Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

lingua franca

substantiv intetkjønn

Uttale

linˊgva franˊgka

Opphav

fra italiensk, opprinnelig ‘frankisk språk’

Betydning og bruk

  1. blandingsspråk som oppstod i korsfarertiden, brukt omkring Middelhavet
  2. språk brukt i kommunikasjon mellom personer som ikke har felles morsmål, for eksempel fransk som diplomatspråk

kreolspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som har utviklet seg fra et pidginspråk, og som har blitt morsmål for en gruppe mennesker;
Eksempel
  • det franskbaserte kreolspråket i Haiti

kreolsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av kreolsk (2

Betydning og bruk

språk som har utviklet seg fra et pidginspråk, og som har blitt morsmål for en gruppe mennesker;

lingo

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør lingua franca

Betydning og bruk

særspråk brukt av en bestemt gruppe mennesker eller innenfor et bestemt emne, fag eller lignende;

koiné, koine

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. gresk administrasjonsspråk i hellenistisk tid, delvis også brukt i litteratur og dannet tale
    Eksempel
    • Det nye testamentet ble skrevet på koiné
  2. fellesspråk, fellesdialekt;

Nynorskordboka 5 oppslagsord

lingua franca

substantiv inkjekjønn

Uttale

linˊgva franˊgka

Opphav

frå italiensk, opphavleg ‘frankisk språk’

Tyding og bruk

  1. blandingsspråk som oppstod i krossferdtida, brukt kring det indre Middelhavet
  2. språk brukt i kommunikasjon mellom menneske som ikkje har sams morsmål, til dømes fransk som diplomatspråk

kreolspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som har utvikla seg frå eit pidginspråk, og som har vorte morsmål for ei gruppe menneske; jamfør lingua franca og pidgin;
Døme
  • kreolspråka i Vestindia;
  • mange kreolspråk har ord av germansk og romansk opphav

kreolsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av kreolsk (2

Tyding og bruk

språk som har utvikla seg frå eit pidginspråk, og som har vorte morsmål for ei gruppe menneske;

lingo

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør lingua franca

Tyding og bruk

særspråk brukt av ei bestemt gruppe menneske eller innanfor eit bestemt emne, fag eller liknande;

koiné, koine

substantiv hankjønn

Uttale

kå-ineˊ

Opphav

av gresk ‘felles’

Tyding og bruk

  1. gresk administrasjonsspråk i hellenistisk tid, delvis også brukt i litteratur og danna tale
    Døme
    • Det nye testamentet vart skrive på koiné
  2. fellesspråk, fellesdialekt;