Avansert søk

43 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

høst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Betydning og bruk

  1. årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
    Eksempel
    • det har ikke vært mange solskinnsdagene i høst;
    • i fjor høst;
    • til høsten skal hun begynne å studere;
    • neste høst reiser han til Australia
  2. i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller plantet;
    Eksempel
    • en rik høst
  4. i overført betydning: resultat av en bestemt innsats
    Eksempel
    • en rik høst av nye malerier

Faste uttrykk

  • livets høst
    alderdommen

weltschmerz

substantiv hankjønn

Uttale

veˊltsjmærts

Opphav

fra tysk, av Welt ‘verden’ og Schmerz ‘smerte’

Betydning og bruk

romantisk melankoli over verdens og livets utilstrekkelighet;
Eksempel
  • diktet preges av en underliggende weltschmerz

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dra i strid;
    • falle i strid
  2. konflikt, uenighet
    Eksempel
    • yppe til strid
  3. hard styrkeprøve;
    Eksempel
    • bli merket av livets strid
  4. hardt strev;
    jamfør stri (1
    Eksempel
    • det ble en strid for å bli ferdig til fastsatt tid
  5. mangel på samsvar;
    Eksempel
    • utsagnet står i strid med allment godtatt lære

Faste uttrykk

  • stridens eple
    det striden dreier seg om

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • dette tar vi på dypeste alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    som innebærer risiko;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi

tjene

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Betydning og bruk

  1. motta penger for utført arbeid
    Eksempel
    • tjene penger;
    • tjene 200 kr timen;
    • han jobber hardt og tjener godt;
    • jeg tjente bedre i min forrige jobb
  2. være tilsatt;
    ha stilling
    Eksempel
    • tjene som hushjelp;
    • tjene på en gård
  3. stille seg selv til disposisjon;
    vie seg til
    Eksempel
    • tjene fedrelandet;
    • tjene Herren;
    • tjene en god sak
  4. være til hensikt for;
    Eksempel
    • foreningen tjener sosiale formål;
    • loven tjener naturens interesser

Faste uttrykk

  • se seg tjent med
    se fordelen av
    • de ser seg tjent med dagens løsning
  • tjene fett
    få stor avkastning
    • tjene fett på boligsalget
  • tjene inn
    få inn tilsvarende pengesum som en har tapt eller brukt på å kjøpe noe
    • investeringene var tjent inn etter omtrent et år
  • tjene på
    1. ha pengemessig gevinst av
      • tjene på aksjene sine
    2. ha fordel av
      • partiet vil tjene på å være mer synlige
  • tjene seg opp
    samle opp penger
    • tjene seg opp noen kroner før ferien
  • tjene seg rik på
    få en stor formue ved hjelp av
    • tjene seg rik på aksjer;
    • tjene seg søkkrik på gründervirksomhet
  • tjene som
    fungere som
    • en stein fikk tjene som bord;
    • storesøsteren tjener som eksempel for sine søsken
  • tjene til
    ha som hensikt, være godt for
    • uenigheten tjener bare til å gjøre dem ulykkelige;
    • hva skal det tjene til?
  • tjene til livets opphold
    forsørge seg
    • slite med å tjene til livets opphold;
    • mange tjener til livets opphold på sjøen
  • være tjent med
    ha nytte av
    • være tjent med mer fritid;
    • laget er nok best tjent med å ta noen dagers hvile

vånde 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt vandi ‘vanskelighet’

Betydning og bruk

sterk engstelse;
sorg, kval
Eksempel
  • jamre i vånde;
  • livets ve og vånde

romfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tilreisende romer (2 som oppholder seg midlertidig i Norge eller andre europeiske land for å tjene til livets opphold;
til forskjell fra norske romer (2 og romanifolk

tjene til livets opphold

Betydning og bruk

forsørge seg;
Se: tjene
Eksempel
  • slite med å tjene til livets opphold;
  • mange tjener til livets opphold på sjøen

ernære seg

Betydning og bruk

  1. skaffe seg føde (1
    Eksempel
    • gnagere ernærer seg av plantekost
  2. tjene til livets opphold
    Eksempel
    • ernære seg som snekker;
    • ernære seg ved å synge på gata

selververvende, sjølervervende

adjektiv

Betydning og bruk

som selv tjener til livets opphold;
Eksempel
  • ha voksne, selververvende barn

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tene til livets opphald

Tyding og bruk

forsørgje seg;
Sjå: tene
Døme
  • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
  • tene til livets opphald i helsetenesta

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året;
    • eg tente meir som advokat enn som forskar
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    1. ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    2. ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    1. gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    2. vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli, gjennom lågtysk schole; frå gresk skhole ‘fritid nytta til lærd verksemd’

Tyding og bruk

  1. institusjon som driv regelbunden opplæring og undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • ho arbeidde i skulen;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning som er innretta til å drive undervisning i;
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins eller retning innanfor eit område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • framveksten av ein ny skule innanfor historiefaget
  5. livsrøynsler som utviklar og formar ein person
    Døme
    • arbeidet som nattevakt vart ein god skule;
    • dei hadde gått i ein hard skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    prega av gammaldags tankegang
    • han var bonde av den gamle skulen
  • danne skule
    bli føredøme eller modell for ei ny retning (innan kunst, musikk, vitskap eller liknande)
  • halde skule
    gje undervisning
  • livets skule
    røynsler i livet som er med på å utvikle og forme ein
  • ta nokon i skule
    kritisere nokon og seie kva som er rett og gale;
    irettesetje

sommar, sumar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sumar

Tyding og bruk

  1. varmaste og lysaste tid av året;
    årstid mellom vår og haust (som i Noreg femner om månadene juni, juli og august)
    Døme
    • ein sommar med godt vêr;
    • neste sommar;
    • det var sol og sommar;
    • dei skal gifte seg til sommaren
  2. brukt for å oppgje alder: år (3, 2)
    Døme
    • ho var 17 somrar
  3. i overført tyding: blømingstid (2)
    Døme
    • livets sommar
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg høgare enn 10 °C

