Bokmålsordboka
utluting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utluting | utlutingen | utlutinger | utlutingene |
| hunkjønn | ei/en utluting | utlutinga | ||
Betydning og bruk
uttrekking av løselige stoffer i væske tilsatt lut eller andre løsemidler;
det å lute ut