Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
164 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

lette 2

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Betydning og bruk

  1. gjøre lettere;
    gjøre mindre vanskelig
    Eksempel
    • lette en byrde;
    • det vil lette arbeidet;
    • lette adgangen til høyere utdanning
  2. frigjøre (fra plager og bekymringer);
    gjøre mindre trykkende, lindre, mildne
    Eksempel
    • lette trykket i beholderen;
    • jeg skulle ønske jeg kunne lette sorgen for deg;
    • kjenne seg lettet over noe
  3. Eksempel
    • de lettet ham for både kort og kontanter
  4. løfte litt;
    heve (seg)
    Eksempel
    • lette på skapet for å kikke under;
    • lette på lokket;
    • fuglene lettet;
    • det er på tide at vi letter på oss og går hjem
  5. Eksempel
    • tåka lettet;
    • det ser ut til at det letter opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjertet
    fortelle noe som har tynget en, slik at en får det bedre
    • jeg trenger å få lettet hjertet mitt
  • lette samvittigheten
    innrømme noe som har gitt en dårlig samvittighet, slik at en føler seg bedre
  • puste lettet ut
    kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget
Artikkelside

lette 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt létti; jamfør lette (2

Betydning og bruk

  1. det at noe blir gjort lettere;
    Eksempel
    • en stor lette i arbeidet
  2. Eksempel
    • en lette i været
Artikkelside

lete, leite 3

verb

Opphav

norrønt leita, av líta ‘se, skue’

Betydning og bruk

søke, prøve å finne;
se etter noe
Eksempel
  • lete etter nøklene;
  • lete etter ordene;
  • vi har lett overalt;
  • maken til jente skal en lete lenge etter;
  • lete opp et godt bærsted;
  • politiet leter etter en savnet person;
  • de lette lenge før de fant rett sted;
  • lete fram gamle fotografier;
  • lete seg fram til riktig husnummer
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær;
    • legg de letteste gjenstandene øverst
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette skritt
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside

lett på tå

Betydning og bruk

med lette skritt;
Se: lett, tå
Eksempel
  • han listet seg lett på på ut av rommet for å ikke vekke noen
Artikkelside

støvhinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tynt lag av støv oppå noe
Eksempel
  • tørke vekk den lette støvhinnen over bøkene
Artikkelside

støv

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk stof

Betydning og bruk

  1. små, lette fnugg;
    Eksempel
    • tørke støv;
    • divanen står bare og samler støv;
    • langs grusveier blir det mye støv
  2. fint pulver eller fine partikler

Faste uttrykk

  • blåse støvet av
    ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • riste støvet av sine føtter
    bryte opp og forlate noe
    • jeg vil riste byens støv av mine føtter og ligge på en sandstrand
  • støvets år
    den høye alderdom
Artikkelside

lempning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

lempelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en lempning i bestemmelsene
Artikkelside

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    2. få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

komme på vingene

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 80 oppslagsord

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside

lette 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt létti; jamfør lette (3

Tyding og bruk

  1. det at noko blir gjort lettare;
    Døme
    • ein stor lette i arbeidet;
    • det var ein lette at det var over
  2. Døme
    • ein lette i vêret
Artikkelside

lette 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lett

Tyding og bruk

liten rus

Faste uttrykk

Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure;
    • velje den lettaste vegen
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette steg
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside

lett på tå

Tyding og bruk

med lette steg;
Sjå: lett, tå
Døme
  • ho lista seg lett på tå bort til senga
Artikkelside

vike 2, vikje 1

vika, vikja

verb

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. føre til sides
    Døme
    • vike hesten
  2. bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa;
Artikkelside

tå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tá

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå for ikkje å uroe
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå på tærne for nokon
    vere forsiktig for ikkje å irritere nokon
  • lett på tå
    med lette steg
  • på tå hev
    1. på tærne
      • stå på tå hev
    2. i skjerpa, vaken tilstand
      • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø nokon på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane til nokon;
    støyte, fornærme, krenkje eller plage nokon
Artikkelside

støv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk stof

Tyding og bruk

  1. små, lette fjom;
    Døme
    • tørke støv;
    • langs grusvegane blir det mykje støv;
    • ha ei finstove som berre står og samlar støv
  2. fint pulver eller fine partiklar

Faste uttrykk

  • blåse støvet av
    ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • i alders støv
    i alderdomen
  • riste støvet av føtene sine
    bryte opp og forlate noko
    • eg rista støvet frå heimstaden av føtene mine og flytta til Trondheim
Artikkelside

valsetakt

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av vals (1

Tyding og bruk

¾ takt med eitt tungt og to lette taktslag
Døme
  • musikk i valsetakt
Artikkelside

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, i tyding 5 norrønt vængi; jamfør ving

Tyding og bruk

  1. kroppsdel til å flyge med hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene;
    • ørna har store venger;
    • fuglen falda ut vengene;
    • ha ein brekt veng
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ein propell;
    • ein skrue med venger
  3. i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vengefrukt
  4. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  5. kahytt akterut på fartøy
    Døme
    • ei stor jekt med romsleg veng

Faste uttrykk

  • få luft under vengene
    1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
    2. få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengene da ho flytta heimanfrå
  • gje nokon venger
    gje nokon stor sjølvtillit
    • publikum gav bandet venger
  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside