Avansert søk

875 treff

Bokmålsordboka 419 oppslagsord

kvinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kvinna

Betydning og bruk

  1. voksen person av hunkjønn;
    Eksempel
    • utvikle seg fra jente til kvinne;
    • den gamle kvinnen;
    • flere kvinner enn menn;
    • de unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en kvinne med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon

kvinnebryst

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bryst (1 til en kvinne

ukvinnelig

adjektiv

Betydning og bruk

som er lite kvinnelig;
som mangler de egenskapene som en tradisjonelt venter hos en kvinne;
jamfør umandig
Eksempel
  • det ble regnet som ukvinnelig å drive med boksing

tilbe

verb

Opphav

etter tysk anbeten

Betydning og bruk

  1. vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen;
    Eksempel
    • tilbe hellige steiner;
    • de sang lovsanger og tilbad Gud
  2. i overført betydning: se veldig opp til;
    være sterkt forelsket i
    Eksempel
    • tilbe en kvinne

vagina

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘slire, belg’

Betydning og bruk

gang mellom de ytre kjønnsorganene og livmoren hos kvinne eller hunndyr;

våkekone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

vakekone

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av våke

Betydning og bruk

om eldre forhold: kvinne som har som jobb å våke over syke eller døende (om natta)

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

  1. ubehagelig, plagsom, skadelig;
    jamfør vondt
    Eksempel
    • en vond lukt;
    • ha vond samvittighet;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ha stadig vondere i beina;
    • et av de vondeste minnene jeg har
    • brukt som adverb:
      • smake vondt;
      • au, det gjør vondt;
      • det er ikke vondt ment
  2. vanskelig, innviklet, problematisk
    Eksempel
    • de er i en vond situasjon
  3. sint
    Eksempel
    • være vond på noen
  4. ondskapsfull, ond
    Eksempel
    • en farlig og vond kvinne
    • brukt som substantiv:
      • kampen mellom det gode og det vonde
  5. brukt som substantiv: trolldom
    Eksempel
    • sette vondt på folk

Faste uttrykk

  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gammel vane er vond å vende
    det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
  • gjøre vondt verre
    gjøre noe negativt enda dårligere
  • ha vondt av
    synes synd på
  • ha vondt for
    ha problemer med
    • jeg har vondt for å tro det
  • ta det vonde med det gode
    gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon

bonusmamma

substantiv hankjønn

Opphav

av bonus-

Betydning og bruk

kvinne som ikke er biologisk eller juridisk mor til et barn, men lever sammen med en av barnets foreldre;

på vei

Betydning og bruk

Se: vei
  1. på tur til;
    på reise til
    Eksempel
    • hvor er du på vei?
    • hun er på vei til India
  2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
    Eksempel
    • de er på vei til å skilles;
    • han var akkurat på vei til å ringe deg;
    • hun er på vei til å bli frisk
  3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
    Eksempel
    • hun er sju måneder på vei;
    • hvor langt er du på vei?

tøyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk toite, tote, trolig samme opprinnelse som tøtte

Betydning og bruk

nedsettende betegnelse for kvinne som flørter med mange ulike personer;
kvinne som ofte bytter romantisk partner;

Nynorskordboka 456 oppslagsord

kvinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvinna

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hokjønn;
    Døme
    • utvikle seg frå jente til kvinne;
    • den 20 år gamle kvinna;
    • fleire kvinner enn menn;
    • dei unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ei kvinne med omsyn til verv, tilhøyrsle eller liknande

Faste uttrykk

  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon

kvine

kvina

verb

Opphav

norrønt hvína

Tyding og bruk

  1. gje ein høg, skjerande, pipande lyd
    Døme
    • kvine av fryd;
    • kulene kvein om øyra
  2. tale med høg, pipande røyst
    Døme
    • kvine når ein snakkar

Faste uttrykk

  • gå så det kvin
    gå svært godt
    • salet går så det kvin

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

madam

substantiv hokjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

same opphav som madame

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (brukt i tiltale til) gift kvinne, særleg av borgarskapet og den lågare embetsstanden;
    jamfør frue og fru
    Døme
    • madam Larsen
  2. brukt skjemtande om kvinneleg ektefelle eller sambuar
    Døme
    • Nils og madammen drog på bytur

kvinnebryst

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvart av dei to brysta til ei kvinne

foreiningskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som er aktiv i ei foreining (2

ukvinneleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er lite kvinneleg;
som manglar dei eigenskapane som ein tradisjonelt ventar hos ei kvinne;
jamfør umandig
Døme
  • dei meinte ho hadde så ukvinneleg gonge

tusse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i folketrua: underjordisk vesen av hokjønn;
    kvinneleg tuss (1);
  2. kvinneleg tuss (3);
    toskete kvinne

tilbe, tilbede

tilbeda

verb
kløyvd infinitiv: tilbeda

Opphav

etter tysk anbeten

Tyding og bruk

  1. vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) ein gud eller eit guddomleg vesen;
    Døme
    • tilbe heilage steinar;
    • dei takka og tilbad Gud
  2. i overført tyding: sjå veldig opp til;
    vere svært forelska i
    Døme
    • tilbe ei kvinne

frøkenstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ugift kvinne