Avansert søk

119 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

loddrett

adjektiv

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. i samme retning som en loddlinje;
    vinkelrett på en vannrett linje eller flate;
    Eksempel
    • loddrette striper;
    • linjen står loddrett på planet
  2. i overført betydning: direkte (3), blank (4)
    Eksempel
    • det er loddrett løgn
  3. brukt som forsterkende adverb
    Eksempel
    • dumme seg loddrett ut

søyle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. loddrett, frittstående stolpe (1, 1), oftest av rund eller kantete stein, med bærende eller dekorativ funksjon;
    Eksempel
    • taket ble båret av søyler;
    • et romersk tempel med joniske søyler
  2. noe som ligner en søyle (1)
    Eksempel
    • søylene i et diagram;
    • vannet stod opp som en søyle
  3. i overført betydning: viktig del av noe;
    bærende kraft, sentral skikkelse
    Eksempel
    • hun er teaterets søyle

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe

i lodd

Betydning og bruk

Eksempel
  • vinduskarmene er i lodd

spalte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av spalte (2

Betydning og bruk

  1. avlang, smal åpning;
    Eksempel
    • lyset sivet inn gjennom en spalte i taket
  2. loddrett felt av trykt tekst på bok-, avis- eller bladside
    Eksempel
    • et praktverk med tekst i to spalter
  3. liten avdeling i avis avsatt til et bestemt emne eller formål eller til en bestemt skribent
    Eksempel
    • skrive en fast spalte i avisen

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli (ofte) omtalt i pressen

senit

substantiv intetkjønn

Opphav

av arabisk as-samt, opprinnelig ‘veien over hodet’

Betydning og bruk

punkt på himmelen som er loddrett over observasjonsstedet;
motsatt nadir
Eksempel
  • sola står i senit

vertikal 2

adjektiv

Opphav

fra nylatin; av latin vertex ‘virvel, isse’, av vertere ‘vende’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en vertikal akse;
    • vertikale stolper
  2. som gjelder oppstigende ledd i en institusjon, en prosess eller lignende
    Eksempel
    • de vertikale leddene i en produksjonskjede fra råvare til ferdigprodukt
    • brukt som adverb:
      • samarbeide horisontalt og vertikalt

Faste uttrykk

  • vertikal integrasjon/integrering
    det at en aktør eller eier kontrollerer flere (eller alle) ledd i en produksjon (fra råvare til ferdig vare)

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolperse stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstending meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg

vater

substantiv intetkjønn

Opphav

kortform av vaterpass

Betydning og bruk

  1. instrument som viser om en flate er vannrett (2 (eller loddrett (1));
  2. vannrett stilling

Faste uttrykk

  • i vater
    • i vannrett (2 stilling
      • passe på at gulvet blir i vater
    • i (mental) balanse
      • hun følte seg ikke helt i vater
  • ute av vater
    • ikke lenger i vannrett (2 stilling
      • taket er ute av vater
    • i (mental) ubalanse
      • mannen framsto helt ute av vater da ambulansen kom;
      • verden oppleves litt ute av vater for tiden

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Betydning og bruk

  1. faststående stokk, påle
    Eksempel
    • grindstolpe, gjerdestolpe, lyktestolpe, telefonstolpe
    • målstang
      • skuddet gikk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
  2. oppstående stykke, for eksempel distinksjon på uniformslue, søyle i diagram, stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid og lignende
    Eksempel
    • en skjorte med stolpe foran

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    i det uendelige;
    i det vide og det brede
    • saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger

