Bokmålsordboka
særspråk
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et særspråk | særspråket | særspråk | særspråkasærspråkene |
Betydning og bruk
variant av et språk som blir brukt av personer med visse trekk felles, for eksempel yrke, alder, kjønn;
til forskjell fra allmennspråk