  • bergveggen lutte seg framover
Artikkelside

lute 2

luta

verb

Opphav

av lut (1

Tyding og bruk

behandle med lut (1;
bløyte i lut
Døme
  • lute fisk;
  • dei har luta møblane

Faste uttrykk

  • lute ut
    vatne luta ut av noko som har lege i lut
Artikkelside

lute 3, lùte

luta, lùta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hluta; av lott

Tyding og bruk

  1. skifte i luter (2;
    Døme
    • lute sund ein stokk
  2. Døme
    • lute bort
  3. tildømme ein lut

Faste uttrykk

  • lute seg inn
    krevje sin part av ein fangst eller liknande
  • lute ut
    dele ut i luter
Artikkelside

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Tyding og bruk

med rygg og aksler som hallar framover;
Døme
  • ho er vorten så lut
Artikkelside

luten

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

slute

sluta

verb

Opphav

norrønt slúta

Tyding og bruk

henge ned, vere nedbøygd, lute
Døme
  • greinene på trea sluter av all snøen
Artikkelside

lute ut

Tyding og bruk

dele ut i luter;
Sjå: lute
Artikkelside

lute seg inn

Tyding og bruk

krevje sin part av ein fangst eller liknande;
Sjå: lute
Artikkelside

lute ut

Tyding og bruk

vatne luta ut av noko som har lege i lut;
Sjå: lute
Artikkelside

lutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk lute og fransk luth; frå arabisk al’ud, opphavleg ‘instrument av tre’

Tyding og bruk

strengeinstrument som kan minne litt om ein gitar
Artikkelside
Side 1 av 2