Faste uttrykk

  • i sommar
    sommaren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
  • sommar som vinter
    heile året
    • turtilhøva er gode her, sommar som vinter
  • sommars dag
    når det er sommar

løyndom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør løyne (2 og løynd (1

Tyding og bruk

  1. det at noko er løynt;
  2. noko som er eller bør vere løynt;
    fortruleg opplysning;
    Døme
    • fortelje nokon ein løyndom;
    • halde på ein løyndom;
    • ha løyndomar for nokon
  3. eigenleg innhald eller vesen;
    eigenleg årsak
    Døme
    • livets løyndomar;
    • løyndomen med god helse er rett kosthald

Faste uttrykk

  • i løyndom
    i smug, i skjul;
    hemmeleg;
    i løynd
  • offentleg løyndom
    noko som er allment kjent, utan at det er kunngjort

liv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt líf; samanheng med leve (2

Tyding og bruk

  1. det å leve;
    levande tilstand, eksistens, tilvære
    Døme
    • halde liv i noko;
    • redde livet;
    • risikere liv og lemer;
    • ta livet av nokon;
    • ta sitt eige liv;
    • kjempe for livet;
    • ta livet med ro;
    • bøte med livet;
    • det står om livet;
    • det gjeld livet;
    • det er livet om å gjere;
    • livet går vidare;
    • er det liv på Mars?
  2. livleg rørsle eller verksemd;
    livskraft, energi, iver
    Døme
    • eit yrande liv;
    • det var liv og røre på torget;
    • det er så mykje liv i kattungane;
    • etter ein kvil kom det liv i dei att;
    • skildringa var full av liv
  3. Døme
    • eit langt liv;
    • bu på same plassen heile livet;
    • det er det beste eg har smakt i mitt liv!
  4. måte å leve på;
    livsform
    Døme
    • eit roleg liv;
    • leve sitt eige liv;
    • eit liv i fattigdom;
    • livet i gamle dagar;
    • livet på moen
  5. område for menneskeleg verksemd
    Døme
    • det praktiske livet
  6. moro, leven
    Døme
    • er det noko liv i byen?
  7. noko som lever;
    levande skapning
    Døme
    • det var ikkje eit liv å sjå
  8. tenkt tilvære etter døden
    Døme
    • ha von om eit æveleg liv;
    • i det neste livet
  9. kropp
    Døme
    • få ein skrekk i livet;
    • har du ingen kjensler i livet?
  10. (nedre del av) overkropp;
    Døme
    • vere lang i livet;
    • smal om livet;
    • ta nokon rundt livet;
    • buksa er vid i livet
  11. mage, buk
    Døme
    • få litt mat i livet
  12. Døme
    • barnet i mors liv
  13. (ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen;
    livstykke på klesplagg
    Døme
    • bunaden har svart stakk og raudt liv

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikkje
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • det evige livet
    livet etter døden
    • tru på Gud og det evige livet
  • gå på livet laus
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha rett til å eksistere
  • ha ni liv
    opphavleg om kattar: vere seigliva
  • halde frå livet
    halde (nokon) på avstand
  • i levande live
    1. i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    2. i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • i live
    levande, verksam, i funksjon
    • halde seg i live;
    • ho vart funnen i live
  • ikkje eige skam i livet
    ikkje ha skamkjensle for noko
  • kjenne liv
    merke at fosteret rører på seg
  • kome nærmare inn på livet
    bli betre kjend med
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livleg verksemd;
    høg aktivitetet
    • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
    • det er liv og røre på stranda
  • livs levande
    tydeleg i live;
    lys levande
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    omkome, døy (i ulykke eller liknande)
  • setje til livs
    ete og drikke;
    fortære
  • setje ut i livet
    realisere ein plan;
    setje i verk
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    1. vere fare for at nokon kan døy
      • det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
    2. vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
      • det synest å stå om livet for fiskerinæringane
  • stå til liv
    gå (nokolunde) bra
  • til live
    til ein aktiv og levande tilstand
    • vekkja verkstaden til live att;
    • aksjonen vakna til live;
    • la draumen kome til live
  • vere liv laga
    vere levedyktig;
    ha ei framtid;
    vere liv lage
    • verksemda er liv laga
  • vere ute på livet
    feste, rangle
  • vilje til livs
    1. ynskje eller prøve å ta livet av
      • han hadde mange fiendar som ville han til livs
    2. få slutt på
      • det er sterke krefter som vil samvirket til livs

haust

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Tyding og bruk

  1. årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
    Døme
    • det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten;
    • neste haust blir nok vêret betre;
    • i fjor haust flytta dei til byen;
    • til hausten skal han byrje å studere
  2. i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller planta;
    Døme
    • ein god haust
  4. i overført tyding: resultat av ein bestemt innsats

Faste uttrykk