Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kval 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvǫl; beslektet med kvalme og kvele

Betydning og bruk

Eksempel
  • lide helvetes kvaler;
  • valgets kval

hval, kval 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvalr

Betydning og bruk

  1. i flertall: pattedyr i ordenen Cetacea som lever i havet
  2. dyr av ordenen hvaler
    Eksempel
    • fange hval

Faste uttrykk

  • puste som en hval
    puste tungt og hivende;
    puste og pese

valg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt val; av velge

Betydning og bruk

  1. det å foretrekke noe framfor noe annet;
    det å velge
    Eksempel
    • gjøre et klokt valg;
    • stå foran, treffe et valg;
    • valgets kval(er);
    • valget falt på meg
    • mulighet til å velge
      • gjøre noe av fritt valg, etter eget valg;
      • ikke ha noe valg
  2. avstemning for å peke ut personer til verv, stillinger eller lignende
    Eksempel
    • kommunevalg, stortingsvalg;
    • valg av nytt styre;
    • stille (seg) til valg;
    • vinne, tape valget;
    • gjøre et godt valgfå mange stemmer

Faste uttrykk

  • ta imot valg
    la seg velge
  • være på valg
    måtte gjenvelges for å kunne fortsette i et verv eller lignende

sjelekval

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kval (1

Betydning og bruk

sterk indre uro;

kvalfull

adjektiv

Opphav

av kval (1

Betydning og bruk

full av kvaler (1;
pinefull
Eksempel
  • et kvalfullt sjelsliv

kvalm 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kval (1

Betydning og bruk

uro, bråk, oppstyr
Eksempel
  • folk som lager kvalm på utesteder

vånde 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt vandi ‘vanskelighet’

Betydning og bruk

foreldet: sterk engstelse, sorg, kval
Eksempel
  • jamre i vånde;
  • livets ve og vånde

samvittighetskval

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kval (1

Betydning og bruk

anger eller uro som følger med dårlig samvittighet;

tantaluskval

substantiv hankjønn

Opphav

etter den greske sagnskikkelsen Tantalos, som til straff ikke kunne drikke av elva som han var lenket til for evighet, eller spise av fruktene som hang like over hodet hans

Betydning og bruk

særlig i flertall: kval (1 som en lider når en er nær ved å lykkes, men blir skuffet om og om igjen

Nynorskordboka 31 oppslagsord

kval 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvalr

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: pattedyr i ordenen Cetacea som lever i havet
  2. dyr av ordenen kvalar (1
    Døme
    • fange kval

Faste uttrykk

  • puste som ein kval
    puste tungt;
    puste og pese

kval 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvǫl; samanheng med kvalme og kvele

Tyding og bruk

Døme
  • lide dei verste kvalar

okse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt oxi, uxi

Tyding og bruk

  1. hanndyr av storfe;
    Døme
    • dei har tre kyr og ein okse
  2. Døme
    • ete okse og svin
  3. hanndyr av elg eller rein
  4. hanndyr av kval
  5. dyr av oksefamilien
  6. hinder i sprangriding
    Døme
    • få hesten til å hoppe over ein okse

Faste uttrykk

  • sterk som ein okse
    svært sterk

åte 1

substantiv hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt áta, av ete ‘ete’

Tyding og bruk

  1. det å ete;
  2. lokkemat for rovdyr eller fisk
    Døme
    • leggje ut åte;
    • han skaut reven på åta
  3. dyreplankton eller fiskeyngel som er næringsemne for fisk og kval
  4. stim av fisk
    Døme
    • ei åte med sild
  5. Døme
    • kaste åte på snøen der han ligg tjukk

sjeldsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

fenomen som ein ikkje opplever ofte
Døme
  • kval er framleis eit sjeldsyn;
  • ho er eit sjeldsyn i norsk lyrikk

sjelekval

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kval (2

Tyding og bruk

sterk indre uro;

malle

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk mall, omlaga av wal ‘kval’

Tyding og bruk

fisk i ordenen mallefiskar som lever i ferskvatn, særleg talrike i Sør-Amerika og Sør-Asia;
Silurus glanis

bardekval

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kval i underordenen Mystacoceti som manglar tenner og i staden har bardar (2 i overkjeven;
til skilnad frå tannkval

luffe

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med lóve (1

Tyding og bruk

brei, flat framlem hos visse virveldyr, som kval, pingvin og sel;

ukvild 1, ukvill 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med kval (2 og kvele

Tyding og bruk

vanskeleg og veglaust lende;
urydda mark, ulende, ukvilde
Døme
  • prøve å ta seg fram i ukvilda