Bokmålsordboka
koiné, koine
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en koine | koineen | koineer | koineene |
| en koiné | |||
| koinéen | koinéer | koinéene | |
Betydning og bruk
- gresk administrasjonsspråk i hellenistisk tid, delvis også brukt i litteratur og dannet tale
Eksempel
- Det nye testamentet ble skrevet på koiné
- fellesspråk, fellesdialekt;jamfør lingua franca (2)