Artikkelside

Bokmålsordboka

kvalm 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kvalmkvalmenkvalmerkvalmene

Opphav

fra lavtysk; beslektet med kval (1

Betydning og bruk

uro, bråk, oppstyr
Eksempel
  • folk som lager kvalm på utesteder