Bokmålsordboka
kvalme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kvalme | kvalmen | kvalmer | kvalmene |
Opphav
samme opprinnelse som kvalm (1Betydning og bruk
ubehagsfølelse (som) når en må kaste opp
Eksempel
- få en omgangssyke med kvalme og oppkast