Nynorskordboka 60 oppslagsord

loddrett

adjektiv

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. i same retning som ei loddlinje;
    vinkelrett på ei vassrett linje eller flate;
    Døme
    • loddrette kantar;
    • ei loddrett fjellskjering;
    • linja står loddrett på planet
  2. i overført tyding: direkte (3), blank (4)
    Døme
    • det er loddrett lygn
  3. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • dumme seg loddrett ut

søyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. loddrett, frittståande stolpe (1, 1), oftast av rund eller kantete stein, med berande eller dekorativ funksjon;
    Døme
    • taket kvilte på søyler;
    • eit gresk tempel med doriske søyler
  2. noko som liknar ei søyle (1, 1)
    Døme
    • røyken stod som ei søyle;
    • lage eit diagram med søyler
  3. i overført tyding: viktig del av noko;
    berande kraft, sentral skikkelse
    Døme
    • han er ei søyle i det lokale kulturlivet

standar

substantiv hankjønn

Opphav

av stå (3

Tyding og bruk

  1. oppståande stong eller stake;
    vertikal støtte eller avstivar i trekonstruksjon
  2. loddrett borehol;
    til skilnad frå liggjar (1)

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

spalte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spalte (2

Tyding og bruk

  1. avlang, smal opning;
    Døme
    • lyset kom inn gjennom ei spalte i taket
  2. loddrett kolonne av prenta tekst på avis-, bok- eller bladside
    Døme
    • overskrifta gjekk over fleire spalter
  3. liten del av blad eller avis der einkvan skriv om eit særskilt emne eller der ein særskild medarbeidar skriv
    Døme
    • skrive ei fast spalte i avisa

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli omtalt i avisene

senit

substantiv inkjekjønn

Opphav

av arabisk as-samt, opphavleg ‘vegen over hovudet’

Tyding og bruk

punkt på himmelen som er loddrett over observasjonsstaden;
motsett nadir
Døme
  • sola står i senit

vertikal 2

adjektiv

Opphav

frå nylatin, av latin vertex ‘kvervel, isse’, av vertere ‘vende’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dra ei vertikal linje;
    • vertikale stolpar
  2. som gjeld oppstigande ledd i ein institusjon, ein prosess eller liknande
    Døme
    • vertikale paternalistiske band
    • brukt som adverb:
      • ulike aktørar samarbeidde både horisontalt og vertikalt

Faste uttrykk

  • vertikal integrasjon/integrering
    det at ein aktør eller eigar kontrollerer fleire (eller alle) ledd i ein produksjon (frå råvare til ferdig vare)

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett flate som skil mellom rom;
    loddrett avgrensing av ein bygning utetter
    Døme
    • døra i veggen mellom stova og kjøkkenet;
    • veggene på huset var raudmåla;
    • skodda var tjukk som ein vegg;
    • slikt snakk må ikkje kome utom veggene;
    • renne hovudet mot veggenmøte uovervinnelege hindringar;
    • framlegget er bort i veggene, bort i staur og veggermeiningslaust;
    • sjå bort i femte veggensjå tomt framfor seg
  2. (loddrett) side(flate)
    Døme
    • bukvegg;
    • fjellvegg;
    • sylindervegg

Faste uttrykk

  • møte veggen
    brått gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • setja til veggs
    stogga med overtydande argument
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg

vater

substantiv inkjekjønn

Opphav

kortform av vaterpass

Tyding og bruk

  1. instrument som syner om ei flate er vassrett (2 (eller loddrett (1));
  2. vassrett stilling

Faste uttrykk

  • i vater
    • i vassrett (2 stilling
      • montere taket heilt i vater
    • i (mental) balanse
      • han trong måndagen for å kome seg i vater etter helga
  • ute av vater
    • ikkje lenger i vassrett (2 stilling
      • benken er litt ute av vater
    • i (mental) ubalanse
      • han var heilt ute av vater da kona drog

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Tyding og bruk

  1. (fastståande) stokk;
    påle, tjukk stong
    Døme
    • gjerdestolpe;
    • grindstolpe;
    • lyktestolpe;
    • telefonstolpe;
    • bruke berre impregnerte stolpar
    • målstong
      • skotet gjekk i stolpen og inn
    • loddrett stokk i bindingsverk
      • svalvegger av stavverk med dekorativt utforma stolpar på hjørna
  2. oppståande stykke, til dømes merke i ei uniformslue, søyle i eit diagram, loddrett strekfigur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Døme
    • ei skjorte med stolpe i halsen
  3. (ledd som er ei) måleining i målband brukt på storfe
    Døme
    • ein stolpe er ¹⁄₃₂ av ei alen